Besteforeldre som prioriterer seg selv

[AnonymBruker]

Når jeg leser denne tråden sender jeg en varm tanke til mine foreldre og svigerforeldre, som selv om de er yrkesaktive, har mange venner, interesser, reiser og planer generelt, bruker mye tid på barnebarnet sitt. Ikke fordi de føler de må, men fordi de har lyst. De og sønnen min har mange hyggelige stunder sammen, både med og uten oss foreldre.

Jeg kan godt forstå at det er sårt å oppleve at besteforeldre ikke så interesserte i barnabarna. Samtidig er det direkte feil å forvente at besteforeldre skal dra lasset i det daglige. Det er helt normalt å spørre om hjelp i blant, men å mene at de skal ta seg av ungene på fast basis er absurd. Det har de allerede gjort tidligere i livet, og nå fortjener de sjarmøretappen, nemlig å kose seg med barnebarna og gjøre det de har lyst til.

Det kan være mange andre ting enn mangel av interesse som gjør at besteforeldrene ikke kan stille opp som barnehage og fast avlastningshjem i helgene.

Ære være de som har anledning til å stille opp, men døm ikke de som av ulike grunner ikke stiller opp i like stor grad.

[Gjest Annaires]

Når jeg leser denne tråden sender jeg en varm tanke til mine foreldre og svigerforeldre, som selv om de er yrkesaktive, har mange venner, interesser, reiser og planer generelt, bruker mye tid på barnebarnet sitt. Ikke fordi de føler de må, men fordi de har lyst. De og sønnen min har mange hyggelige stunder sammen, både med og uten oss foreldre.

Jeg kan godt forstå at det er sårt å oppleve at besteforeldre ikke så interesserte i barnabarna. Samtidig er det direkte feil å forvente at besteforeldre skal dra lasset i det daglige. Det er helt normalt å spørre om hjelp i blant, men å mene at de skal ta seg av ungene på fast basis er absurd. Det har de allerede gjort tidligere i livet, og nå fortjener de sjarmøretappen, nemlig å kose seg med barnebarna og gjøre det de har lyst til.

Slik er det her også!

Jeg er så glad for at besteforeldrene ser verdien av å tilbringe til med barnebarna, både med og uten foreldrene.

Frøkna her elsker å være med besteforeldrene sine. De er en kjempe ressurs i livet hennes.

Tror mange besteforeldre som Ikke har "tid" til barnebarna, angrer seg når de sitter der gamle og grå, med barnebarn som ikke har tid eller interesse av å bruke tid på besteforeldrene sine.

Man får tilbake hva man invisterer.

[Gjest NN]

Slik er det her også!

Jeg er så glad for at besteforeldrene ser verdien av å tilbringe til med barnebarna, både med og uten foreldrene.

Frøkna her elsker å være med besteforeldrene sine. De er en kjempe ressurs i livet hennes.

Tror mange besteforeldre som Ikke har "tid" til barnebarna, angrer seg når de sitter der gamle og grå, med barnebarn som ikke har tid eller interesse av å bruke tid på besteforeldrene sine.

Man får tilbake hva man invisterer.

Helt enig, man får tilbake det man investerer. Vi har tre barn i alderen 0-15 som med unntak av en helg da eldstemann var ca. 4 år aldri har blitt passet av besteforeldrene. Han fikk også være med den ene av bestefedrene med på fisketur en gang. I dag er han 15 år. De to yngste har aldri blitt passet av besteforeldrene, blitt tatt med på turer, blitt fortalt historier til osv. Kontakten begrenser seg til besøk ca. en gang per måned hvor vår datter i beste fall blir strøket over håret fordi det er blitt "så langt og fint" samt at de stikker litt penger til ungene av og til. Når jeg ser hvor mye oppfølging vennepars barn har fra sine besteforeldre blir jeg nesten litt bitter. Imidlertid er det ikke noe vi kan gjøre, så vi har avfunnet oss med situasjonen og har tatt oss av våre barn uten noen form for avlastning i alle år. Selvfølgelig har ikke barna våre noe forhold til disse perifere voksen-personene.

Nå er den ene bestefaren blitt enkemann og tildels pleietrengende. Han ønsker nå å tilbringe mest mulig tid i lag med oss og aller helst flytte inn. Ikke fordi han ønsker å tilbringe tid med barnebarn, men fordi han er blitt alene. Derimot opplever vi at han konkurrerer med barna våre om vår oppmerksomhet og at han plasserer sine behov foran barnas (et av barna våre er 3 mnd...) og blir tildels fornærmet når vi ikke har tid til han. Han blir full støtte fra bestefaren på den andre siden av familien som også mener at det er en selvfølge at barna må stille opp når foreldrene er blitt gamle og ikke vil bo på institusjoner for eldre (noe disse ikke vil). En annen sak er at disse to bestefedrene er av den "gamle skolen" som mener at barnestell og husarbeid er "kvinnfolk-arbeid". Det de krever av meg er altså at jeg skal ha tid til mine egne tre barn, alt husarbeid (de kommenterer det dersom min mann stiller opp med at det skal han ikke trenge å gjøre), jobben samt ta meg av mine og min manns foreldre når de trenger pleie og hjelp.

Hvem sa dere var egoistiske?

Mvh. et slitent medlem av oppvask-generasjonen (dessert-generasjonens barn)

[sebastianen]

Helt enig, man får tilbake det man investerer. Vi har tre barn i alderen 0-15 som med unntak av en helg da eldstemann var ca. 4 år aldri har blitt passet av besteforeldrene. Han fikk også være med den ene av bestefedrene med på fisketur en gang. I dag er han 15 år. De to yngste har aldri blitt passet av besteforeldrene, blitt tatt med på turer, blitt fortalt historier til osv. Kontakten begrenser seg til besøk ca. en gang per måned hvor vår datter i beste fall blir strøket over håret fordi det er blitt "så langt og fint" samt at de stikker litt penger til ungene av og til. Når jeg ser hvor mye oppfølging vennepars barn har fra sine besteforeldre blir jeg nesten litt bitter. Imidlertid er det ikke noe vi kan gjøre, så vi har avfunnet oss med situasjonen og har tatt oss av våre barn uten noen form for avlastning i alle år. Selvfølgelig har ikke barna våre noe forhold til disse perifere voksen-personene.

Nå er den ene bestefaren blitt enkemann og tildels pleietrengende. Han ønsker nå å tilbringe mest mulig tid i lag med oss og aller helst flytte inn. Ikke fordi han ønsker å tilbringe tid med barnebarn, men fordi han er blitt alene. Derimot opplever vi at han konkurrerer med barna våre om vår oppmerksomhet og at han plasserer sine behov foran barnas (et av barna våre er 3 mnd...) og blir tildels fornærmet når vi ikke har tid til han. Han blir full støtte fra bestefaren på den andre siden av familien som også mener at det er en selvfølge at barna må stille opp når foreldrene er blitt gamle og ikke vil bo på institusjoner for eldre (noe disse ikke vil). En annen sak er at disse to bestefedrene er av den "gamle skolen" som mener at barnestell og husarbeid er "kvinnfolk-arbeid". Det de krever av meg er altså at jeg skal ha tid til mine egne tre barn, alt husarbeid (de kommenterer det dersom min mann stiller opp med at det skal han ikke trenge å gjøre), jobben samt ta meg av mine og min manns foreldre når de trenger pleie og hjelp.

Hvem sa dere var egoistiske?

Mvh. et slitent medlem av oppvask-generasjonen (dessert-generasjonens barn)

Hiv de sure gamle gubbene ut, eller plasser dem i en leilighet sammen, da blir de jo ikke alene.

[Gjest Geirianne]

Hiv de sure gamle gubbene ut, eller plasser dem i en leilighet sammen, da blir de jo ikke alene.

[Gjest Gjest]

God ide Tviler på at de hadde klart å bo så lenge i lag da :D

[AnonymBruker]

Vil vel egentlig si at du er mer egoistisk enn besteforeldrene! Har du reprodusert dere så får du søren i meg ta ansvaret også!

[Gjest Gjest]

Vil vel egentlig si at du er mer egoistisk enn besteforeldrene! Har du reprodusert dere så får du søren i meg ta ansvaret også!

Hvis det var et svar på mitt innlegg, har jeg tatt ansvaret for min reproduksjon. Foreslår at du leser innlegget en gang til.

Gjest NN

[Gjest Eurodice]

Jeg har et spørsmål til dere som er så såre og bitre over at besteforeldre ikke prioriterer barnebarna. Mener dere i ramme alvor at besteforeldre skal sette alt annet til side og trå til når som helst foreldrene vil det? Når, i hvilke situasjoner mener dere at besteforeldre kan sette seg selv i første rekke, om noensinne? Er dere ute av stand til å se at besteforeldre har hatt sin del med egne barn og for de flestes vedkommende hatt et langt arbeidsliv? Mange er fremdeles i arbeid. Det var en her som spurte om dere tror at alle er pensjonister. Tror dere at besteforeldre, det være seg relativt unge eller pensjonister, sprudler av overskudd alltid, klar til å ta seg av livlige barnebarn når dere foreldre er så uhorvelig slitne?

[meta2]

Her ble svigermor pensjonist da vår førstefødde var ca 1/2 år. Svigermor gikk på jobb og ringte hver morning for hør om hun kunne gå tur med vesla. Etter hvert som hun ble eldre og jeg ble gravid hadde hun henne hele formiddagen. Dette ønsket hun selv. Trenger vi barnevakt hører vi i god tid. Dersom de ikke kan stiller mine foreldre/søster opp.

Våre barn er vårt ansvar, så kan besteforeldre få være sammen med barnebarna når de vil. Her bor de 3 minutter unna med bil. Av og til går ungene tur og stikker innom besteforeldrene.

[Gjest Eurodice]

Her ble svigermor pensjonist da vår førstefødde var ca 1/2 år. Svigermor gikk på jobb og ringte hver morning for hør om hun kunne gå tur med vesla. Etter hvert som hun ble eldre og jeg ble gravid hadde hun henne hele formiddagen. Dette ønsket hun selv. Trenger vi barnevakt hører vi i god tid. Dersom de ikke kan stiller mine foreldre/søster opp.

Våre barn er vårt ansvar, så kan besteforeldre få være sammen med barnebarna når de vil. Her bor de 3 minutter unna med bil. Av og til går ungene tur og stikker innom besteforeldrene.

Dette høres koselig ut for alle parter .

[Gjest Gjest]

Jeg har et spørsmål til dere som er så såre og bitre over at besteforeldre ikke prioriterer barnebarna. Mener dere i ramme alvor at besteforeldre skal sette alt annet til side og trå til når som helst foreldrene vil det? Når, i hvilke situasjoner mener dere at besteforeldre kan sette seg selv i første rekke, om noensinne? Er dere ute av stand til å se at besteforeldre har hatt sin del med egne barn og for de flestes vedkommende hatt et langt arbeidsliv? Mange er fremdeles i arbeid. Det var en her som spurte om dere tror at alle er pensjonister. Tror dere at besteforeldre, det være seg relativt unge eller pensjonister, sprudler av overskudd alltid, klar til å ta seg av livlige barnebarn når dere foreldre er så uhorvelig slitne?

Er mest sår på barnas vegne som opplever at de ikke er viktige for besteforeldrene. Jeg mener ikke at besteforeldre skal sette noe til side og trå til, jeg forventer ingenting av mine barns besteforeldre lengre. Det jeg vil fram til er noe som passer veldig godt med sitatet du har nederst i innlegget ditt; hvis kontakten med barnebarna dine begrenser seg til at du stryker dem over håret og gir de en 100-lapp, ikke bli bitter selv hvis dine nærmeste kanskje ikke gir deg all den omsorg du mener du fortjener på dine gamle dager. Kanskje de rett og slett ikke har overskudd og er faktisk slitne, eller kanskje de endelig skal få prioritere seg selv de også?

Gjest NN

[Gjest BettyBoop28]

Er mest sår på barnas vegne som opplever at de ikke er viktige for besteforeldrene. Jeg mener ikke at besteforeldre skal sette noe til side og trå til, jeg forventer ingenting av mine barns besteforeldre lengre. Det jeg vil fram til er noe som passer veldig godt med sitatet du har nederst i innlegget ditt; hvis kontakten med barnebarna dine begrenser seg til at du stryker dem over håret og gir de en 100-lapp, ikke bli bitter selv hvis dine nærmeste kanskje ikke gir deg all den omsorg du mener du fortjener på dine gamle dager. Kanskje de rett og slett ikke har overskudd og er faktisk slitne, eller kanskje de endelig skal få prioritere seg selv de også?

Gjest NN

Barnebarna er jo viktig for besteforeldrene selv om de ikke ofrer seg selv hundre prosent for de.

[Gjest Eurodice]

Er mest sår på barnas vegne som opplever at de ikke er viktige for besteforeldrene. Jeg mener ikke at besteforeldre skal sette noe til side og trå til, jeg forventer ingenting av mine barns besteforeldre lengre. Det jeg vil fram til er noe som passer veldig godt med sitatet du har nederst i innlegget ditt; hvis kontakten med barnebarna dine begrenser seg til at du stryker dem over håret og gir de en 100-lapp, ikke bli bitter selv hvis dine nærmeste kanskje ikke gir deg all den omsorg du mener du fortjener på dine gamle dager. Kanskje de rett og slett ikke har overskudd og er faktisk slitne, eller kanskje de endelig skal få prioritere seg selv de også?

Gjest NN

Nå tror jeg du egentlig skulle adressert ditt innlegg til en annen. Du skriver noe om sitat og å stryke barnebarna over håret og gi dem en hundrelapp. Dette har ikke jeg skrevet noe om.

Jeg skrev ikke på egne vegne. Jeg har fin kontakt med familien og barnebarn. Vi har respekt begge veier. Når jeg blir spurt, kan jeg gjerne ha barnebarn hos meg hvis jeg ikke har andre planer. Det respekterer mine barn fullt ut. Selvfølgelig hvis det er hendt noe og det er aldeles krise, stepper jeg inn. Og omvendt, jeg kan gjerne ringe og spørre om barnebarn har lyst til å være hos meg en helg for eksempel. For barnebarna er det stor stas å være hos mormor. Vi koser oss sammen og finner på ting.

Det som er mitt hovedpoeng, er at samværet må være frivillig, ikke at de unge foreldrene forventer og tar som en selvfølge at besteforeldre alltid vil eller kan passe barnebarn. Det er det dessverre en del foreldre som gjør.

[Gjest Gjest]

Jeg har et spørsmål til dere som er så såre og bitre over at besteforeldre ikke prioriterer barnebarna. Mener dere i ramme alvor at besteforeldre skal sette alt annet til side og trå til når som helst foreldrene vil det? Når, i hvilke situasjoner mener dere at besteforeldre kan sette seg selv i første rekke, om noensinne? Er dere ute av stand til å se at besteforeldre har hatt sin del med egne barn og for de flestes vedkommende hatt et langt arbeidsliv? Mange er fremdeles i arbeid. Det var en her som spurte om dere tror at alle er pensjonister. Tror dere at besteforeldre, det være seg relativt unge eller pensjonister, sprudler av overskudd alltid, klar til å ta seg av livlige barnebarn når dere foreldre er så uhorvelig slitne?

Så vidt jeg kan se, har det kommet to innlegg fra folk som direkte sa at de var bitre. Disse hadde begge barn i tenårene, og besteforeldrene hadde vært barnevakt henholdsvis null og en gang. I løpet av barnebarnets liv.

[Gjest Gjest]

Nå tror jeg du egentlig skulle adressert ditt innlegg til en annen. Du skriver noe om sitat og å stryke barnebarna over håret og gi dem en hundrelapp. Dette har ikke jeg skrevet noe om.

Jeg skrev ikke på egne vegne. Jeg har fin kontakt med familien og barnebarn. Vi har respekt begge veier. Når jeg blir spurt, kan jeg gjerne ha barnebarn hos meg hvis jeg ikke har andre planer. Det respekterer mine barn fullt ut. Selvfølgelig hvis det er hendt noe og det er aldeles krise, stepper jeg inn. Og omvendt, jeg kan gjerne ringe og spørre om barnebarn har lyst til å være hos meg en helg for eksempel. For barnebarna er det stor stas å være hos mormor. Vi koser oss sammen og finner på ting.

Det som er mitt hovedpoeng, er at samværet må være frivillig, ikke at de unge foreldrene forventer og tar som en selvfølge at besteforeldre alltid vil eller kan passe barnebarn. Det er det dessverre en del foreldre som gjør.

Sitatet er dette: "Yesterday is a cancelled cheque, tomorrow is a promissory note, the only hard cash you have is NOW, so use it wisely!" og det å stryke barnebarna over hodet og gi de en 100-lapp er hentet fra vår situasjon (som jeg skrev om i et tidligere innlegg).Og siden ditt innlegg rettet seg mot de som var såre over at besteforeldrenes prioriteringer, er jeg en av de. Nå er forhåpentligvis vår situasjon ikke normalen for de aller fleste..

Når det er sagt, er jeg forøvrig helt enig i resten av det du skriver i innlegget overfor og det høres ut til at ditt forhold til barnebarna er veldig bra.

[Gjest Eurodice]

Sitatet er dette: "Yesterday is a cancelled cheque, tomorrow is a promissory note, the only hard cash you have is NOW, so use it wisely!" og det å stryke barnebarna over hodet og gi de en 100-lapp er hentet fra vår situasjon (som jeg skrev om i et tidligere innlegg).Og siden ditt innlegg rettet seg mot de som var såre over at besteforeldrenes prioriteringer, er jeg en av de. Nå er forhåpentligvis vår situasjon ikke normalen for de aller fleste..

Når det er sagt, er jeg forøvrig helt enig i resten av det du skriver i innlegget overfor og det høres ut til at ditt forhold til barnebarna er veldig bra.

Så ekstremt liten interesse for barnebarna som du har opplevd, håper jeg virkelig ikke er utbredt. Jeg beklager om du ble såret av mitt innlegg, det var ment generelt, ikke myntet på noen spesielle. Det kan gå andre veien også, det er min erfaring med min mor. Etterat min mann døde, ville hun at vi, det vil si barna og jeg, skulle flytte til min hjembygd og overta mine besteforeldres hus. Det takket jeg nei til, for jeg visste hvorfor hun ville det, for nærmest å overta oppdragerrollen. Hun ble rasende på meg og sa at jeg ikke forstod barnas beste. Jeg fortalte henne at jeg også hadde et liv for meg selv, men hun mente at barna var mitt liv til evig tid, visst.

Lett skal det ikke være .

Endret 12. januar 2012 av Belladonna

[Gjest Gjest:)]

Jeg synes det er helt omvendt! Svigerforeldrene mine (dvs. svigermor ) tar helt over. Kommer hele tiden innom og holder henne våken etter leggetid (Hun MÅ jo få se henne!!). I helger kan hun ringe å si at hun har lagt planer for dem osv. Dette er jo koselig en gang i blant, men nå har jeg det helt i halsen. Jeg føler at dette blir ALT for mye. Vil jo gjerne være med henne selv i helgene, når jeg har fri! De henter henne tidlig i barnehagen noen dager, og det synes jeg er bare kjekt, for da slipper dagene hennes å bli så lange der. Mine foreldre er helt passe igjen. Kommer innom en eller to ganger i uken for å hilse på og har henne på overnatting når VI spør. Blir jo til at vi nesten alltid spør mine foreldre når hans foreldre ser henne 24/7.. Og da synes svigermor at det er feil at hun aldri blir spurt, og sier at det er derfor hun må "mase" slik..

[Gjest NN]

Så ekstremt liten interesse for barnebarna som du har opplevd, håper jeg virkelig ikke er utbredt. Jeg beklager om du ble såret av mitt innlegg, det var ment generelt, ikke myntet på noen spesielle. Det kan gå andre veien også, det er min erfaring med min mor. Etterat min mann døde, ville hun at vi, det vil si barna og jeg, skulle flytte til min hjembygd og overta mine besteforeldres hus. Det takket jeg nei til, for jeg visste hvorfor hun ville det, for nærmest å overta oppdragerrollen. Hun ble rasende på meg og sa at jeg ikke forstod barnas beste. Jeg fortalte henne at jeg også hadde et liv for meg selv, men hun mente at barna var mitt liv til evig tid, visst.

Lett skal det ikke være .

Nei, det skal visst ikke det

Jeg ble ikke såret av innlegget ditt. Ville bare forklare hvordan ting kan være fra denne siden av gjerdet.

Forhåpentligvis finner man en gylden middelvei hvis jeg en gang får bli bestemor

[AnonymBruker]

Hva er det med folk som får barn, for så å slenge dem i en barnehage med det samme de fyller ett år (eller før) omtrent hele dagen slik at de kan jobbe og ha en såkalt karriere? Hva skjedde med å ville tilbringe tid med barna sine? Sånn bare for å snu litt på det.

man får ikke perimisjon helt til barnet starter på skolen skjønner du de fleste som får barn vil gjerne ha en stabil økonomi, jobbe 8- 16 deretter tilbringe resten av dagen og helgene med barna. har du barn? hvis ikke vil jeg gjerne høre dine planer for å ta inn penger når permisjonen din er over :-) skal du ha fri i mange år før du "slenger" barnet i barnehagen ? det er ikke bare bare å komme seg ut i arbeidslivet hvis du har "fri" i 5 år heller kan jeg se for meg.. men folk tenker forskjellig og takk gud for det :-)