Skravletråd 2012

[ablaze]

Så bra at det går bedre hos dere, Orchideae!

Jeg blødde også i ca seks uker. Bruker fortsatt truseinnlegg, fordi det av og til kommer litt farget utflod eller små blodflekker. Nå er det 8 uker siden fødselen.

Det store temaet her i huset for tiden er hva jeg kan spise og ikke spise. I går hadde mini skikkelig mageknip, og det eneste jeg kunne skylde på var brokkoli. Fra før har jeg kuttet ut kål, løk, kålrabi, erter og blomkål. Det begynner nesten å bli litt vanskelig å spise grønnsaker. Satser på å spise en del salat, gulrøtter og frukt. Hvordan er det med dere andre som ammer?

Jeg blødde også veldig lenge husker jeg og gikk med truseinnlegg leenge pga brun utflod. Det gikk over uten at jeg la merke til det - plutselig en dag kom jeg på det

Amming og mat er et herk. Jeg føler hun reagerer på noe nytt hele tiden. Og så er det så vannvittig vanskelig å vite hva det er da en sjelden spiser kun en ting i et måltid. Har begynt å skrive ned en oversikt over hva jeg har spist og hvordan reaksjonen var. Får se om jeg ser noe mønster..

Var på 3 måneders kontroll i går. Jenta vokser veldig fint og har lagt på seg 3 kg på 3 måneder, så nå er hun rett under 5 kg! Utviklingsmessig så skal jeg jo regne at hun er 6 uker gammel, så hun ser ut til å være ganske på normalen, så det er kjekt. Hun ble også vaksinert. Stakkar babyen - hun har aldri skreket så høyt før. Det var helt grusomt å høre på, så mamma fikk tårer i øynene selv. Men hun roet seg ganske fort, så det var greit. Fryktet det verste, men utover kvelden så sov hun som en stein og fikk aldri feber. Så vi hadde en veldig grei kveld/natt

[Bentebent]

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her, selv om jeg ofte er inne å leser.

Jeg blødde vel i 4 uker, men har fortsatt litt utflod nå 7 uker etter fødsel. Er fortsatt sår i stingene/arret, og det ser ikke helt bra ut der nede. Sex har jeg ikke tenkt på enda da det skremmer livet av meg. Gruer meg veldig til 8 ukers kontroll neste uke. Vil helst ikke at noen skal røre der nede. Men man overlever vel.

Ellers var jeg til barnelegen i går og har fått bekreftet at gutten vår har Kallmann syndrom. Så da ble det litt tårer og sinne fra oss begge to. Var ikke en bra dag. Heldigvis var storebror til farmor. Er bedre i dag da. Var vel bare en sorgreaksjon som måtte ut. Minner bare meg selv på at det kunne vært mye værre. Om 2 uker skal vi ha en hormon stress test over 4 dager. Gleder meg ikke til det. 4 dager på rad på sykehuset. Slipper heldigvis å overnatte da...

Eller er alt bra med oss. Amminga går greit og har ikke hatt problemer med å ikke kunne spise eller drikke ting som han reagerer på. Han er en snill gutt og vi ammer stort sett bare 1 gang på natt. Spiser stort sett siste måltid i mellom 22 og midnatt og sover da til mellom 4 og 6, spiser og sover videre. Han er også lite våken på dagtid, så sliter med å bli skikkelig kjent med han. Først den siste uka har han begynnt å smile skikkelig. Men så søt da

Når det kommer til luer så har vi bare hjemmestrikkede luer i ull. Helt topp. Han blir sint i bilstolen noen ganger hvis lua har glidd ned over øynene hans da

[Marikke]

Klem til deg, Bentebent! Det høres forresten ut som om du beskriver oss når det gjelder ammingen om natten og sovebabyen generelt. Vi har ennå ikke hatt en våkenatt. Mini har begynt å smile og vise at hun kjenner meg, og det er kjempekoselig!

Ablaze: Sprøtt at dere har vært på tremånederskontroll allerede. Vi hadde jo termin samtidig, og snuppa mi er bare to måneder gammel. Godt at det går så bra med jenta di!

[Illicitus]

Klem, Bentebent!

Vil de kunne gjøre noe for lillegutten? Er det noe hormon-behandling el.?

[Bentebent]

Ja, blir nok noen måneder med testosteron som baby (vet ikke helt når) Men etter det så tror jeg ikke det er noe før han kommer i puberteten. Uten behandling kommer han nok neppe til å gå gjennom puberteten. Og han må da ha testosteron behandling resten av livet. De fleste med Kallmanns er også infertil og trenger hjelp for å kunne få barn. Mannen min er en av veldig få som har normal fertilitet... noe vi fant ut da vi ble gravid første gang... Levde da i troen om at han ikke kunne få barn

[mielove]

Klem til dere, Bentebent!

[Orchideae]

Bentebent

I dag skal vi sove borte for første gang. Faren min og samboeren er på julebord i dag, så vi har dratt til foreldrene mine.

[Soon]

Klem til deg bentebent

Endelig helg (for da er mannen hjemme fra jobb) og adventstid!!

Har brukt de siste kveldene på å ordne adventskalender til storebror, syns nok det er like så mye, eller mer stas enn han selv

Veslesnupp vokser og spiser godt, 3 mnd kontroll til uka - spent på vekta

Og gruer meg til sprøytene - men det går som regel fort over da.

God helg alle sammen!!

[Orchideae]

Adventskalender er stas! Vi har alltid fått det av foreldrene våre, og jammen fikk ikke jeg og sambo en i år også! På deling, selvfølgelig! neste år får frøkna det, er nok en bestemor som gleder seg stort til det.

I dag var vi på konkurssalg til en lokal klesbutikk, kjøpte litt tøy til vesla. Selv om noe er aaaaaltfor stort nå, vet jeg at det kommer godt med når det passer. Fikk 2 bodyer i str. 62, et par votter i skinn, og regntøy i str. 92(bukse, jakke, sydvest og regnvotter) fra troll til 400(!) kroner. Hadde egentlig bestemt meg for å ikke kjøpe noe i store størrelser, da vi har mange å arve fra, men da jeg kom over regntøyet slo jeg til. Vi må jo kjøpe det en gang uansett.

[Bentebent]

Takk for alle klemmer Det varmer.

2 netter på rad nå har lillebror sovet fra 23 til 7 uten å våkne. Nesten 8 timer uavbrutt søvn er godt ja

Men tør ikke å håpe på at det fortsetter slik.

Adventskalender til storebror blir fra i morgen. Veldig greit at han er så liten når han har en så distre mor. Må opp på kvisten å finne kalenderen hans i kveld når han har lagt seg så jeg får hengt på alle pakkene. Heldigvis er i alle fall alle pakkene klar

[tr.heimspia83]

Fant ut i dag at den tyngdefornemmelsen jeg har hatt i underlivet trolig er fremfall av fremre vegg

Samt at jeg kjenner igjen en del symptomer på fødselsdepresjon hos meg selv..

Fysj for en dårlig dag :tristbla:

[Soon]

Huff da, tr.heimspia - oppsøk hjelp med en gang!!!

(ang depresjonen, tenkte jeg).

Stor klem til deg

[Orchideae]

Tr.heimspia83

I natt har vi sovet ganske godt. Den siste halvannen uka har jeg sett alle tegn til kolikk hos vesla, og det har hvert veldig vondt å se. Hun har hatt vondt på kveldstid og grått utrøstelig. Det hele ble en vond runddans. Hun fikk vondt i magen, ble sulten men klarte ikke å spise fordi hun skrek, så ble hun i overtrøtt og fikk ikke sove på grunn av det. Så i går begynte vi å gi minifom og i natt var det ikke gråt, bare litt sutring så det har hjulpet henne iallefall. Det er ikke godt å se barnet ditt ha det vondt. Blir uansett å ringe lege på mandag bare for å høre om de vil ha henne inn til sjekk.

Endret 2. desember 2012 av Orchideae

[Marikke]

Tr.heimspia:

Så kjedelig med kolikk, Orchideae! Uff nei, det er ikke noe ålreit å se babyen ha det vondt. Håper det går bedre nå!

Her har storesøster fått skikkelig magesjau med oppkast og diare. Krysser alt vi har av fingre og tær for at vi andre ikke blir smittet. Og for at storesøster blir frisk snart. Tror vi kjørte fire maskinvasker med sengetøy, pysjer og kluter i natt. Og en syk toåring er uansett ikke noe hyggelig. Trøtt i dag, ja. Litt artig at den natten jeg har fått minst søvn etter fødselen er på grunn av storesøsteren. Mini sov som vanlig.

[Orchideae]

Nei, håper det ikke er kolikk, men at det gir seg fort. Nå virker det jo som at minifom har hatt god effekt, men det kan jo være en tilfeldighet også. Var iallefall godt at hun ikke har hatt vondt i natt. man prøver jo alt man kan for å trøste, men her har ingenting hjulpet mer enn kanskje et minutt.

[tr.heimspia83]

Gubben støtter meg fullt ut og sier at det ikke er noe som helst problemer med å måtte vente på sex og slikt. Vi klarer å være intime og kjærlige likevel. Det er mere meg selv og mine egne tanker som er problemet...

Jeg har lest en god del på nettet nå, og innser at et år kanskje er i verste tilfellet (framfallet). Som regel går ting seg litt til innen 6 mnd og operasjonsvurdering er etter et år tidligst.

Knipeøvelsene skal maximeres og gjøres mye mere enn jeg gjør nå.

Fikk snakket med mamma nettopp om dette, og hun fikk også litt fremfall etter fødsel. Til henne gikk det seg til helt av seg selv. Fikk også noen tips om å massere arret etter syingen morgen og kveld, slik at selve arret blir mere tøyelig og mykt.

Hun snakket også litt omkring dette med et samlig og sexuelt samliv. Er litt rart og merkelig å høre slikt fra sin mor, men igjen så har mamma undervist mye omkring temaet handicapet og sexliv... Rart....

Jeg er forholdsvis bevist på meg selv, og er forbredt på at depresjonen kan komme tilbake.

Jeg føler meg mye lettere til sinns etter å ha pratet med mamma (og grått strie strømmer), så jeg håper på at jeg klarer å jobbe meg igjennom denne også ved hjelp av støtte fra mamma og L

Sist gang klarte jeg å jobbe igjennom det med å sende mail med mamma daglig. Ikke at vi snakket om det høyt (var for vondt), men at jeg kunne uttrykke meg skriftlig.

Denne gangen er det litt lettere å snakke om det, og de vet begge to om det på forhånd hva jeg har vært igjennom. Da blir det litt lettere å åpne de dørene igjen...

[-Englefjes-]

Tr. heimspia: Søk hjelp!

Jeg har dessverre fått fødselsdepresjon igjen, dvs. det er vel egentlig den forrige (pluss en del andre uhumskheter) som aldri har sluppet taket. November har vært knalltøff, men mannen er hjemme 100 % pga. dette (sykmeldt), og jeg skal forhåpentligvis starte med bahendling vedlig snart. Denne gangen er jeg fast bestemt på å kvitte meg med skiten!

[Orchideae]

Klem til deg englefjes!

[Soon]

Huff da, Englefjes - håper det ordner seg snart!!!

[Marikke]

Stor klem til dere som sliter med depresjon!!