cha Skrevet 9. januar 2012 #1 Skrevet 9. januar 2012 Hei! Lurer på hvordan man vet at man er klar for å få barn? Hvordan visste du det? Synes det er vanskelig å finne ut når det passer best, med tanke på økonomi, husbygging, osv. Har funnet mannen i mitt liv, og han vil ha barn. Jeg og vil ha, men hvordan vet jeg når?
Gabler Skrevet 9. januar 2012 #2 Skrevet 9. januar 2012 I og med at du er litt usikker for tiden, kanskje du ikke er klar for det helt enda?
cha Skrevet 9. januar 2012 Forfatter #3 Skrevet 9. januar 2012 I og med at du er litt usikker for tiden, kanskje du ikke er klar for det helt enda? Men jeg har veldig lyst på barn. Når jeg ser babyer har jeg så lyst å holde, på butikken gynger jeg på handlevogna, tenker på babyer hele tiden. Men er perfeksjonist, og er så redd for å gjøre feil.
saltvann Skrevet 9. januar 2012 #4 Skrevet 9. januar 2012 Nå har ikke jeg barn selv.. Men det passer vel aldri helt å få barn? Så lenge det er noe du ønsker og vet du har økonomi til det så hvorfor ikke begynne? Er nok normalt å være litt usikker, om det passer osv, men følg hjertet
RoH Skrevet 9. januar 2012 #5 Skrevet 9. januar 2012 Når storken ramler ned i pipa de:). Hadde forøvrig en slik diskusjon på jobben i dag. Etter min oppfatning går de fleste rundt å lurer på hva de skal bli når de blir voksne til de er 35. Etter min oppfatning har en vanskeligere med å tilpasse seg større forandringer desto eldre en blir. Det og få barn er en svært stor forandring. Fysisk er en vel på topp når en er sånn 18-30 så da sier det seg vel selv. Klin til og bli ferdig med det. Det ordner seg sikkert :kgbaby: .
Gjest Gjest Skrevet 9. januar 2012 #6 Skrevet 9. januar 2012 Vi hadde veldig lyst å på barn og konkluderte med at det aldri passer. Det er alltid noe man burde få gjort før man får barn. Jeg var akkurat ferdig med studiene da baby kom til verden og vi hadde ikke hus og jeg var ikke i jobb. Nå er hun rett over et halvt år, jeg har jobb og vi har kjøpt hus. Det eneste som mangler er giftemålet. Men det kommer. Og vi har aldri hatt noen problemer med at det ikke passet inn i vår livs situasjon. Under veis i graviditeten forsvant all bekymring (har alltid vært slik at jeg må ha kontroll og vite hva som skal skje til en hver tid) og jeg fikk den innstillingen at alt ordner seg. Jeg tror aldri det er en tid der alt passer rundt det å planlegge en graviditet og det å få barn, og ofte ble det ikke akkurat slik en hadde tenkt. Men den dagen man blir foreldre passer alt allikevel forbausende bra Er med tiden blitt evig optimist. Alt ordner seg alltid.
Dallandra Skrevet 9. januar 2012 #7 Skrevet 9. januar 2012 Jeg tror siste Gjest_Gjest_* er inne på noe. Kanskje er man klar for å få barn når man innser at det aldri vil passe, derfor kan man liksågodt bare kline til. Slik var det for oss, iallfall.
marielle171 Skrevet 9. januar 2012 #8 Skrevet 9. januar 2012 jeg bare føler at jeg er klar. Jeg har valgt barnevogn, navn til barnet, leser bøker om graviditet, fantaserer om å være gravid og å ha min egen baby i armene mine, tenker på hvordan jeg vil ha barnerommet og leser bøker om barneoppdragelse og tenker på hvordan vi skal oppdra barnet vårt. hehe:) Jeg skal nok ikke bli gravid med det første, for jeg vil først bli ferdig med studiene og vil få meg fast jobb slik at jeg får betalt permisjon. Men min kjæreste er 36 så for henne haster det litt mer. Vi skal begynne med behandlingene om noen måneder. gleder meg sykt:)
cha Skrevet 9. januar 2012 Forfatter #9 Skrevet 9. januar 2012 jeg bare føler at jeg er klar. Jeg har valgt barnevogn, navn til barnet, leser bøker om graviditet, fantaserer om å være gravid og å ha min egen baby i armene mine, tenker på hvordan jeg vil ha barnerommet og leser bøker om barneoppdragelse og tenker på hvordan vi skal oppdra barnet vårt. hehe:) Jeg skal nok ikke bli gravid med det første, for jeg vil først bli ferdig med studiene og vil få meg fast jobb slik at jeg får betalt permisjon. Men min kjæreste er 36 så for henne haster det litt mer. Vi skal begynne med behandlingene om noen måneder. gleder meg sykt:) Det er slik jeg og har det!:-) Jeg er ferdig med min utdanning, samboer har fast jobb. Jeg og har der, men er sykemeldt pga mobbing. Noen som vet hvordan det da blir med permisjon og penger?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå