Gjest Anonymous Skrevet 27. desember 2003 #1 Skrevet 27. desember 2003 Hvordan var det første møtet med din kjærestes familie? Gruet du deg? Og var det noe å grue seg for? Har det noe å si for deg hva de syntes om deg eller kan de bare mene hva de vil? Blir du lei om du merker missnøye? Jeg gruer meg litt for dette jeg .... :oops:
Gjest Fighter Skrevet 27. desember 2003 #2 Skrevet 27. desember 2003 Jeg grua meg ikke i det hele tatt før jeg skulle møte dem(var litt nervøs en halvtime før...). Kjæresten min er så flott at jeg tenkte at de ville nok være hyggelige de også, dessuten var det vikitgste hvordan jeg og kjæresten min har det sammen enn hvordan foreldrene er. Da jeg møtte de st9o de fullt og heløt il forventiningene. De var kjempehyggelige, imøtekommende og lette å prate med. Jeg ble tatt veldig godt imot og har nå et veldig godt forhold til svigers. Møt svigers på en måte du selv vil bli møtt på så går det sikkert bra. Lykke til
Gjest Lea Skrevet 27. desember 2003 #3 Skrevet 27. desember 2003 Rakk ikke å bli nervøs, for vi ramla borti familiemedlemmer ved en tilfeldighet. Men jeg var nervøs første gangen jeg var med til en eldre slektning av sambo. Han hadde nemlig fortalt masse om henne og nevnte små kopper med kaffe Hadde en litt sånn "Høy på pæra"-feeling når jeg skulle dit og var livredd for å knuse noe (masse nips og småååå kopper i porselen). Men det gikk greit da. Etter hvert ble denne dama den jeg satte mest pris på og følte meg mest hjemme hos.
Edie Skrevet 28. desember 2003 #4 Skrevet 28. desember 2003 Jeg var kjempenervøs første gang jeg skulle møte sambos foreldre. Gruet meg på toget hele veien ned. Hadde vondt i magen i de snaue tre timene togturen tar. Men jeg hadde ingenting å grue meg for. Moren hans møtte oss på togstasjonene, og var kjempehyggelig. Faren kom hjem dagen etter (han hadde vært på jakt), og han var like hyggelig. Vi har et godt forhold, og je fant ut at de var ganske så normale mennesker, og synes ikke jeg var slem som tok sønnen deres fra dem..
Gjest Seleena Skrevet 28. desember 2003 #5 Skrevet 28. desember 2003 Jeg gruet meg ikke noe særlig. De prater og er i møtekommende, men jeg må ærlig innrømme at jeg er veldig forsiktig med hva jeg sier ect.. Kan være litt slitsomt noen ganger. Mitt tips: Vær deg selv og slapp av uansett.
lenny Skrevet 28. desember 2003 #6 Skrevet 28. desember 2003 mitt første møte med de var ganske hyggelig fordi om jeg var litt anspent. moren hans er lærerinne,så jeg tenkte åååå neeeiii....hun spør vel om karakterene mine da...hahaha men det har hun ennå ikke gjort og vi har bodd sammen 1 1/2år
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå