Besteforeldre som prioriterer seg selv

[Gjest Rastl0s]

De har vært foreldre de og, hvorfor skal de når de ENDELIG kan bare gjøre som de vil utsette seg for enda mer stress og unngå å utnytte friheten?

Unga skal man passe på selv. Man skal ikke skyve sitt eget ansvar over til alle andre.

[la Flaca]

Jeg tror nok de fleste er interessert i barnebarna, men det fordrer jo og et godt forhold til egne barn. Det kan lett bli ubehagelig dersom man føler at egne barn skal bestemme hva en bruker tid og penger på. Ellers er jo sydenturer og barnebarn perfekt å kombinere.

Jeg har inntrykk av at den interessen skal håndheves på egne premisser hos veldig mange, og at det ikke har noe med dårlige familieforhold å gjøre. Mer at uka bare har 7 dager og med alt besteforeldergenerasjonen skal rekke over så trekker barnebarna ofte det korteste strået.

Denne tråden viser jo også at man ikke kan "stille krav" til at de skal fylle noen som helst rolle lenger, det har blitt større distanse mellom generasjonene.

[sebastianen]

Jeg antar jeg kommer til å være opptatt av mine barnebarn,men jeg må ha tid til meg og. Det måtte jeg når mine egne var små og . Og nå etterhvert vil jeg ha masse mer tid til meg.

[AnonymBruker]

Hva mener du, brukeren her skriver at hennes mor er så fæl fordi hun reiser til syden og trener og går i vinklubb og greier. Det eneste jeg lan se som er negativt her er at moren kritiserer henne.

Hvorfor skal voksne barn ha noe med hvordan foreldrene deres bruker tiden og pengene sine ?

Ville du synes det samme om det var moren som mente datteren brukte for mye penger på klær og reiser ?

Voksne mennesker er ansvarlige for eget liv.

Skrev jeg "fæl", eller var det noe du selv leste inn i det?

"Det er hennes valg" skrev du, og det har du helt rett i. Jeg har heller ikke prøvd å få henne til å skifte mening. Slapp av.

Jeg hadde med glede latt være å mene noe som helst om hennes trening, feriereiser og oppussing. Dessverre er det litt vanskelig å unngå, skjønner du, når hun durer på med Jamaica-Barbados-problematikken midt i vår diskusjon om vi har tid og råd til å ta med ungene til Danmark. Eller uffer seg over vaskehjelpen.

Men jeg skjønner at du mener jeg er urimelig og hun har rett, og det må du jo gjerne gjøre.

Til selve diskusjonen, så tror jeg vi sammenligner pærer og epler. Tror TS er helt alene om å hevde at det er besteforeldres plikt å kaste alt de har i hendene. Ingen andre svar her tyder på at det er den vanlige forventningen. Men det er kanskje noen som har kjent på den litt såre følelsen av å bli fullstendig nedprioritert og overkjørt, og ja- jeg mener at selv om jeg er "fri" når barna er voksne, så har jeg- og ønsker å ha- et visst ansvar for å hjelpe dem, eller i det minste være litt interessert i både barn og barnebarn.

[Gjest Gjest]

Jeg har tre sett besterforeldre (et besteforeldrepar er skilte og gift på nytt), og to av dem virker veldig lite interesserte i barnebarna sine i grunn.

Det ene paret har aldri noensinne vært barnevakt for barna mine (eldste er nå 14 år). De inviterer vår familie kun til runde bursdager, og kommer i våre bursdager ca 50% av tiden.

Besteforeldrepar nr to ser vi litt oftere, men de tilbyr heller aldri å passe barna, har aldri tatt dem med på ferie el. Hvis vi en sjelden gang spør dem om barnevakt er det mye om og men, de må først finne ut om det blir noe av den festen fetter Åge hadde snakket om at han kanskje skulle ha den helga osv.

Par nr tre er oppriktig glade i å være sammen med barnebarna, og har på eget initiativ tatt med eldstemann på et par ferier. Det er heller ikke noe problem å spørre dem om barnevakt, de er alltid positivt innstilt. Likevel spør jeg dem ikke ofte, for de bor et stykke unna, er fortsatt i (minst) full jobb og har travle liv.

Det er litt sårt… Jeg er ganske bitter på par nr 1. Det er tross alt barn/barnebarn det er snakk om. Vi har aldri hatt krangler el. Når du aldri noensinne stiller opp for de voksne barna dine, det være seg barnepass, invitere dem på en søndagsmiddag, hjelp til flytting, hjelp til oppussing (for ikke å snakke om noen type økonomisk hjelp, selvsagt), forventer du da at barna dine skal hjelpe deg den dagen du blir gammel og kanskje trenger det? Kanskje smålig å tenke sånn, men det gjør jeg faktisk. Mine søsken har det for øvrig på samme måte med dette paret, så jeg tror ikke det nødvendigvis er jeg og min nærmeste familie som er uspiselig.

[sebastianen]

Jeg har inntrykk av at den interessen skal håndheves på egne premisser hos veldig mange, og at det ikke har noe med dårlige familieforhold å gjøre. Mer at uka bare har 7 dager og med alt besteforeldergenerasjonen skal rekke over så trekker barnebarna ofte det korteste strået.

Denne tråden viser jo også at man ikke kan "stille krav" til at de skal fylle noen som helst rolle lenger, det har blitt større distanse mellom generasjonene.

Dersom man har et godt forhold til egne barn så er det jo mennesker en ønsker å bruke tid med. Men dersom forholdet er dårlig blir det hele vanskeligere. Da kan man jo eventuellt ha barnebarna alene, uten at barnas foreldre er med.

Men det er det ikke sikkert foreldrene er interessert i om de har dårlig forhold.

Og å la meg kontrollere kommer nok ikke på tale, det er jeg for gammel og sta til.

[sebastianen]

Skrev jeg "fæl", eller var det noe du selv leste inn i det?

"Det er hennes valg" skrev du, og det har du helt rett i. Jeg har heller ikke prøvd å få henne til å skifte mening. Slapp av.

Jeg hadde med glede latt være å mene noe som helst om hennes trening, feriereiser og oppussing. Dessverre er det litt vanskelig å unngå, skjønner du, når hun durer på med Jamaica-Barbados-problematikken midt i vår diskusjon om vi har tid og råd til å ta med ungene til Danmark. Eller uffer seg over vaskehjelpen.

Men jeg skjønner at du mener jeg er urimelig og hun har rett, og det må du jo gjerne gjøre.

Til selve diskusjonen, så tror jeg vi sammenligner pærer og epler. Tror TS er helt alene om å hevde at det er besteforeldres plikt å kaste alt de har i hendene. Ingen andre svar her tyder på at det er den vanlige forventningen. Men det er kanskje noen som har kjent på den litt såre følelsen av å bli fullstendig nedprioritert og overkjørt, og ja- jeg mener at selv om jeg er "fri" når barna er voksne, så har jeg- og ønsker å ha- et visst ansvar for å hjelpe dem, eller i det minste være litt interessert i både barn og barnebarn.

Jeg kjenner da ikke dere, jeg gikk ut fra innlegget ditt. Du fremstilte henne der som ganske fæl.

Så vidt jeg vet sa jeg og at hennes kritikk av deg var negativ.

Forøvrig er jeg glad jeg ikke er i din eller hennes situasjon, hun høres forresten litt kort ut.

[AnonymBruker]

Hehe, jeg trodde det var en tulletråd først, men innser at TS var oppriktig i hovedinnlegget.

Jeg synes det er flott at dagens besteforeldre har energi og helse til å prioritere andre ting enn å sitte hjemme og være tilgjengelige barnepassere. Håper virkelig at jeg også, når jeg blir pensjonist, kan reise til syden, være aktiv med hobbyer slikt.

Når vi trenger litt barnepass av våre to små, hører vi alltid med besteforeldrene først. Vi må være ute i god tid for å "booke" dem, og ofte passer det ikke, men de er fulle av glede over å være sammen med barnebarna sine når de har tid. Så er de også fulle av reiselyst, av fulle av tiltak når det gjelder hytteturer og fjellturer med vennene sine. Heldigvis!

[Gjest Michelle82]

Pass dine egne barn!

[Gjest Gjest]

For meg er det helt "fjernt" slik som mange besteforeldre velger å prioritere i dag.

De pensjonerer seg - men lar barnebarn gå fullt i barnehage, i stedet for å passe dem hele eller deler av tiden.

De prioriterer å reise på hytta i stedet for å passe barnebarn.

Det er besøk hos venner eller frisørtimer som kommer i veien

Barnebarn passes bare på deres premisser.

Hva skjedde med ønsket om å tlbringe mest mulig tid sammen med de små søte barnebarna?

Ønsker ikke besteforeldre å ha et tett og godt forhold til barnebarn mer?

Hva med å hjelpe foreldrene litt? La de ha litt tid for seg selv??

??

Kvifor treng dagens foreldre "hjelp" av besteforeldrene med barnepass?

Foreldra ser nesten ikkje barna sine slik som det er.

1 Barna går på skule/barnehage.

2 Evt. sfo til 4 klasse.

3 Fritidsaktiviteter kvar ettermiddag.

4 Og så skiller dei seg for då kan dei ha ungane annankvar veke,for det er jo så slitsomt med ungar 100%

5 Og så må jo foreldra ha fri i helgane for å reise på tur og drive med sine fritidsaktivitetar.

Etter mitt haud så er det foreldra som treng å omprioritere og lære å sine egne born å kjenne.

Heia! Unner alle besteforeldre som tek hensyn til seg sjølve etter eit langt liv ei kjempe mulighet til å riktig kooooseee seg .

[Armitage]

Hehe, jeg trodde det var en tulletråd først, men innser at TS var oppriktig i hovedinnlegget.

Jeg synes det er flott at dagens besteforeldre har energi og helse til å prioritere andre ting enn å sitte hjemme og være tilgjengelige barnepassere. Håper virkelig at jeg også, når jeg blir pensjonist, kan reise til syden, være aktiv med hobbyer slikt.

Når vi trenger litt barnepass av våre to små, hører vi alltid med besteforeldrene først. Vi må være ute i god tid for å "booke" dem, og ofte passer det ikke, men de er fulle av glede over å være sammen med barnebarna sine når de har tid. Så er de også fulle av reiselyst, av fulle av tiltak når det gjelder hytteturer og fjellturer med vennene sine. Heldigvis!

Sånn er mine besteforeldre også. De har i alle år vært aktiv i Redd Barna, Røde Kors, Nei til Atomvåpen, diverse fadderordninger, Amnesty. Bare for å nevne noen. Og når jeg sier aktiv, så mener jeg at de er med på forskjellige opplegg igjennom de forskjellige organisasjonene. Det er veldig viktig for dem.

De reiser også mye. Og da ikke bare til syden. De har vært blant annet i Kina, Russland og mange andre steder som ikke er typiske turiststeder. Så de er ikke tilgjengelig når som helst. Men de var mye til stede i min barndom og jeg har fremdeles et godt forhold til dem:)

[Orchideae]

Det er jo ikke besteforeldrenes valg å bli besteforeldre. Skal du betale og vedlikeholde huset deres da, når de velger å kjøpe en villa i en alder av 80?

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg barn, og kommer antagelig ikke til å få det heller. Men jeg ville aldri forventet at besteforeldrene skulle passet så og så mye! Dessuten har vi foreldre på ulike kanter av landet, ikke der vi bor selv, så hvordan skulle vi gjort det? Broren min har en datter, og både våre og morens foreldre passer henne ofte (helger, er på besøk over tid o.l), så jeg vet jo at de gjerne prøver å stille opp. Og jeg synes det er kjempepositivt der barnebarn og besteforeldre får et nært og godt forhold. Samtidig er det ikke alltid mulig, ikke en gang ønskelig bestandig.

[Gjest Corto Maltese]

For meg er det helt "fjernt" slik som mange besteforeldre velger å prioritere i dag.

De pensjonerer seg - men lar barnebarn gå fullt i barnehage, i stedet for å passe dem hele eller deler av tiden.

De prioriterer å reise på hytta i stedet for å passe barnebarn.

Det er besøk hos venner eller frisørtimer som kommer i veien

Barnebarn passes bare på deres premisser.

Hva skjedde med ønsket om å tlbringe mest mulig tid sammen med de små søte barnebarna?

Ønsker ikke besteforeldre å ha et tett og godt forhold til barnebarn mer?

Hva med å hjelpe foreldrene litt? La de ha litt tid for seg selv??

??

Det er ikke besteforeldrenes jobb og prioritere barnebarna. Det er foreldrenes jobb og priotiere barna.

[AnonymBruker]

Dette er det jeg mener (TS)! Så flinke mange er til å vri på ting man skriver og sette trådstarter i dårlig lys. Jeg mener da ikke at besteforeldre ikke har rett til et liv!!

Det var ikke det du skrev i første post. Hvis det var noe helt annet du mente hvorfor skrev du ikke det da? Du kan ikke skylde på at alle andre vrir på det du skriver eller har misforstått, når det er du som er dårlig på å uttrykke deg.

Eller bare ombestemte du deg da du fikk så mye motgang?

[Gjest "gjest"]

Hjelpes, folk skal da vel klare å passe barna sine selv.

[Harlekin]

Jeg sverger alltid til "den gyldne middelvei" (men flere her ser visst bare verden i svart-hvitt). Selvsagt skal besteforeldrene selv bestemme hva de vil bruke tiden til etter at barne er ute av redet og barnebarna er kommet. TS' hovedinnlegg er bare fordommer og generalisering. Likevel, dersom man som besteforelder aldri/sjelden har tid til voksne barn og barnebarn, synes jeg det er trist. Det er synd dersom man anser seg helt ferdig som forelder etter at barna er voksne. Etter min mening er man forelder livet ut, med alt det innebærer.

[Havbris]

Jeg kommer helt sikkert til å involvere meg i livene til eventuell barnebarn, fordi jeg sannsynligvis vil ha stor glede av det. Men jeg har faktisk mange yrkesaktive år igjen - og har sånn sett ikke ubegrenset fritid. Det høres nesten som at besteforeldre er ensbtydende med å være pensjonist. Det jeg har av fritid i årene fremover vil jeg fylle med det jeg har glede av - og jeg ønsker å bruke mye tid sammen med mannen min.

Vi har selv hatt små barn og når sønnene nå er blitt unge voksne, så synes jeg at vi fortjener et pust i bakken.

[Havbris]

Hva med å hjelpe foreldrene litt? La de ha litt tid for seg selv??

??

Hva med å unne egne foreldre litt tid for seg selv utenom jobben? Vi er nå i en situasjon der vi ønsker å proritere vårt forhold - for vi er faktisk kjærester selv om vi har passert 50. Vi nedprioriterte forholdet i mange år, til fordel for å ta oss av våre egne barn, og det holdt på å gå galt. Dette skal ikke skje igjen og vi ønsker å bruke mye tid sammen.

[Dubbedingsen]

Jeg har tre sett besterforeldre (et besteforeldrepar er skilte og gift på nytt), og to av dem virker veldig lite interesserte i barnebarna sine i grunn.

Det ene paret har aldri noensinne vært barnevakt for barna mine (eldste er nå 14 år). De inviterer vår familie kun til runde bursdager, og kommer i våre bursdager ca 50% av tiden.

Besteforeldrepar nr to ser vi litt oftere, men de tilbyr heller aldri å passe barna, har aldri tatt dem med på ferie el. Hvis vi en sjelden gang spør dem om barnevakt er det mye om og men, de må først finne ut om det blir noe av den festen fetter Åge hadde snakket om at han kanskje skulle ha den helga osv.

Par nr tre er oppriktig glade i å være sammen med barnebarna, og har på eget initiativ tatt med eldstemann på et par ferier. Det er heller ikke noe problem å spørre dem om barnevakt, de er alltid positivt innstilt. Likevel spør jeg dem ikke ofte, for de bor et stykke unna, er fortsatt i (minst) full jobb og har travle liv.

Det er litt sårt… Jeg er ganske bitter på par nr 1. Det er tross alt barn/barnebarn det er snakk om. Vi har aldri hatt krangler el. Når du aldri noensinne stiller opp for de voksne barna dine, det være seg barnepass, invitere dem på en søndagsmiddag, hjelp til flytting, hjelp til oppussing (for ikke å snakke om noen type økonomisk hjelp, selvsagt), forventer du da at barna dine skal hjelpe deg den dagen du blir gammel og kanskje trenger det? Kanskje smålig å tenke sånn, men det gjør jeg faktisk. Mine søsken har det for øvrig på samme måte med dette paret, så jeg tror ikke det nødvendigvis er jeg og min nærmeste familie som er uspiselig.

Vær glad for at dine foreldre ikke vet om innstillingen din, du kunne risikere å få presentert en nota på hva det kostet å fø deg til du flyttet hjemmefra. Og hvor mye de måtte nedprioritere på grunn av barn men ting som de nå nyter i fullt monn.

Jeg håper du vil huske dette innlegget dit når dine barn er store og krever av deg det som du etterlyser av dine foreldre her, at du da gir dem det.