Gjest Undrende mann Skrevet 27. desember 2003 #1 Skrevet 27. desember 2003 Hallo alle som fikk diamanter til jul! Jeg er en mann som aldri har gitt diamanter til jul (eller andre dyre gaver). Når jeg leser om alle dyre julegavene som foræres dere, så lurer jeg på hvor viktig disse gavene er. Jeg har aldri lagt så mye vekt på gaver. Jeg føler at dyre gaver nesten er som å kjøpe den andres kjærlighet en gang i året. Resten av året kunne jeg vel da ha vært en drittsekk?? Er det slik at dere forventer slike gaver hver jul? Må det virkelig diamanter til for at dere skal føle dere elsket? Hva skjer den julen dere bare får en bok, slik jeg gjorde i år? Hva gir dere jenter forresten til kjæresten. Er det likeverdige gaver? Hvis ikke, hvorfor er ikke dyre gaver til menn nødvendig?
Gjest Poirot Skrevet 27. desember 2003 #2 Skrevet 27. desember 2003 Han gir ofte dyrere til meg, men det er fodri han alltid går over den grensen vi er blitt enige om! Jeg liker smykker godt, men forventer ingen diamanter. men om jeg en dag får en blir jeg nok glad.
monja Skrevet 27. desember 2003 #3 Skrevet 27. desember 2003 Her forventes ingen diamanter eller dyre gaver. Her vokser kjærligheten på ærlighet, samvær og vennlige ord. Oppmerksomhet fra min kjære er noe jeg setter mer pris på enn dyre gaver. De beviser ingenting likevel!
Gjest care Skrevet 27. desember 2003 #4 Skrevet 27. desember 2003 Tror det er individuelt hva som forventes. Dessuten tror jeg det er dem som er mest "fornøyde" her inne som skriver hva de har fått. Kanskje noen ikke gidder å skrive at de har fått en bok, når forrige bruker skrev at hun fikk en diamant ring. Har forøvrig ikke vært innom tråden å tittet..........eller kommentert
Fakse Skrevet 27. desember 2003 #5 Skrevet 27. desember 2003 Mitt intrykk er at det er de mennene som bruker mest tid og penger på gavene, som også tar seg best av sin kjære på andre måter også, både med tid og omsorg. De gir av seg selv, ikke bare økonomisk, men på alle måter. Jeg setter pris på at han bruker mye tid og energi på å velge en fin gave til meg, men det ville ha vært direkte kjedelig om han kom drassende med gave fra gullsmeden hvert år. Det betyr ikke at jeg aldri vi ha smykker (og jeg har da også fått et nydelig lite utvalg av min kjære). Tror ikke jeg ville ha holdt ut med han lenge dersom han bare gav dyre gaver, men ikke annen oppmerksomet. Og jeg tror ikke han hadde orket å "varte meg opp" dersom jeg aldri gav noe tilbake. Dyre smykker er ikke nødvendig for at jeg skal elske han, men det ville nok føltes litt stusselig dersom han aldri gadd finne noe fint til bursdagen min eller til jul.
Usikker Skrevet 27. desember 2003 #6 Skrevet 27. desember 2003 For meg er det mye viktigere hvordan en mann ER - enn hva han gir i gaver!
Gjest Madam Felle Skrevet 27. desember 2003 #7 Skrevet 27. desember 2003 Kan si at jeg hadde blitt direkte skuffet om min kjære kjøpte en så dyr gave. Siden vi har felles økonomi er jeg med på å sette grense for hvor mye vi får lov til å kjøpe til slike dager. Vi prioriterer heller ferier og slike ting sammen i stedet for dyre gaver til hverandre.
Orthia Skrevet 27. desember 2003 #8 Skrevet 27. desember 2003 Jeg setter stor pris på smykkegaver fra min mann, men forventer det ikke. Har man dårlig økonomi f.eks. er det absolutt greit å tone ned gavegreiene. Sitter man ok i det, er det hyggelig å blir skjemt bort til jul. Det betyr jo ikke at en diamant til jul tilgir drittsekkoppførsel resten av året! Jeg gir gjerne dyre gaver til mannen min, men som regel topper han meg. Kanskje fordi jeg tar meg av stort sett alle de andre julegavene, mens han har omtrent bare meg å tenke på? Jeg hadde forresten blitt kjempeglad om mannen min hadde lagt sjelen sin i å finne en "riktig" bok til meg, men jeg hadde nok blitt skuffet om det var det eneste jeg hadde fått. :oops: Sikkert fordi vi har lagt oss på et litt høyere nivå (budsjettmessig) og det blir litt rart å gå nedover fra det..
Gjest Brunhilde Skrevet 27. desember 2003 #9 Skrevet 27. desember 2003 Nei, diamanter er intet krav! Det ER faktisk tanken som teller, og jeg ble glad for gaven jeg fikk som er en ting som krever at jeg tar fatt i kreativiteten min, noe jeg har vært slapp til i det siste...
Lala Skrevet 27. desember 2003 #10 Skrevet 27. desember 2003 Har aldri forventet eller ytrer ønske om dyre smykker. At kjærsten vil gi meg det er hans valg. Men jeg kan jo ikke si at jeg ikke blir glad. Egentlig liker jeg ikke å bruke mye smykker. Det holder med perlene i ørene, hvertfall til hverdags. Likevel syns jeg det er stas å få. Men faktisk så syns jeg at du kanskje burde investere i noen skikkelige gaver til din kjære jeg. Hvorfor ikke? Er hun ikke verdt det? Det ligger årtusener med tradisjon bak dette. Men jeg forutsetter her at du har råd til det. Dersom økonomien er stram, så trenger du ikke leve på knekkebrød for å kjøpe en diamant. Men diamanter varer evig og det er fint å ha noe som barna kan arve. Sats på kvalitet. Fikk en gang en over-kjip ring som jeg aldri bruker. Da er det bedre med en god bok. Han som gav meg ringen hadde dårlig råd men ville gi meg noe fint, så tanken var veldig god og jeg ble jo glad fordi jeg var glad i han. Og nei! Du kjøper ikke kjærlighet en gang (ikke to?) ganger i året. Det nytter ikke å ha penger om du er drittsekk i hodet! Vet jeg virker kvass i dette innlegget, men ærlig talt.
Gjest Sukkerert Skrevet 27. desember 2003 #11 Skrevet 27. desember 2003 Kan helt ærlig si at gavene i seg selv eller prisen ikke spiller noen rolle for meg. Men tankent på at han går inn for å gi meg noe som han vet vil gjøre meg glad, synes jeg er fin. Vi kjøper ikke enormt dyre gaver. Bestemte oss for noen år siden for å kjøpe for 400-500 kr. Den grensen har ikke jeg overskredet, men det har vel antagligvis han gjort i år. Hva som skjer det året jeg får en bok til jul? Det kommer vel helt an på hvilken bok! Viss det er en bok jeg like veldig godt eller en jeg har ønsket meg, kommer jeg til å bli glad. Dersom det er en bok han har kjøpt på måfå fordi han må kjøpe noe, blir jeg det ikke.
Gjest Anonymous Skrevet 27. desember 2003 #12 Skrevet 27. desember 2003 For å være ærlig, jeg har alltid ønsket meg en diamantring fra en mann som elsker meg. Og da jeg fikk dette, helt uoppfordret, - ble jeg veldig glad!!!!!!!!!! Jeg innrømmer det, som den kvinnen jeg er! MEN, jeg er av den kvinne-typen at jeg aldri forventer noe annet enn det jeg FÅR, Og er fornøyd med det, fordi jeg VET han elsker meg uansett. Og heller en snill mann hele året, enn bare i julen,,,,,i form av dyre gaver! Jeg tror det går litt prestige i gavene vi mottar fra våre respektive, spesielt blant yngre kvinner, vil kanskje gjerne overgå hverandre......????? En dyr diamantring er slettes ikke ensbetydende med at våre menn elsker oss så veldig høyt!!!!!!!!!!!!! Det kan være GOD råd, dårlig samvittighet, generøsitet, eller ganske enkelt at han LIKER diamanter selv, og ser på det som en god investering eller lignende. Eventuelt er det en forlovelsesring....... Jeg føler at det kan være et behov for ta kontrollen også,,,,,,,, men tror neppe noen av partene ville innrømmet det......... Uansett er det deilig å få en gave man klarer å sette pris på.......... Og ringen min bærer jeg alltid på meg, til minne om min store kjærlighet.
Amica Skrevet 27. desember 2003 #13 Skrevet 27. desember 2003 Det viktigste er å få noe som viser at han bryr seg om meg og vet noe om hva som er en bra gave. Med det mener jeg at han vet hva jeg liker, ønsker meg, kunne trenge, ikke unner meg selv men godt kunne tenke meg... Hvis jeg ønsker meg nettverkskort eller deler til sykkelen blir jeg mye mer glad for det enn for noe dill som liksom skal være romantisk. Men å få matchende klokke, undertøy og bursdagskort er ikke av veien det heller (og når da bh`en er i rett størrelse og utforming fordi han har giddet å bruke energi på finne ut hvilen sort jeg foretrekker, da synes jeg at jeg har verdens beste mann). Med andre ord: Innsatsvilje og omtanken som ligger bak er det viktigste for meg. Mye viktigere enn om han hadde brukt fem minutter på å kjøpe noe vanvittig dyrt noe.
Barbie Skrevet 27. desember 2003 #14 Skrevet 27. desember 2003 Her forventes ingen diamanter eller dyre gaver. Her vokser kjærligheten på ærlighet' date=' samvær og vennlige ord. Oppmerksomhet fra min kjære er noe jeg setter mer pris på enn dyre gaver. De beviser ingenting likevel![/quote'] Helt enig med deg. At jeg fikk diamantring til jul, kom som en overraskelse på meg. Vi hadde satt en øvre grense på gave til hverandre på ca 500 kroner. En grense han helt klart overskred. Vi pleier vanligvis ikke å kjøpe noe til hverandre hverken på bursdager eller jul, men denne gangen gjorde vi et unntak. Den kjærligheten han gir meg og jeg han, kan ikke kjøpes for diamanter.
Gjest gjest1 Skrevet 27. desember 2003 #15 Skrevet 27. desember 2003 jeg fikk en helt utolig flott gave i år, nemlig en melkesteamer!!!!Ble kjemperørt over at han har koblet min mani til å god kaffe til å finne utstyr til meg som jeg trenger for å lage skikkelig god kaffe. Og spesielt fordi han ikke drikker kaffe selv og ikke aner forskjellen på en latte og ekspresso!!!! det var en gave som han har lagt endel arbeid i, bare det å finne ut hva jeg trenger osv.... Diamanter ? det er jo hyggelig det, pene steiner det,men aldri har jeg blitt så rørt som i år, og det over en elektrisk liten dings!!!! Selvfølgelig synes jeg det er stas med pene smykker, men heller en gave som jeg ikke forventer, men trenger......
Pusekatt Skrevet 28. desember 2003 #16 Skrevet 28. desember 2003 Den kjærligheten han gir meg og jeg han' date=' kan ikke kjøpes for diamanter.[/quote'] HELT enig med Barbie!!!
Gjest Gjesta Skrevet 28. desember 2003 #17 Skrevet 28. desember 2003 Jeg har aldri fått en diamant :o Men jeg er mer fornøyd med en mann som kjøper en parfyme til meg og heller er verdens beste bedre halvdel året rundt :D Diamanter kan jeg kjøpe selv om jeg har lyst på
Gjest Nicoline Skrevet 28. desember 2003 #18 Skrevet 28. desember 2003 Jeg for min del tar det jeg leser her på Kvinneguiden med en stor klype salt. Både når det gjelder diamanter, snille barn og hvilke fantastiske frokoster folk disker opp med i helgene ...
Musemor Skrevet 28. desember 2003 #19 Skrevet 28. desember 2003 Jeg for min del tar det jeg leser her på Kvinneguiden med en stor klype salt. Både når det gjelder diamanter, snille barn og hvilke fantastiske frokoster folk disker opp med i helgene ... Ja, er litt enig der! Tror folk har mye lettere for å fortelle om det som er positivt, spesielt når det gjelder kjærlighet.
chimp Skrevet 28. desember 2003 #20 Skrevet 28. desember 2003 Bryr meg overhodet ikke om diamanter...Fikk et par små diamant-øredobber m hvitt gull av sambis for flere år siden, og de ligger stort sett ubrukt slengt i en skuff! Har v flere anledninger kunnet få kjøpt billige diamanter gjennom jobben hans, men har oerhodet ikke giddet....Han sier at damene på jobben hans syns han har en rar dame som ikke bryr seg om diamanter!!! Passer absolutt ikke sammen m min rocka klesstil! Digger tøffe lærsmykker, jeg! Dessuten....skulle jeg bruke så mye penger, ser jeg for meg mye annet jeg heller kunne tenkt meg å bruke penga på....enn diamant-smykker!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå