Skifte etternavn når man gifter seg?

[Gjest Anonymous]

En venninne av meg giftet seg nettopp, og tok mannens etternavn. Jeg skjønner det ikke, hun hadde et nydelig og spesielt etternavn, og har nå et veldig ordinært "-sen"etternavn. (Altså som i Olsen, Nilsen, Hansen) Jeg ville aldri byttet navn hvis jeg giftet meg, jeg ville følt at jeg hadde mistet identiteten min. Er det fortsatt normalt å gjøre dette? Er det ikke egentlig ganske gammeldags og kvinnenedtrykkende?

[Arwen]

Jeg skal skifte etternavn. Siden det er noe jeg velger selv er det ikke undertrykkende i det hele tatt. :D Tror det er helt vanlig..

[Gjest Seleena]

Det henger jo litt igjen fra gammelt av, der familien var under mannens hode. Det var kanskje kvinneundertrykkende, men jeg tror ikke det var det meste undertrykkende.

Om jeg skal gifte meg kommer jeg til å ha mitt etternavn som mellomnavn og hans som etternavn, fordi jeg ikke vil miste min identitet og fordi jeg syntest at det å hete det samme, samt ungene er litt fint og da skjønner folk at vi er en familie

Om han tar mitt etternavn er jo enda flottere, fordi jeg har et navn som er egentlig ganske uvanlig og som ikke ender på -sen, men det spørs jo om han hadde gått med på det....... Fordi det er ikke vanlig å gjøre det på den måten.

*Håper*

[Pip]

Min mann tok mitt etternamn, faktisk. Ganske enkelt fordi HAN hadde eit svært uspanande -sen-namn, medan mitt namn har omlag 50 berarar, og er i tillegg sterkt knytt til staden eg kjem frå.

Ei god løysing - sidan me synst det er fint at ein familie heiter det same...

[Orthia]

Jeg har beholdt mitt navn og min mann har sitt.

Det falt meg aldri inn å bytte navn. Jeg har sterk følelse av familieidentitet knyttet til mitt etternavn, og har absolutt ingen følelse av å gifte meg inn i min manns familie og dermed bære samme navn som dem. For meg sier mitt etternavn hvem jeg er og hvor jeg kommer fra, ikke hvis kone jeg er.

[Lilletrollet]

Jeg tok navnet til mannen min. Det er helt i orden for meg,kanskje er jeg litt gameldags, men da får det heller være. Jeg synes det er greit!! :D

Lilletrollet

[Iset]

det er jo ikke undertrykkende så lenge det er frivillig, det må folk lære seg nå. er så lei av å høre om alt som er undertrykkende.

undertryukkende er når det er TVANG involvert!

jeg tok min manns etternavn, for jeg hadde et dødskjedelig etternavn, og likte ikke slekten på farssiden, mens mannen min har et italiensk flott etternavn. dessuten hater jeg dobbeltnavn. tenk om datteren vår da gifter seg med en mann med dobbelt etternavn, og ingen av dem vil gi fra seg sitt? da blir det 4 etternavn. uff. men folk må gjøre som de vil.

[Ruby]

Jeg tok mannen min sitt navn jeg, selv om det er et -sen navn. Selv har jeg et spesielt etternavn, men siden jeg har dobbelt fornavn, synes jeg at det var best med ett etternavn, og jeg tok med glede hans navn. Man mister da vel ikke identitet for det....

[Gjest Poirot]

For meg sier mitt etternavn hvem jeg er og hvor jeg kommer fra, ikke hvis kone jeg er.

Enig. Selv om jeg mener det er praktsik at familie med barn har samme navn.... mitt etternavn (har to) er imidlertid så sjelden at det ikke kastes i søpla....

[Ingeborg]

Jeg skal beholde mitt etternavn, og min tilkommende skal beholde sitt. Begge har nokså sjeldne navn. Og å slå dem sammen er ikke tilrådelig, for det er vanskelig nok å stave ett og ett...

Men det ligger ikke noe prinsipielt bak, bortsett fra at vi begge knytter identitet til navnene våre. Hans far har tatt hans mors etternavn (derav det sjeldne), mine foreldre har "hvert sitt" navn.

[Nøste]

Jeg tok navnet etter mannen det var vel mer vanlig den gangen . Kunne nok hatt mitt som mellom navn, men synes det var greit med hans etternavn.

[Gjest GreenSky]

Jeg tror ikke at jeg noensinne kommer til å gifte meg, men hvis jeg skulle gjøre det, vil jeg ikke bytte etternavn. Etternavnet er en del av min identitet, og den vil jeg ikke tulle med. Etternavnet mitt er en del av meg. :D

[Snuppelure]

Jeg byttet etternavn (2002). Hadde selv et veldig spesielt navn, og har nå byttet til et annet oså litt spesielt navn. Jeg trives godt med det, ser det overhodet ikke som noe nedverdigende. Faktisk er jeg litt stolt over det nye navnet også.

Vi er herr og fra X , synes det er veldig ok at det er så tydelig at vi er familie sammen.

Men jeg forstår tanken med -sen navn, tror ikke jeg synes det hadde vært like greit.

[Alida]

Jeg skal beholde mitt etternavn (kort ) og i tillegg ta hans. Synes det er så hyggelig å ha navnet hans jeg

Har allerede øvd meg på å begynne å skrive det Kanskje litt barnslig, men det bryr jeg meg ingenting om

[monja]

Jeg tok mitt navn som mellomnavn og hans som etternavn da vi giftet oss. Nå har jeg en smule problemer med å huske at jeg faktisk har nytt etternavn. Men det kommer seg sikkert.

Jeg ville ha hans etternavn på grunn av at det finnes kun 31 stk med det navnet i Norge. Mitt vanlige "sen" navn passer fint som "bare" mellomnavn

[starie]

Hvis jeg gifter meg kommer jeg ikke til å forandre etternavnet mitt. Det er ikke direkte uvanlig, men jeg er stolt over å komme fra den slekten.

[Skusla]

Jeg skal ta min kommende manns etternavn å ha mitt eget som mellomnavn, selv om jeg vil få ett skrekkelig langt navn. Men, jeg mener IKKE at man mister identiteten sin fordi man tar ett annet etternavn. Jeg er den jeg er uavhengig av etternavnet mitt. De som kjenner oss vet jo at jeg er gift med mannen og det er derfor jeg har skiftet navn. Det betyr ingenting for min identitet eller hvem jeg er. Jeg er den sammen uansett etternavn.

Etternavnet mitt tar jeg som mellomnavn fordi jeg har lyst, har ingenting med identitet å gjøre for min del.

[Gjest Tex]

Her skal det byttes.

Det innebærer at både jeg og mine særkullsbarn får nytt etternavn.

Har aldri vært tvil i min sjel.

[mellom]

Jeg er meg og han er han. Ungene våre har begge navnene.

[Gjest gjesta]

Jeg er meg og han er han.

Sånn er det hos oss også, men vi har samme etternavn