Kjøpe dyre ting til kjærestens sønn?

[AnonymBruker]

Kjæresten min har en kjempe koselig sønn på 3,5 år.

Jeg har hatt kontakt med sønnen i nesten ett år(annen hver helg ++) og det virker som sønnen liker meg godt. Nå har jo han kommet i en alder der dyre leker ofte er størst og flottest, og da jeg har en over gjennomsnittet god lønn og ikke egne unger, vil jeg gjerne kjøpe dyre leker til han. Bare for gøy liksom.

Det jeg lurer på er da om hvordan moren til gutten vil ta dette. Hun har en butikkmedarbeider lønn, og etter leia og forsikringen er betalt så står hun ikke igjen med mye til luksus. Hun vil helst ikke ha kontakt med meg, men aksepterer at jeg er sammen med faren til hennes barn.

Jeg prøver absolutt ikke å kjøpe gutten hennes, jeg liker bare å gi gaver, og når jeg har mulighet for å gi noe dyrt og fint, så gjør jeg det.

[skruf]

Tenkte du til jul og bursdager da eller?

Hvis du skal kjøpe dyre, flotte gaver hver gang gutten er til dere så gjetter jeg på at dere ender opp med en meget bortskjemt unge som tilslutt viser lite takknemlighet når han får noe. Dette vil ikke bare bli et problem for mor, men også for dere. Ingen barn trenger dyre fine leker med jevne mellomrom.

Som mor selv måtte du gjerne ha kjøpt dyre ting til mitt barn, men ikke hele tiden, da jeg ikke vil ha en bortskjemt unge. Uansett om du har ei fet lønn og mor har "butikkmedarbeiderlønn".

[metempsychosis]

Du kan kanskje ta dette opp med moren? Forklare at du har lyst til å glede ungen med en fin gave, men at du på ingen måter prøver eller vil "overgå" henne?

Selve initiativet er fint, men det er en mulighet for at moren føler seg som en dårlig mor, siden hun ikke kan gi slike gaver selv...

Eventuelt kan du jo foreslå at dere kan betale "sammen" (ikke 50/50 nødvendigvis) slik at det ikke blir "damen til pappa kjøper finere gaver til meg en det mamma gjør"?

[AnonymBruker]

Det er vel for det meste til jul og bursdager, men også hvis jeg f.eks. har vært ute og reist.

Jeg mener selv at bortskjemte barn kommmer av at de får det de vil ha og når de vil ha det... Blir neppe tilfelle her.

Men takk for svar

[nissejenta]

Så sant du ikke reiser en gang i uka så

Skjønner veldig godt at du vil kjøpe flotte leker til han :D

Jeg har kjøpt en del litt dyre gaver til ungene. Impulskjøp når jeg har gått forbi en leketøysbutikk. Men har roet litt ned nå, selv om jeg synes det er kjempemoro å kjøpe, nettopp fordi jeg er redd de skal bli bortskjemte. Kjøper nå bare til jul, bursdag og på reiser (reiser ikke så veldig ofte).

Spør ikke moren til barna om hva jeg bør kjøpe til de. Det diskuterer jeg med faren deres.

Men klær derimot kjøper jeg en del av. Har kjøpt mer til de enn til meg selv de siste åra for å si det sånn Er så utrolig mye fint til barn!!!!!

[nissejenta]

Du kan kanskje ta dette opp med moren? Forklare at du har lyst til å glede ungen med en fin gave, men at du på ingen måter prøver eller vil "overgå" henne?

Selve initiativet er fint, men det er en mulighet for at moren føler seg som en dårlig mor, siden hun ikke kan gi slike gaver selv...

Eventuelt kan du jo foreslå at dere kan betale "sammen" (ikke 50/50 nødvendigvis) slik at det ikke blir "damen til pappa kjøper finere gaver til meg en det mamma gjør"?

Hvis moren er ved sine fulle fem så blir hun vel bare glad for at ts kjøper gaver til ungene hennes? Såsant ts ikke skjemmer de helt bort da.

[AnonymBruker]

For min del ville jeg nok blitt litt trist om stemor hadde kjøpt "alt" det dyre til mine barn. Ikke fordi det er slemt, men fordi jeg da ikke ville hatt mulighet til å gjøre stas på ungen selv ved å f.eks spare sammen med h*n til noe h*n ønsker seg. Om det var slik at h*n hadde ønsket seg trehjulssykkel (bare som eksempel), og jeg hadde lovt at "i mai skal vi kjøpe, så skal vi spare frem til da". Og h*n plutselig hadde kommet med en fra stemor (eller mormor/tante for den saks skyld, har ikke noe med at det er stemor) lenge før, så hadde jeg blitt lei meg.

Jeg syns du skal ta det opp med foreldrene jeg, og legge det frem slik som du skriver her, og spørre før du kjøper noe.

[la Flaca]

Jeg mener selv at bortskjemte barn kommmer av at de får det de vil ha og når de vil ha det... Blir neppe tilfelle her.

Men takk for svar

Nei, det kommer ikke nødvendigvis av at man gir etter for alle ønsker. Men at barna for det første blir vant til å få fine, dyre ting fra lav alder. For det andre får gaver utenom spesielle anledninger. Man gjør dem en bjørnetjeneste, og gjør dem materialistiske og blaserte.

Det mest verdifulle vi foreldre kan gi barna våre i dagens samfunn er gleden over å få. (og gi). Å ønske seg inderlig, å vente på og drømme om.

Hva angår moren og hennes økonomi oppi dette ville jeg tatt hensyn til det. Ikke bare fordi hun kanskje ikke har råd til å matche dine kjøp, men også fordi hun muligens ikke har lyst til det heller? Jeg og mannen har restriksjoner på hvor mye besteforeldre og andre får gi utenom merkedagene, for barna har mer enn nok som det er og det må vi som foreldre få lov til å legge føringen på.

Forøvrig har jeg ei venninne med dårlig råd, og passer absolutt på å ikke tråkke henne på tærne når jeg kjøper bursdags- og julegaver.

Jeg syns heller du skal glede stebarnet ditt med andre ting enn leker. Ta han med på ponniridning, kino, kjøp fingermaling og leire og vær kreativ, dra på sykkeltur, aking. Så kan du heller kjøpe små reisegaver utenom, og litt finere ting sammen med barnefar til jul og bursdag.

[AnonymBruker]

Er det bare meg som er litt sjokka over at en unge på 3,5 år synes at "dyrest er best"?

Min 5 åring har kun så vidt begynt å se verdien av penger.

Men fram til nå har det vært interesse og ikke verdi som har avgjort hvor populær en gave er.

En gave til 50 kr har fint kunnet trumfe en 1000 kr gave, bare den hadde passet interessene til barnet.

Ellers synes jeg TS skal bli enig med barnefaren om hva som er greit at hun gjør og ikke.

Jeg vet det er moro å kjøpe leker til barn. Men de kan lett å for mye. Og da blir det bare skapfyll.

[AnonymBruker]

Enig med personen over - det er så mye annet å finne på til barn enn dyre gaver. Ting som koster penger. For eksempel en tur på badeland/lekeland/kino osv.

Skjønner at du har lyst til å kjøpe noe (har selv OFTE den samme trangen...). Men når jeg ser hvor glad snuppa blir når jeg foreslår at vi drar i svømmehallen (stor, flott og dessverre dyr svømmehall med boblebad, rutsjebaner etc), er det ikke noe problem å prioritere det. Selv om en tur for meg, mannen og henne i svømmehallen koster ca 350 kroner, kunne fått en stor og fin leke for den summen...

[micromaya]

Først og fremst vil jeg si at det er kjempekoselig å høre at du har et godt forhold til stesønnen din, og at du ønsker å gjøre ting for å glede ham.

Som mor til 3 - med ny bonusmamma hos pappaen sin - kan jeg prøve å sette meg inn i morens sted. (Nå tjener jeg riktignok mer enn min eks, men det blir ikke så relevant). Jeg tenker at jeg ville satt stor pris på at du brukte tid med sønnen min, at jeg forstod at han hadde det godt sammen med deg. Og om du så veldig gjerne ville bruke mange penger på ham, hadde jeg blitt veldig glad om du hadde kjøpt klær eller ting han faktisk trengte fremfor leker. Nå forventer jeg ikke at eksens nye kjæreste skal bruke noe som helst penger på barna, men siden du nevner "dyre leker", vil jeg heller slå et slag for ting han trenger. Det vil komme alle til gode, også moren hans .

[la Flaca]

Enig med personen over - det er så mye annet å finne på til barn enn dyre gaver. Ting som koster penger. For eksempel en tur på badeland/lekeland/kino osv.

Skjønner at du har lyst til å kjøpe noe (har selv OFTE den samme trangen...). Men når jeg ser hvor glad snuppa blir når jeg foreslår at vi drar i svømmehallen (stor, flott og dessverre dyr svømmehall med boblebad, rutsjebaner etc), er det ikke noe problem å prioritere det. Selv om en tur for meg, mannen og henne i svømmehallen koster ca 350 kroner, kunne fått en stor og fin leke for den summen...

Helt enig. Fine opplevelser settes mye mer pris på enn leker som bare fyller opp barnesommet.

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt ønsket om å gi. Jeg er sånn selv også og har lyst til å gi gaver hele tida. Men så må jeg stoppe meg selv. Barn blir helt klart bortskjemte selv om de ikke nødvendigvis får alt de peker på. Jeg vet om barn som ikke får ting de maser om, men som i en alder av 12 synes det er en selvfølge å ha siste modell av iPhone, dunjakker til mange tusen kroner, det beste utstyret til fritidsaktivitetene osv. Rett og slett fordi foreldre (og andre) gir dem så mye at barna får en forventning om at slik skal det være.

Det er nesten trist når barn i 10-12-årsalderen ikke vet hva de skal ønske seg til jul og bursdag, fordi de allerede har alt de noensinne har drømt om.

Snakk med far om dette. Hvis han synes det er greit så tenker jeg at en eller to fine gaver i løpet av året i tillegg til jul/bursdag kan være ok (året er laaaaangt for et så lite barn). Men som andre her har påpekt: Vær obs på om mor og sønn holder på å spare til f.eks. ny sykkel, da kjøper ikke du det. Utover det synes jeg du heller skal bruke tid og penger på aktiviteter sammen med far og barn, det skaper flotte barndomsminner og knytter dere tettere sammen. Eventuelt bruk penger på nyttige ting som klær og sko (de vokser jo ut av alt på kort tid), eller puss opp rommet til gutten hjemme hos far.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt greit dersom det er i orden for faren hans

[AnonymBruker]

TS her!

Takk for alle svar! Fint å se det fra flere sider.

Jeg skal ta det opp med far og prøve å prate med mor, men jeg ser kanskje jeg må beherske min givertrang

[AnonymBruker]

Hva med å investere i noe varig til gutten, altså sparekonto?

Som mor ville jeg vært kjempeglad for at min manns nye dame ville investere i barnet mitt, men jeg hadde blitt veldig lei meg om hun pøste på med dyre ting og alt han pekte på, for hva skulle jeg som mor da kunne bidra med?

[la Flaca]

Hva med å investere i noe varig til gutten, altså sparekonto?

Som mor ville jeg vært kjempeglad for at min manns nye dame ville investere i barnet mitt, men jeg hadde blitt veldig lei meg om hun pøste på med dyre ting og alt han pekte på, for hva skulle jeg som mor da kunne bidra med?

Hun har jo lyst til å glede barnet, en sparekonto har da ikke en 3-åring noe forhold til.

[kaprifolen]

Man kan jo også ta hensyn til hvordan det vil bli om TS kjøper en f.eks elektrisk bil til barnet, hvis barnet ikke får den med seg hjem til mor? Hvor kjekt er det for mor å høre "Jammen, stemor kjøpte det til meg! Kan vi ikke kjøpe en sånn her også!?"

Er det store, spesielle ting, ville jeg hørt med mor og far om det er greit at barnet får en slik, og blitt enige om tingen skal følge huset eller barnet.