Skravletråd 2012

[Marikke]

Lykke til, Bentebent! Håper det beste for lillegutten din!

Mini er også sutrete og urolig om kveldene. Hun roer seg på puppen, så jeg antar at det er hennes måte å si fra at hun vil ha puppen ofte for å spise seg opp til natten. Det blir gjerne 3-4 runder med amming på begge sider mellom kl 19 og 22, omtrent like mange bleieskift, og litt byssing og bæring. Premien er at babyen sover mellom 5 og 7 timer. Det er sjelden jeg trenger å amme mellom kl 23 og 04.

Vi har så vidt begynt å gå turer nå. Jeg bor litt kronglete til, så det er bratte bakker overalt, og det var uaktuelt å dytte vogn rundt her de første seks ukene etter keisersnittet. Men du verden så deilig det er å komme seg ut! Og med de bratte bakkene så er jo hver tur en skikkelig treningsøkt også! Jeg var svett og andpusten da jeg kom hjem i stad. Godt at mini har så godt sovehjerte, så jeg får dusjet når jeg kommer hjem etter trilleturene.

Vi har en veldig god periode nå. Mini har ofte en våkenperiode i 14-15-tiden, og så sovner hun igjen omtrent når storesøster og mannen kommer hjem, sånn at jeg får vært masse sammen med dem og spist middag før mini våkner igjen omtrent når storesøster legger seg. Nå som det har gått seks uker etter keisersnittet kan jeg jo herje litt mer med storesøster også, og det gjør godt for mammahjertet å ha tid og krefter til å leke og kose med henne.

[Bentebent]

Da har vi vært på sykehuset i dag. Hadde time klokken 11... ble sett klokken 12.30. Veldig glad jeg ikke hadde storebror med meg. Vet egentlig ikke så mye mer enda. Blodprøven hadde ikke kommet tilbake enda. Den har blit sendt til et labratorium i Tyskland. Er et så sjeldent syndrom at det er ikke så mange som har kunskapen til å teste vist nok. 1:50 000 er født med det...

Neste nå er en form for hormon stress test for å finne ut om det er et problem i hjernen (hypofysen)

Skal også ha ultralyd av hjernen og nyrene.

[mielove]

Klem til dere, Bentebent!

[ablaze]

Sender gode tanker til dere Bentebent. Håper det går greit - det må være tungt som foreldre..

[Bentebent]

Takk for gode tanker og klemmer, Men tar det egentlig ikke så veldig tungt. Jeg vet at han kan leve et fult liv selv om han har Kallmanns, og vi viste at det var en risiko da vi ble gravide. Det jeg tar tyngst er at siden det er så sjeldent så er det lite kompetanse på det i helsevesenet, og vi ender ofte opp med å forklare hva det er. Og hvis vi flytter tilbake til Norge så blir det nok enda vanskligere. Så det er stor sjanse for at vi bli værende i England nå til mine foreldres fortvilelse.

Men jeg vil si at både jeg og mannen er ressurssterke og vil nok sørge for at han blir fulgt godt opp!

[ablaze]

Opplevde noe rart i går og i dag når jeg ammet. Føler at det kiler i magen når hun spiser - ikke bare svak kiling i livmoren, men akkurat som spark! Jeg har ikke fått mensen tilbake ennå, men det kan ikke være en baby. Jeg kan teoretisk sett være gravid da vi hadde sex en gang der han hoppet av i svingen, men det er mindre enn 6 uker siden, så hvis jeg er gravid så kjenner jeg uansett ennå ikke spark...?!

Jeg tror ikke jeg er gravid, men kjøper nok en test i morgen bare for å være helt sikker.. Ble litt paranoid nå

Endret 18. november 2012 av ablaze

[Bentebent]

Tror nok du kan slappe helt av. Jeg vet ikke hva det kommer av, men jeg har kjent "spark" mange ganger etter at storebror kom til verden. Har også flere veninnner som har nevnt dette.

[Orchideae]

Jeg har også kjent ting som kjennes ut som spark. Tenker at det er tarmene.. Men jeg har nok feiltolket mange "spark" tidlig i graviditeten..

[ablaze]

Godt å høre at det ikke bare er meg

[Illicitus]

Fantomspark er visst er vanlig fenomen

[ablaze]

Ja se der ja! Jeg prøvde å google, men fant ingenting. Men når jeg googlet "fantiomspark" fant jeg jo masse!

[Orchideae]

Her koser jeg meg masse med jenta vår om dagen. Men vi er ikke like gode til å se hverandre og hverandres behov. Ting har vel ikke blitt akkurat slik vi forventet. Løfter som ble gitt før fødsel er ikke blitt holdt. Jeg er så lei meg for det.

Vi fikk en pangstart. Det var en hard fødsel, og jeg har vært mye syk.

Jeg og veslejenta blir trolig å reise til mine foreldre noen dager. Det gjør vondt men jeg har behov for å samle tanker litt, og savne han.

Hvor mye avlaster mennene deres dere etter jobb? Og har dere klare rutiner på hvem som gjør hva?

[Soon]

Så leit å høre, Orchideae.

Mannen min er kjempeflink til å avlaste meg, tar henne omtrent i det han kommer inn døra.

Han bysser endel, og koser og leker med lillejenta.

Vi har ingen regler for hvem som gjør hva, vi skifter når vi føler for det.

Men det er han som står opp med storebror på morgenen så jeg kan hvile litt sammen med snuppa - hun holder meg jo litt våken på natta.

[honning]

Orchideae

Det er nok ikke dumt å få litt pause fra hverandre iblant, og livet er helt annerledes etter at man får barn. Jeg får lite avlastning med vesla, og føler at jeg har henne på meg døgnet rundt, selv om det ikke er fullt så ille. Jeg må be mannen om å skifte bleie på henne, det gjør han ikke på eget initiativ. Og når storebror er lagt på kvelden, så må jeg også be han om å ta henne littegrann innimellom, så gjør han det litt, men stort sett så sitter han foran pcen, stikker ut en tur eller lignende... Men, han har "hovedansvaret" for storebror nå da, det er som regel han som bytter hans bleier, gir kveldsmat og legger han om kvelden (men det skulle bare mangle også siden jeg er "stuck" med lillesøster og amming og sånn. Stort sett syns jeg det går greit, men jeg blir jo sliten i lengden av å ha det sånn, så han kan ikke klage på at det blir lite hanky panky i senga for tida, for å si det sånn

[Orchideae]

Han er kjempeflink med henne, og gir flaske, bytter bleier, koser og "leker". Men siden jeg går hjemme så virker det som at jeg skal gjøre størsteparten av alt hjemme. Jeg gjør jo en del på dagtid, men rekker jo ikje over alt. Og jeg synes ikke det er for mye forlangt at han kan skifte ei bleie og ta på pysj mens jeg pusser tenner og lager en flaske til henne, sånn at alle tre kan ta kvelden likt..

[Orchideae]

Jeg mener (og det gjorde han og!) at han er på jobben. Min jobb er å ta meg av henne. Og gjøre husarbeid når hun sover om jeg ikke er for trøtt. Når han kommer hjem skal vi dele på det frem til sengetid. Om det betyr at han for en liten stund ikke kan trene fotball OG håndball flere ganger ukentlig og jobbe overtid så betyr det det. Jeg er jo ingen maskin og jeg har bare ett barn, ikke en nyfødt og et på 21..

Endret 22. november 2012 av Orchideae

[tinylene]

Orchideae

Det er nok ikke dumt å få litt pause fra hverandre iblant, og livet er helt annerledes etter at man får barn. Jeg får lite avlastning med vesla, og føler at jeg har henne på meg døgnet rundt, selv om det ikke er fullt så ille. Jeg må be mannen om å skifte bleie på henne, det gjør han ikke på eget initiativ. Og når storebror er lagt på kvelden, så må jeg også be han om å ta henne littegrann innimellom, så gjør han det litt, men stort sett så sitter han foran pcen, stikker ut en tur eller lignende... Men, han har "hovedansvaret" for storebror nå da, det er som regel han som bytter hans bleier, gir kveldsmat og legger han om kvelden (men det skulle bare mangle også siden jeg er "stuck" med lillesøster og amming og sånn. Stort sett syns jeg det går greit, men jeg blir jo sliten i lengden av å ha det sånn, så han kan ikke klage på at det blir lite hanky panky i senga for tida, for å si det sånn

Her er det også litt slik at jeg må "minne han på" at han også kan ordne med jenta vår. Skifte bleie og leke med hu. Ser at han har litt vanskelig for å la vær å sitte på dataen eller se på tv når han leker med hu. Kjenner selv at jeg må ta meg sammen for ikke å sprekke innimellom.. Når han har hu på fanget så er ofte dataen der eller tv`n på.. Og han setter hu ofte i vippestolen eller legger hu i vugga når hu skriker og jeg ikke er i nærheten og har mulighet til å ta henne.. Tror dette er en treningssak å kunne legge vekk andre ting og heller kun være der for babyen når de er så små.

Føler mye at det er jeg som må gjøre minst like mye husarbeid nå som tidligere selv om jeg må ta meg av snuppa både på dag og natt. Kjenner at det begynner å tære litt på kroppen og humøret at jeg ikke får sove så godt og lenge sammenhengende lenger..

I dag skal vi en tur på ammepoliklinikken da snuppa tuller MASSE ved brystet. Rimelig vondt i ryggen kan man si, da man må prøve å ikke tenke på sitt eget beste men heller å få i snuppa mat i alle mulige ammestillinger.. Lurer hu endel med smokken også for at hu skal ta tak i brystet og ikke bare hyle. Håper å få noen råd i dag og ryggen verker litt, armen verker litt og kroppen er generelt sliten..

[Orchideae]

Håper ting bedrer seg litt etter vi har fått snakket ut skikkelig. Blir hjemme allikevel, og vi skal ta en alvorsprat om ting.

Her er problemet at jeg har tatt meg av mye husarbeid før, fordi jeg er vandt til å gjøre alt selv før vi flyttet sammen. Dermed fortsatte jeg som vanlig og han fikk nok en hvilepute.

Nå har jeg sittet å laget en PLAN for hvem som skal gjøre hva når. Da er det ikke rom for at det skal kunne bli så mye rom for diskusjon fordi ting ikke blir gjort.

[Marikke]

Klem til deg, Orchideae!

Da vi fikk førstemann, hadde jeg hovedansvaret for babyen og klesvasken, og mannen gjorde alt annet. Han handlet og lagde middag. Rydding og vasking ble det så som så med, siden han ikke ser det på samme måte som jeg, men han sveipet over badet og gulvene når jeg ba ham om det.

Nå som vi har en toåring fra før, må jeg si mannen er helt fantastisk. Han tar hovedansvaret for storesøster, henter og bringer i barnehagen, og går i butikken. Jeg ordner det meste i huset, men mannen lager de fleste middagene.

På dårlige dager når begge er slitne, blir det en del tårer og beskyldninger, men det varer som regel ikke lenge. Vi visste jo på forhånd at dette kom til å bli slitsomt, og ikke minst at det blir bedre etter hvert. Så vi kommer oss gjennom det. Men så har vi et veldig lavt ambisjonsnivå. Mannen har en hobby som han bruker en kveld i uka på, og jeg gjør ingen verdens ting, annet enn å styre og ordne i flytterotet i nytt hus.

Tinylene: Uff, det hørtes slitsomt ut. En ting som er viktig, er å passe på at du slapper av i nakken og armene mens du ammer. Det er fort gjort å stramme litt for å holde babyen på plass, men da må du dandere med puter i stedet, så du får slappet av i nakke, rygg og armer. Håper de kan hjelpe deg på poliklinikken!

Forresten: Det beste rådet jeg har fått om amming er følgende: Du trenger ikke følge alle råd du får.

[Orchideae]

Nå virker det som ting går bedre her. Jeg reiste ikke bort, men vi snakket godt ut. Mannen er blitt mye flinkere til å si "skal du ha hjelp" og "sett deg ned du, jeg tar det!".

Blør dere fremdeles etter fødselen? Jeg blør ennå, trodde det hadde gitt seg for en ukes tid siden, men nei da! Lurer på om det er mensen som har kommet. Men jeg pleier jo og ha vondt da. Nå er det ikke vondt..

De sier jo 4-6 uker.. Nå er jeg LEI av bind.. Og siden jeg ikke vet om det er mensen eller renselse så tør jeg ikke bruke tampong. Jeg startet jo på p-piller når jeg sluttet å amme, og nå har jeg pillefri uke, så da blir det iallefall ikke bedre de nærmeste dagene......