Hovedomsorg til far eller ikke?

[AnonymBruker]

Det er en ting som spinner rundt i hodet mitt for tiden og som sliter veldig på meg. Jeg har en sønn på 3 år som jeg nå er i diskusjon med far om endring av omsorgen. Før bodde vi 3 timer fra her vi bor nå, og småen gikk i en annen barnehage. Etter mye om og men bestemte både jeg og eksen oss for at vi ville flytte til mine gamle hjemtrakter (passet seg sånn for han hadde fått seg ny kjæreste der).

Jeg flyttet ett halvt år i forveien og han kom etter når han og damen kjøpte seg hus sammen. Vi hadde 70/30 ordning men det siste halve året har barnefar hatt han ca en uke om gangen hver 3 uke. Altså 2 uker med meg og 1 uke med han og mer om han har hatt mulighet til det. Jeg går på skole og sliter veldig med å få gjort alt jeg skal. Neste år er planen å gå mer skole og for å få den utdannelsen jeg vil ha må jeg flytte. Det vil si en time med fly unna her vi bor nå. Jeg ser jo at dette blir en kjempe vanskelig situasjon og ha både den avtalen vi har nå og en 50/50 avtale. Jeg stoler 110% på barnefar og at småen har det utrolig bra med han og hans nye familie. Der er de begge i fast jobb, eier hus og har livet på stell. Jeg er fremdeles i den fasen der jeg ikke vet særlig om fremtiden. Jeg leier sammen med ei venninne og vet jeg må drive å flytte litt i fremtiden.

Barnefar har i det siste spurt om vi skal søke barnehage til småen der han bor og om han skal ta over hovedomsorgen for småen sitt beste. Jeg føler ikke jeg strekker til alltid pga skole, stress med tanke på fremtiden, flytting osv.. jeg vil helst at småen skal ha det stabilt. Hva gjør jeg? Veier for og imot hele tiden.

[Brunhilde]

Oi, dette er vanskelig for deg.

Jeg kjenner flere som har overlatt omsorgen for barna til pappaen, fordi det har vært til barnets beste.

Hvis du føler at det er til barnets beste å bo hos faren, så sier egentlig svaret seg selv.

Allikevel er det en stor og tung avgjørelse å ta, så jeg syns du skal be om hjelp fra utenforstående slik at du tar en avgjørelse du kan leve med i fremtiden.

[AnonymBruker]

Oi, dette er vanskelig for deg.

Jeg kjenner flere som har overlatt omsorgen for barna til pappaen, fordi det har vært til barnets beste.

Hvis du føler at det er til barnets beste å bo hos faren, så sier egentlig svaret seg selv.

Allikevel er det en stor og tung avgjørelse å ta, så jeg syns du skal be om hjelp fra utenforstående slik at du tar en avgjørelse du kan leve med i fremtiden.

Ja, jeg syns det er kjempe vanskelig! Men akkurat nå føler jeg hverdagen min er mer stress enn kos for lillegutt. :/ Og om jeg må flytte og han drive å pendle mye så er ikke det noe jeg ønsker for min sønn. Ønsker heller ikke å være mindre i livet hans, men skal det bli noe ut av meg må jeg kjøre igjennom på utdannelsen osv. HARD avgjørelse dette her

[Sophie-Ann]

Jeg skjønner deg kjempe godt!! Jeg hadde gitt far omsorgen, men skrevet en avtale om at denne skal revurderes etter f.eks ett år eller noe.

[AnonymBruker]

Det går kanskje an å gjøre om til 50/50 senere når du har fullført utdanningen? Om det du skisserer er den beste løsningen for dere og barnet har jeg ingen som helst peiling på, men jeg tenker at så lenge du og faren samarbeider godt er det også lettere å finne løsninger uten at barnet blir skadelidende.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg kjempe godt!! Jeg hadde gitt far omsorgen, men skrevet en avtale om at denne skal revurderes etter f.eks ett år eller noe.

Ja, dette har jeg også tenkt. Han var enig i det og at jeg får se småen hver gang jeg har tid og mulighet, så lenge jeg vil. Men det føles likevel litt som å "gi fra seg" barnet sitt. Jeg er jo mor og da føler jeg at samfunnet forventer at jeg ikke skal tenke i disse baner :/

[Sophie-Ann]

Ja, dette har jeg også tenkt. Han var enig i det og at jeg får se småen hver gang jeg har tid og mulighet, så lenge jeg vil. Men det føles likevel litt som å "gi fra seg" barnet sitt. Jeg er jo mor og da føler jeg at samfunnet forventer at jeg ikke skal tenke i disse baner :/

Jeg gav hovedomsorgen til far for noen år siden, og det var det verste jeg har gjort i hele mitt liv!! Men jeg måtte legge mine egne følelser til side og tenke på barnets beste. I dag har vi 50/50. Jeg syns du er sterk som faktisk tenker på sønnen din, og setter hans beste først!

[AnonymBruker]

Det går kanskje an å gjøre om til 50/50 senere når du har fullført utdanningen? Om det du skisserer er den beste løsningen for dere og barnet har jeg ingen som helst peiling på, men jeg tenker at så lenge du og faren samarbeider godt er det også lettere å finne løsninger uten at barnet blir skadelidende.

Ja, dette var også barnefar med på. Jeg ønsker en 50/50 ordning i fremtiden. Jeg har den filosofien at far og mor har like mye rett til å få være med barnet. Jeg hørte med barnefar om hva han hadde syns om jeg hadde tatt med meg småen når jeg flytter, men da sa han at han måtte dradd inn retten. En rettsak er noe jeg overhodet ikke ønsker fordi jeg vil at jeg og barnefar skal kunne være venner og sammarbeide bra for barnets skyld. Og innerst inne føler jeg vel at det beste og mest stabile for min sønn på dette tidspunkt hadde vært å bli her han er og ikke drive å flytte hvert år pga min utdannelse.

[Brunhilde]

Ja, jeg syns det er kjempe vanskelig! Men akkurat nå føler jeg hverdagen min er mer stress enn kos for lillegutt. :/ Og om jeg må flytte og han drive å pendle mye så er ikke det noe jeg ønsker for min sønn. Ønsker heller ikke å være mindre i livet hans, men skal det bli noe ut av meg må jeg kjøre igjennom på utdannelsen osv. HARD avgjørelse dette her

Klart det er, og det som skinner gjennom her er at du er innstilt på barnets beste. En god egenskap og noe du nok vil vinne på i lengden.

Du virker både reflektert og omsorgsfull, det har jeg stor respekt for!

Jeg gav hovedomsorgen til far for noen år siden, og det var det verste jeg har gjort i hele mitt liv!! Men jeg måtte legge mine egne følelser til side og tenke på barnets beste. I dag har vi 50/50. Jeg syns du er sterk som faktisk tenker på sønnen din, og setter hans beste først!

Du var flink! Jeg kjenner også noen som har valgt som deg, den ene gikk tilbake til "en dag i uka og annenhver helg" med mor som bostedsforelder, i det andre tilfellet fortsatte barnet å bo hos far.

Jeg beundrer dere som klarer å sette barnets beste i høysetet - det står det respekt av!

[AnonymBruker]

Det er godt å få høre dette. Man begynner jo å tvile litt selv iblant, men til syvende og sist så vet jo jeg at jeg kommer til å gjøre det som er rett for barnet mitt

[xinnia]

Du skal ikke tenke på omverden, du gjør det som er best for gutten,far og DEG. Synes ideen din om at gutten kan bo hos far, mens du tar tak i dine ting. Det kommer dere til å få igjen for senere alle 3. Dette beviser at du er en fantastisk mamma.

Masse lykke til:-))

[AnonymBruker]

Du skal ikke tenke på omverden, du gjør det som er best for gutten,far og DEG. Synes ideen din om at gutten kan bo hos far, mens du tar tak i dine ting. Det kommer dere til å få igjen for senere alle 3. Dette beviser at du er en fantastisk mamma.

Masse lykke til:-))

Tusen takk for oppmuntrende svar! Hadde i grunn forventet litt blandet med tilbakemeldinger, men det er virkelig godt å høre deres positive meninger om saken.

[AnonymBruker]

Så lenge deg og far kommuniserer såpass godt, ville jeg gitt ansvaret til han, mens jeg gjorde ferdig utdannelsen min. Når du er ferdig med det, og livet er litt mer forutsigbart, går dere over til 50/50 igjen

Supert at du ser barnets beste!

[AnonymBruker]

Så lenge deg og far kommuniserer såpass godt, ville jeg gitt ansvaret til han, mens jeg gjorde ferdig utdannelsen min. Når du er ferdig med det, og livet er litt mer forutsigbart, går dere over til 50/50 igjen

Supert at du ser barnets beste!

Ja dette er tankegangen jeg også har. Flyttet selv veldig mye som liten og det har satt sine spor. Vil aller helst at småen skal få vokse opp i kjente trakter i stedet for en "Sigøyner tilværelse".