Skravletråd 2012

[-Englefjes-]

Tissebleier trenger man ikke skifte med mindre de har tisset gjennom. Vi har en stortisser, og bruker kjempestor bleie på natta bare for å slippe skiftet. Om jeg må skifte tissebleie på natta gjør jeg det veldig kjapt.

[tr.heimspia83]

Tissebleier trenger man ikke skifte med mindre de har tisset gjennom. Vi har en stortisser, og bruker kjempestor bleie på natta bare for å slippe skiftet. Om jeg må skifte tissebleie på natta gjør jeg det veldig kjapt.

Hvilken bleie bruker du på han ?

[-Englefjes-]

Hvilken bleie bruker du på han ?

Vi har prøvd mange forskjellige typer, siden han tisser gjennom det meste. På dagtid bruker vi Coop Mega sine maxi-bleier, men på natta ser det ut til at Pampers Baby Dry i str 5 (11-25 kg tror jeg) passer best. Han er vel nesten 9 kg nå.

Problemet vårt er at det lekker på sidene siden han stort sett sover på siden.

[Soon]

Hadde vi ikke samsovet, så tror jeg det hadde blitt mye (og da mener jeg mye) mindre søvn på oss. Vi har hittil aldri hatt en eneste våkenatt, og det tror jeg vi kan takke samsovingen for.

Signerer

Endret 27. januar 2013 av Soon

[ablaze]

Uff, føler med deg tr.heimspia. Det er ikke akkurat morgen kl 01.30 :sleeping:

Vi skifter aldri bleie på natta, gjorde det bare helt i starten. Det fungerer veldig fint her. Men nå har vi ei lita som "aldri" bæsjer heller da. Det går 3-5 dager mellom hver gang, og aldri på natta....

Har litt soveutfordringer her også nå. Jeg trodde at vi var igang med økedøgn igjen tidlig i uka, for snuppa våkna ca en gang i timen, og skulle sovne med puppen. Så det blei mye bæring fram og tilbake mellom hennes og vår seng. Men, hele uka har fortsatt sånn, og nå er jeg lei Har hatt henne i vår seng mer nå, for å kunne sove litt mer selv, og hun sover iblant også lengre strekk om gangen i vår seng. Men nå begynner jeg å lure på hvor lenge dette skal fortsette, for det har vært sånn i 5-6 netter nå, og ikke sover hun mer på dagen heller (noen få halvtimes-dupper). En positiv utvikling har vært at jeg har lagt henne ca kl 21 i det siste, og fått meg 1-2 timer alenetid på kvelden, og det er helt nydelig (jeg har jo aldri alenetid når hun ikke sover på dagen omtrent), og i går kveld sovna hun faktisk kl 20 for natta. Jeg burde absolutt ha lagt meg like etter henne kjenner jeg nå

Jeg måtte begynne å gi MME i tillegg til å fullamme da jeg ikke hadde nok melk. Kanskje det kan hjelpe..?

[honning]

Ablaze: mulig det er løsninga. Jeg har ikke tenkt tanken engang siden jeg ikke føler at hun suger til det er helt tomt normalt sett, men jeg er jo ikke sikker på når det er tomt heller da. Ga henne 3-4 skjeer grøt/velling før puppen nå i kveld, og kan prøve med litt mme i morgen. Hun nekter å ta flaske, men har googla litt og sett at flere flaskenektere begynner med tutekopp når de er rundt 4-5 måneder. Jeg syns det virker tidlig med tutekopp alt nå, men det er verdt et forsøk

Om hun ikke får i seg nok mat, vil jeg gjøre et forsøk på å innføre fast føde litt "kjapt", og prøve å unngå mme mest mulig, for det er jo ekstra styr med både pupp, mme og snart litt vanlig mat.. Vi får prøve oss litt fram

[Soon]

Enig med deg honning, at det sikkert er like lurt å styre unna mme, og heller øke med fast føde i tillegg til pupp

[Ciara]

Vi har fått greit med rutiner nå, og som med forrige barn har de blitt framtvunget av seg selv.

Jeg har begge gangene elsket den nyfødte fasen hvor man kan ha dem oppe til jeg selv legger meg, og se DVD-maraton eller whatever mens man ammer eller barnet sover. Så det var med et visst vemod jeg innså at lillebror måtte legges tidligere da han begynte å bli for rastløs og utilpass om kvelden.

Så jeg startet å legge ham klokka åtte, og da satt jeg i mørket på soverommet og ammet, la ham i sengen sin og så om han roet seg. Begynte han å gråte tok jeg ham opp og ammet igjen og la ham ned. Om og om igjen til han sloknet. Jeg misliker at barn skal gråte seg i søvn. De to første ukene brukte jeg to timer på å legge ham. Ekstremt kjedelig å sitte der i mørket. Men så var vi i rytme, og nå er legging lett som bare det.

Med to barn er leggetid et vell av oppgaver, men veldig koselig også, heldigvis Vi har faste oppgaver, mannen og jeg, stort sett. Jeg ammer lillebror mens storebror og pappa sitter på kjøkkenet og spiser kveldsmat. Så tar mannen min kveldsstellet av storebror, så leser jeg og legger storebror mens mannen tar kveldsstellet på lillebror. Det tar litt tid å lese og synge for storebror, så mannen rekker gjerne å ha lillebror i bæresjal en stund før jeg er klar til å legge ham. Da får jeg en særdeles døsig og medgjørlig lillebror i fanget for en siste amming. Og så er han bare å legge rett i senga og gå ut.

Jeg har veldig god erfaring med den såkalte opp/ned-metoden - dvs ta opp barnet med en gang det gråter, og legge det ned med en gang det har roet seg skikkelig. Så lenge lillebror er rolig i senga går jeg ut, jeg venter ikke inne til han sovner. Jeg vil at han skal lære at det er trygt å sove selv om han er alene i rommet, men selvfølgelig også at mamma kommer med en gang han vil ha meg der. Det kan selvfølgelig hende at jeg har over gjennomsnittlig enkle barn når det gjelder nattesøvn, men enn så lenge velger jeg å tro at metoden funker

På tre måneders-kontrollen snakket helsesøster om at man måtte lære barnet hvem som bestemmer, og jeg sa "ja ha" og tenkte mitt. Jeg gidder ikke å diskutere med helsesøstre av den gamle skolen, for de kan man aldri klare å overbevise uansett. Og hun vil heller aldri klare å overbevise meg om at det er greit å la barn skrike. Hennes oppfatning var at det var håpløst av meg å sitte to timer i mørket i starten. Mens jeg mener at man ikke kan forvente at små babyer skal bli tvunget inn i en ny rutine raskt, det tar tid for dem også å venne seg til forandringer.

Ellers er jeg også fan av samsoving. Dette er det også mange som har likt å advare meg mot, men etter min erfaring har det begrenset seg selv. I starten ville babyene mine sove med meg, og jeg ville ha dem der. Etterhvert begynte vi alle å sove dårligere og hadde best av å ligge i våre egne senger. Nå som lillebror er fire måneder samsover vi stort sett bare på morgenkvisten - fra fem og utover sover han lettere, og da kan jeg velge mellom å ha ham i sengen min eller å våkne hvert kvarter. Jeg velger det første Akkurat sånn var forresten storebror også.

Ellers har lillebror for to uker siden veltet sin første middagstallerken. Det er rart det der, hvordan man henger etter sine egne barn, også når det er barn nummer to (er det bare meg, kanskje?). Jeg har lillebror ofte på fanget når vi spiser, og jeg har tenkt at han ikke klarer å ta tallerkenen. Men der, ja! Plutselig klasker en liten neve bestemt på tallerkenkanten og røsker den til seg så potetene spretter

[Soon]

Syns du er kjempeflink jeg, Ciara - høres helt supert ut slik du har gjort det

Og jeg er så enig så enig; barn skal ikke skrike seg i søvn!!

Snuppa her og liker å røske litt i tallerkenen min hvis hun sitter på fanget og jeg spiser

[Ciara]

Takk, Soon

Jeg har stort sett respekt for at man kan ha forskjellige metoder for forskjellige barn. Men å skrike seg i søvn synes jeg babyer skal få slippe. Men ingen regel uten unntak! En venninne av meg kjørte et mildt Ferber-opplegg med sin sønn etter å ha prøvd virkelig alt annet i flere måneder uten å få det til fungere. Da forstår jeg faktisk at man kan bli tvunget til det. Men hun hadde virkelig forsøkt alt og det gikk på stumpene løs i familien.

Noen som har sett Little Britain? Babyer er litt Andy. Jeg løfter kaffekoppen til munnen og ser at babyen tenker: "Want that one!"

[Soon]

Hahaha - ELSKER little Britain

[Gjest Clafoutis]

Jeg er helt enig i at barn ikke skal gråte seg i søvn. Men gutten vår sovner omtrent aldri uten å gråte først fordi han blir sint hver gang han blir lagt ned (og han blir sint når han blir puttet i bæresjalet, bysset i armene o.l.)

Vi, eller spesielt jeg, har vært veldig fortvilt over dette, for før jeg fikk barn var jeg fast bestemt på at jeg aldri skulle la barnet mitt gråte. Vi har derfor gjort alle mulige undersøkelser av ham, to legebesøk, fysioterapeut, manuellterapeut og kiropraktor, men ingen finner noe galt. Jeg har imidlertid pratet med to helsesøstre på helsestasjonen vår, og begge sa at noen barn rett og slett er sånn, at de må gråte litt før de sovner.

Hvis vi aldri skulle la ham gråte, ville det betydd at han ikke hadde sovet noenting på dagen, og det ville tatt 3-4 timer å legge ham på kvelden (vi prøvde nemlig dette i et par uker). Nå sutrer/gråter han alltid 2-3 minutter f,r han sovner, noe som er fælt å høre på, men som vi nå har skjønt at må til

(Men det er ikke snakk om hyling til han blir rød i ansiktet og mister pusten, altså!! Mer klaging/sutring og smågråting. Hvis han begynner å gråte skikkelig tar vi ham selvsagt opp )

[Soon]

Når jeg sier at barn ikke skal måtte gråte seg i søvn, så mener jeg hylgrining, alene i senga si over mange minutter - ikke surving og litt "trass-gråt" i arma våre, eller i senga i ett minutt eller to

[Gjest Clafoutis]

Ok, da er vi enige, Soon

[Orchideae]

Helt enig, babyer skal aldri gråte seg i søvn! Eller ligge alene å gråte for den saks skyld. Hver gang jeg er litt treg med å oppfatte at hun er sulten før hun gråter har jeg så utrolig vondt inni meg. Jeg kan jo ikke bare dra frem puppen, men må lage mme, og det er litt vanskelig med en sulten baby på armen..

Endret 27. januar 2013 av Orchideae

[Soon]

Sett hun i vippestolen etc slik at hun ser deg, selv om hu gråter, da får du gjort jobben mer effektivt.

Man kan ikke unngå helt at babyer gråter

[honning]

Endelig hadde vi ei bra natt, og vesla våkna bare for å spise kl 3:30 og 5:30 (kl 5:30 ville hun bare ha kos/pupp for å sove igjen). Så jeg håper det bedrer seg framover igjen nå

Jeg er forresten heller ikke imot samsoving, og har gjort det litt når det har vært behov for det. Men problemet her er at jeg våkner med så fryktelig vondt i bekkenet etter at vi har samsovet, at jeg er litt ødelagt neste dag, så jeg prøver å begrense samsovinga til morgenen (etter at mannen har dratt på jobb) så jeg får litt bedre plass til å bevege på meg og ikke "stivner" i en stilling.

[Ciara]

Clafoutis, jeg skjønner det godt. Og det er det jeg mener, det finnes slike unntak som babyen din - du har gjort ditt beste, og da tenker jeg det er bedre at han gråter 2-3 minutter og faktisk får sovet, enn at han er våken i timesvis. Det er det beste av de alternativene dere har, og da kunne dere ikke gjort det bedre

Noen babyer er bare sånn, og det er ikke foreldrenes feil. Litt klassisk tror jeg at foreldre med barn som er ganske greie å få til å sove elsker å preke om at barn aldri skal gråte seg i søvn, uten å være klar over at de faktisk har ganske enkle barn. Det var ikke sånn ment

[Ciara]

...og bare så det er sagt, det har vært slitsomt innimellom her også, det er ikke bare idyll I de to ukene jeg brukte et par timer på legging var det mange ganger jeg tenkte: "&%$&#$, din tyrann! Sov!"

Sikkert derfor den boka "Sov, for helvete" har vært en suksess!

[Gjest Clafoutis]

Ja, da skjønner jeg, Ciara

Jeg har faktisk, utrolig nok, til gode å føle at jeg vil slenge han ut av vinduet når han ikke vil sove..! Det er jo så mye snakk om at alle med krevende barn tenker det (eller lignende ting) en eller annen gang, så jeg har i grunnen ventet på det

Men slitsomt er det definitivt, og jeg merker jeg blir i litt ekstra godt humør de (få) gangene han har sovnet raskt og smertefritt!