Katter er utspekulerte og manipulerende

[Perelandra]

Blir du vekket om morgenen av intense prrr og mrrr som fritt oversatt betyr gi meg mat, nå!?

Da er du ikke alene. Er katter koselige og kjælne, eller utspekulerte og manipulerende? Dette spørsmålet blir stilt i en artikkel fra forskning.no

Professor i biologi Karen McComb har ledet et forskingsprosjekt om katter. Hun forteller i artikkelen at katten hennes vekket henne med en insisterende og dypt irriterende maling. Etter å ha spurt seg rundt blant andre katteeinere, fant hun at mange ble vekket av kattene sine om morgenen.

Sitat fra artikkelen Katter plager oss til de får viljen sin:

Katter kan lære seg å male på en måte som mennesker har store problemer med å ignorere. Det fortsetter til katten har fått viljen sin, som oftest noe i forbindelse med fôr.

Pusen kan tilpasse lyden slik at den kombinerer den normale svært fornøyde malingen med et mer klagende kall som er svært likt skrikene som spedbarn gir fra seg når de er misfornøyde. Det viser ny forskning fra University of Sussex i England.

Endret 9. januar 2012 av Perelandra

[Tulling]

Lukk soveromsdøra. Hvis katten er vant med å få viljen sin hele tiden kan det ta deg lang tid å lære den at du ikke gir etter. Så for all del, ikke gi etter! Så slutter den med "tullet"

[Perelandra]

Lukk soveromsdøra. Hvis katten er vant med å få viljen sin hele tiden kan det ta deg lang tid å lære den at du ikke gir etter. Så for all del, ikke gi etter! Så slutter den med "tullet"

Jo da, du har absolutt et poeng der, men mange av oss liker å ha katten i senga.

Katten min har også gjort en god jobb ved å fungere som levende vekkeklokke. Det er ikke så rent få ganger han har hindret meg i å forsove meg takket være at han synes det er på tide at jeg står opp og gir han mat, eller eventuelt også fordi han må ut.

Her er forresten en link fra prosjektet som viser malelyden av katter både i normaltilstand og når de ønsker å oppnå noe: Min lenke

[Aurora M.]

Jeg har ikke hatt behov for vekkerklokke så lenge jeg har hatt katt.

Ikke nok med at hun vekker meg grytidlig hver morgen, men hun stiller også sin tjeneste til disposisjon noen ganger i løpet av natten. Jeg finner meg i det uten helt å fatte hvorfor. Eller jo litt kanskje, for hun er kos å ha i senga når jeg legger meg og jeg sovner lettere. Men i løpet av natten lister hun seg ut, og hun kommer ikke uanmeldt tilbake for å si det sånn.. Hun har forskjellige metoder hun bruker til å vekke meg. En kan være at hun setter seg ved hodet mitt og stirrer meg våken. Hvordan hun gjør det, vet jeg ikke, men jeg våkner iallefall. En annen kan være at hun tar labben bortpå armen min. Ofte er potene iskalde fordi hun har vært ute på verandaen en tur . Eller hun tar simpelten sats og hopper fra gulvet og deiser rett ned på magen min! Da skal hun under dyna og varmes og ha kos..

Om morgenen derimot, vekker hun meg med kyss.

Denne spesielle malingen har jeg ikke hørt noe til, men det kan jo godt være fordi jeg lystrer før hun har fått tatt den i bruk.

Får hun ikke sin sedvanlige morgenkos, så sturer hun virkelig. Jeg har pleid å ta det med en klype salt når folk har fortalt om katter som bevisst "straffer" dem og er "fornærmet", men jeg er ikke i tvil om at hun her gjør det. Er jeg morgengretten, stresset eller noe slik at hun ikke får komme under dyna og kose, så overser hun meg i flere timer. Hun snur rett og slett ryggen til meg, går ut av rommet når jeg kommer o.s.v. Hun kommer ikke engang når jeg roper at det er mat- og da er det alvor. Jeg må rett og slett innynde meg hos henne igjen, for at alt skal bli som før!

Min erfaring er at spesielt katter som lever slik som hun her, alene med mennesket sitt, lærer usedvanlig kjapt hvilke knapper de skal trykke på for å få det nøyaktig som de vil. Så utspekulerte ja!

[UnderCover]

Ja, godjenten min har meg rundt labben. Hun vet akkurat hva og hvordan jeg reagerer på det forskjellige, men på en annen side vet hun at når matmor har sagt nei, så er det nei

[Gjest Lille-pus]

Å jada. Den litt intense malingen kjenner vi til ja, - når det er noe som skal og må gjøres akkurat nå ! Kos, mat eller "Jeg vil leke. Nuh ! Kom da, treiga"

Og så er det jo litt koselig også da, "Frøken fryd" sine små poter raske trippende mot soveromsdøren mens hun stadig titter bakover, for å forsikre seg om at jeg virkelig har forstått av nå skal vi kose.

Når jeg endelig har slengt meg nedpå, og hun har entret sengen, da kommer den intense malingen, - innledningsvis

Manipulerende ? Oh yes !

Men, noen av oss liker å bli manipulert av katter

[Tabris]

Nå har jeg ikke lest artikkelen, men det som nevnes her har da ingenting med å være utspekulert og manipulerende å gjøre. Katter, som mange andre dyr, finner fort ut hva som fungerer eller ikke. Hvis en spesiell type maling eller mjauelyd gir rask respons, så vil de selvsagt fortsette med det. Det er elementær innlæringspsykologi, og vitner bare om evne til læring og assosiasjon.

[Aurora M.]

Nå har jeg ikke lest artikkelen, men det som nevnes her har da ingenting med å være utspekulert og manipulerende å gjøre. Katter, som mange andre dyr, finner fort ut hva som fungerer eller ikke. Hvis en spesiell type maling eller mjauelyd gir rask respons, så vil de selvsagt fortsette med det. Det er elementær innlæringspsykologi, og vitner bare om evne til læring og assosiasjon.

Joda, det er èn måte å si det på. En annen måte å si det på er at de er utspekulert. Slik jeg ser det iallefall.

[Gjest Lille-pus]

Det er mange måter å si det på, men i kortform tror jeg vi alle kan enes om at katten er en meget intelligent skapning.

I mange tilfeller kanskje vel så intelligent som mennesket.

Mennesket velger aldri en katt, det er katten som velger mennesket.

Mennesket kan tro at det mennesket som lærer katten noe, men er det ikke i praksis katten som forstår hva som trigger hvilken adferd hos mennesket ? Og hvem er det da som lærer hvem ?

Et godt samspill menneske/katt gir begge parter glede

- mission accomplished.

[Tabris]

Joda, det er èn måte å si det på. En annen måte å si det på er at de er utspekulert. Slik jeg ser det iallefall.

Jeg føler "utspekulert" impliserer at katten legger mer i det enn hva den faktisk gjør, og da tillegger man den egenskaper (tildels negative) som de ikke er i stand til å ha. Det er lett å tolke dyr inn i menneskelig referanseramme, men jeg mener vi skal være svært forsiktig med å gjøre det. Menneskeliggjøring av dyr er noe som bare går utover dyrene selv til syvende og sist, fordi man med å tillegge dem egenskaper de ikke har ender opp med både å mistolke deres atferd, samt kanskje også å forvente mer av dem enn de er i stand til å gi.

[AnonymBruker]

Rart ikke Katten. har vært her med forutsigbar flåsing om seg selv allerede.

[Tabris]

Rart ikke Katten. har vært her med forutsigbar flåsing om seg selv allerede.

Bra vi i hvertfall har en spydig AB til å bidra med ingenting til tråden. Det er jo et plaster på såret.

[Gjest Consensio]

Jeg føler "utspekulert" impliserer at katten legger mer i det enn hva den faktisk gjør, og da tillegger man den egenskaper (tildels negative) som de ikke er i stand til å ha. Det er lett å tolke dyr inn i menneskelig referanseramme, men jeg mener vi skal være svært forsiktig med å gjøre det. Menneskeliggjøring av dyr er noe som bare går utover dyrene selv til syvende og sist, fordi man med å tillegge dem egenskaper de ikke har ender opp med både å mistolke deres atferd, samt kanskje også å forvente mer av dem enn de er i stand til å gi.

Helt enig ang menneskeliggjöring av dyr, men vi mennesker må bruke våre ord når vi forteller om dyrene.

Når jeg hadde katt så var hun også en som vekket meg hver morgen.

Da våknet jeg ved at hun stod på brystkassa mi, malte og purret mens hun trykte med forlabbene. Om jeg ikke våknet med en gang, så begynte hun å nusse meg på nesa

Savner pusen min

Hun var også veldig hjelpsom når det kom til hundene. Dersom hundene ikke fikk tak i maten som lå på benken, så hoppet hun galant opp og dyttet maten ned til hundene

Hun trodde også at hun var en hund til tider siden hun vokste opp med huset fullt av dem. Så ringte det på döra så kom hun med bjeffelignende lyder. Når vi gikk turer så löp hun foran meg og hundene og knurret på folk vi mötte, akkurat som om hun passet på flokken bak seg

[Gjest Katten.]

Madammen linket meg denne tråden. Tror hun prøver å fortelle meg noe...

[AnonymBruker]

Ja, godjenten min har meg rundt labben. Hun vet akkurat hva og hvordan jeg reagerer på det forskjellige, men på en annen side vet hun at når matmor har sagt nei, så er det nei

Katter har poter

[Gjest Doh]

Jeg var den som sto opp først i dag, og la merke til at Felix brukte akkurat den type maling da han hoppet opp på fanget mitt... Han pleier å få mat av samboeren min med en gang han står opp, men det funka ikke a mor

Forsåvidt høres det ut som han sutrer hele tida når han snakker, så jeg skjønner aldri hva han egentlig vil......

[UnderCover]

Katter har poter

Sant så sant Og pote-puter Jeg har forresten alltid synes at kattepote-puter lukter popcorn Prøv selv og kjenn lukten

Endret 10. januar 2012 av UnderCover

[Aurora M.]

Katter har poter

Det er ganske vanlig å bruke begge betegnelsene, og det kan man med rette gjøre. Det blir et definisjonsspørsmål bare. Jeg for min del bruker "labb" om en større del av foten, mens jeg bruker "pote" om den helt nederste delen av labben.

Sant så sant Og pote-puter Jeg har forresten alltid synes at kattepote-puter lukter popcorn Prøv selv og kjenn lukten

Nå kom jeg til å minnes en venninne som skulle passe katten min i vår ungdom. Hun hadde aldri vært nær en katt før, men hun var så søt og var innstilt på å være en ansvarsfull reservemor. Da jeg ringte for å høre hvordan det gikk, sa hun at det gikk kjempebra og at de to kom godt overens. Men hun hadde et spørsmål, og det var om det var meningen hun skulle vaske føttene hans. For det hadde seg nemlig slik at hun hadde luktet på dem en dag og kjent at han hadde en gruelig tåfis!

Kattene har duftkjertler under potene, som de markerer med. Vil de ta litt ekstra hardt i, "klorer" de gjerne på det stedet de vil markere. Denne "stampingen" gjør at det skilles ut ekstra mye duft. Det er derfor ikke alltid at når vi ser katten klore på noe, at det er kvessing av klør som er hele hensikten (selv om resultatet gjerne blir det samme på møbler o.l )

Selv synes jeg bare det lukter kattepoter- m.a.o en deilig duft!

[UnderCover]

Det er ganske vanlig å bruke begge betegnelsene, og det kan man med rette gjøre. Det blir et definisjonsspørsmål bare. Jeg for min del bruker "labb" om en større del av foten, mens jeg bruker "pote" om den helt nederste delen av labben.

Nå kom jeg til å minnes en venninne som skulle passe katten min i vår ungdom. Hun hadde aldri vært nær en katt før, men hun var så søt og var innstilt på å være en ansvarsfull reservemor. Da jeg ringte for å høre hvordan det gikk, sa hun at det gikk kjempebra og at de to kom godt overens. Men hun hadde et spørsmål, og det var om det var meningen hun skulle vaske føttene hans. For det hadde seg nemlig slik at hun hadde luktet på dem en dag og kjent at han hadde en gruelig tåfis!

Kattene har duftkjertler under potene, som de markerer med. Vil de ta litt ekstra hardt i, "klorer" de gjerne på det stedet de vil markere. Denne "stampingen" gjør at det skilles ut ekstra mye duft. Det er derfor ikke alltid at når vi ser katten klore på noe, at det er kvessing av klør som er hele hensikten (selv om resultatet gjerne blir det samme på møbler o.l )

Selv synes jeg bare det lukter kattepoter- m.a.o en deilig duft!

Tåfis

Jeg synes de lukter deilig jeg og

[pinar]

Min katt pleier å vekke meg om jeg sover lenge. Det vil si hun forsøker men jeg merker det stort sett ikke.

Men det hender jeg tar hun på fersken i å prøve når jeg er halvvåken. Da kan hun sitte ved siden av hodet mitt og plutselig "slå meg", stappe en pote i ansiktet mitt. Andre ganger våkner jeg av våte kyss, enten fra nese eller munn.

Men hun har alltid mat, så kan ikke være defor, tror hun bare vil ha oppmerksomhet eller kjeder seg

Noen ganger våkner jeg og da ligger hun gjerne ved siden av meg med hodet på puten og poten under hodet