Egoistisk å få egne barn?

[miaw]

Jeg er steril. Trøster meg med at jeg kan adoptere, men jeg må innrømme at jeg av og til er trist over det uansett. Er vel noe med det å gå gravid, få barnet fra fødselen, se hvem det ligner på osv..

Nå viser det seg at helt ny forskning kan gjøre det mulig for folk som er i min situasjon å å bli gravid. Dette er en veldig komplisert operasjon, og har fremdeles ikke blitt lovlig i Norge.

Men jeg blir veldig usikker. Vi er jo mer enn nok folk her i verden, og nå har jeg muligheten til å gi et lite barn en trygg framtid her i Norge. Å gå igjennom en lang og vanskelig operasjon, som slett ikke sikkert er velykket føler jeg blir litt feil, nå som jeg har muligheten til å adoptere.

Synspunkter?

[The Kitten]

Jeg er steril. Trøster meg med at jeg kan adoptere, men jeg må innrømme at jeg av og til er trist over det uansett. Er vel noe med det å gå gravid, få barnet fra fødselen, se hvem det ligner på osv..

Nå viser det seg at helt ny forskning kan gjøre det mulig for folk som er i min situasjon å å bli gravid. Dette er en veldig komplisert operasjon, og har fremdeles ikke blitt lovlig i Norge.

Men jeg blir veldig usikker. Vi er jo mer enn nok folk her i verden, og nå har jeg muligheten til å gi et lite barn en trygg framtid her i Norge. Å gå igjennom en lang og vanskelig operasjon, som slett ikke sikkert er velykket føler jeg blir litt feil, nå som jeg har muligheten til å adoptere.

Synspunkter?

Det er alltid egoistisk å få egne barn, men du er ikke alene om det ønsket.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener. Det er nok noe helt spesielt å få et eget barn! Selv om det blir "ditt" barn hvis du adopterer så er du alltid redd for at du ikke blir like glad i barnet som du hadde blitt i ditt eget. Men siden du aldri kan få et eget så vet ikke du forskjellen.

Kan jeg spørre hva som er grunnen til at du er steril?

Trenger ikke å svare hvis du ikke vil, vet noen kan være født slik, at det kan være sykdom eller lignende.

Jeg er i samme situasjon selv, har ikke hørt om denne operasjonen før. Men jeg går nok ikke så langt.

Jeg ble steril av at jeg måtte fjerne begge eggstokkene når jeg var yngre pga. betennelse

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg skjønner utrolig godt at du vil ha et barn som er ditt biologisk. Fikk en liten datter selv i november og syns det er utrolig godt å se at hun er prikk lik faren sin, men har arvet mine skjeve lillefingre

Sånn som jeg ser på det syns jeg ikke du er egoistisk i det hele tatt som vil bli gravid og føde ditt barn. På en annen side er det kanskje dumt å evnt betale masse penger for en oprasjon som kanskje ikke blir vellykket engang. Og syns det er utrolig fint at folk som ikke kan få barn selv adopterer, og gir et barn en god oppvekst.

Uansett.. Jeg syns du skal tenke deg orntelig nøye igjennom før du gjør noe. Evnt diskutere det med kjæresten/mannen din om du har det. Du kunne jo også kanskje gjort begge deler? Om du vil ha flere enn ett barn.

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre om hva som feiler deg, siden du vet at du er steril?

Du er ikke noe mer egoistisk fordi du må gjennom flere hindringer for å bli gravid enn andre som bare kan hoppe i høyet. Man skal da ikke ha dårlig samvittighet fordi man ønsker seg barn.

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at det er kø av barn som trenger foreldre, det er flere som ønsker å adoptere enn det er barn som frigis for adopsjon. Så adopsjon er ikke så uegoistisk som man ofte fremstiller det.

[miaw]

Takk for svar. Jeg er født uten livmor. Nå viser det seg at de har testet livmortransplantasjon på dyr, men ingen vellykket operasjon sålangt.

Tenker en del på det etiske. Føler det er så "unaturlig" å transplantere en livmor, når jeg kan gi et annet barn en trygg oppvekst. Men med alle de gravide vennene irundt meg, må jeg innrømme at det stikker i hjertet alikevel..

[Gjest Cosette]

Ett av prinsippene innen adopsjon er også at det ikke skal være veldedighet, så om motivasjonen bak adopsjon er at man vil gjøre noe godt for verden, så får man ikke lov til å adoptere. Hvis man aller helst vil ha et biologisk barn, og det faktisk kan være gjennomførbart, så bør man gå for det. Idealisme forsvinner raskt når man knapt får sove på flere måneder grunnet kolikkbaby - man må ha et oppriktig ønske om å være forelder til akkurat det barnet man har fått for at mors- og farsinstinktene skal vekkes.

[Miah]

Det er ikke sånn at det er kø av barn som trenger foreldre, det er flere som ønsker å adoptere enn det er barn som frigis for adopsjon. Så adopsjon er ikke så uegoistisk som man ofte fremstiller det.

Virkelig? Ikke sikker på om jeg tror på dette. Har du kilder? Er tross alt en drøss med unger i utlandet som lever hele livet sitt alene, i barnehjem osv.

[miaw]

Det er jo ikke veldedighet som gjør at jeg vil adoptere. Det er jo det at et av de høyeste ønskene mine er å bli mamma. Jeg tror også at jeg vil bli en god en.

Jeg tenker også litt på kulturforskjeller. Hva om barnet er såppas gammelt, og det ikke vil til Norge? Eller at h*n husker sin egen familie og savner dem? Dette er sånne ting jeg også bekymrer meg for. Vet jo at jeg selvsagt kan få en baby, men det er veldig uvanlig har jeg hørt.

[AnonymBruker]

Det er riktig at det er mange barn som trenger et hjem, men de færreste av disse blir frigitt til utenlandsadopsjon.

Det er en grunn til at det er lange køer for adopsjon, opptil 4-5 år tar det nå.

Men nei, du er ikke egoistisk selv om du ønsker egne barn.

[Gjest Cosette]

Det er jo ikke veldedighet som gjør at jeg vil adoptere. Det er jo det at et av de høyeste ønskene mine er å bli mamma. Jeg tror også at jeg vil bli en god en.

Jeg mener ikke å trekke dine fremtidige evner som mor i tvil, men man må være klar over at å adoptere et barn er noe annet enn å bære et biologisk barn i ni måneder hvor forelderinstinktet vekkes automatisk. Derfor er det viktig å tenke igjennom hva motivasjonen bak en adopsjon er. Dette er også noe adopsjonsbyrå vil legge vekt på i intervjuer og vurderinger. Motivasjonen må fullt og helt være et ønske om å være forelder til et barn, ikke være forelder til et fattig barn. Hvis det er førstnevnte som er tilfelle for dere, så er det fint, hvis dere egentlig synes tanken på å prøve å få et biologisk barn er mer tiltrekkende, så bør dere gå for det.

Jeg er ikke AB som du har sitert over, men det stemmer at det er færre barn som frigis for adopsjon enn potensielle adoptivforeldre. Det står for eksempel her: http://www.stavanger.kommune.no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Barn-og-familie/Barne--og-familievern/Adopsjon/. Det er en rekke grunner for dette, det er for eksempel ikke slik at man bare kan plukke opp gatebarn og frigi dem for adopsjon tvers over kloden uten videre.

Lykke til, uansett hva dere velger.

[AnonymBruker]

Det er riktig at det er mange barn som trenger et hjem, men de færreste av disse blir frigitt til utenlandsadopsjon.

Stemmer. Veldig mange barn på barnehjem er ikke "adopterbare", av ulike grunner.

Det er en grunn til at det er lange køer for adopsjon, opptil 4-5 år tar det nå.

Men dette er en myte. Hvis du ikke regner med saksbehandlingstid i Norge, er det land som har ned til 3-6 måneders ventetid, og Kina opererer med et 72-timersprogram for barn med spesielle behov (kan være så uskyldig som klumpfot, fødselsmerker, opererbar hjertefeil... og opp til større spesielle behov). At ventetiden er lang for de yngste, friske barna fra de mest populære landene er sant, men forteller på ingen måte hele historien og er i hvert fall ingen grunn til å si at det ikke er behov for flere adoptivforeldre.

Egoistisk å få egne barn? Nei, er det egentlig det? Det ligger jo relativt latent i de fleste av oss. Selv om jeg personlig liker å tulle med at jeg ikke har noen gener det er verdt å føre videre Men jeg synes at adopsjon er et fullverdig alternativ, og jeg ville ikke vært bekymret i det hele tatt for morsinstinktet. Men det er meg, andre føler det annerledes.

[miaw]

Takk for svar Cosette:) De jeg har snakka med om dette sier bare "ja men tenk, nå har du virkelig muligheten til å adoptere". Så det er godt å få andre synspunkter. Og du har helt rett. Jeg må tenke nøye gjennom dette før jeg bestemmer meg for å prøve adopsjon.

[AnonymBruker]

Stemmer. Veldig mange barn på barnehjem er ikke "adopterbare", av ulike grunner.

Men dette er en myte. Hvis du ikke regner med saksbehandlingstid i Norge, er det land som har ned til 3-6 måneders ventetid, og Kina opererer med et 72-timersprogram for barn med spesielle behov (kan være så uskyldig som klumpfot, fødselsmerker, opererbar hjertefeil... og opp til større spesielle behov). At ventetiden er lang for de yngste, friske barna fra de mest populære landene er sant, men forteller på ingen måte hele historien og er i hvert fall ingen grunn til å si at det ikke er behov for flere adoptivforeldre.

Nå snakker jeg om fra man søker og til man får barnet i armene sine.

Jeg er medlem av et forum og der er det ikke uvanlig at det tar fra 3-5 år før de får barnet sitt. Det kommer ann på landet selvsagt og saksbehandleren/adopsjonsfirmaet har jeg forstått.

[AnonymBruker]

Nå snakker jeg om fra man søker og til man får barnet i armene sine.

Jeg er medlem av et forum og der er det ikke uvanlig at det tar fra 3-5 år før de får barnet sitt. Det kommer ann på landet selvsagt og saksbehandleren/adopsjonsfirmaet har jeg forstått.

Poenget mitt var ikke at det ikke er lang ventetid for enkelte land, for det har du helt rett i. Poenget var at det ikke er sånn for alle land og alle kategorier barn, og det er et faktum folk har lett for å overse. Og det er vel litt trist når en som er interessert i adopsjon til stadighet får høre at "pytt, det er ikke nok barn til alle, det er masse foreldre på liste og kjempelang ventetid" når det faktisk bare er en del av sannheten?

Norsk saksbehandling tar i gjennomsnitt ett år i følge adopsjonsorganisasjonene, med høyde variasjoner fra sted til sted. Så at det er en tidkrevende prosess er ikke til å komme fra, men det er jo gjerne fertilitetsbehandling også.

Er fremdeles ikke enig i at det er egoistisk å ønske seg egne barn, men ville bare imøtegå noen "fakta" som til stadighet dukker opp i slike tråder