Hvordan opplevde dere overgangen

[AnonymBruker]

Dere som har to barn. (eller fler) Hvordan opplevde dere overgangen fra ett til to barn? Og hvor stor er aldersforskjellen?

[Gjest halebein]

3 barn med 3 år imellom dem alle.

1 til 2 barn: gikk veldig fint, babyen var så rolig at vi nesten ikke merket han de første mnd. Han var med oss på alt. Lite sjalusi, og storebror hjalp mye til.

2-3 barn: Litt mer utfordring, siden vi bare var 2 voksne og det var 3 barn vi skulle kle på, leke med etc. En del sjalusi fra 3 åringen. Men gikk egentlig veldig fint det også. Litt vanskeligere å få barnevakt til alle 3..besteforeldre vil gjerne ha alle, men ofte er det et av barna som ser sitt snitt til å få litt alenetid med oss - dersom de andre to overnatter:) Men det føles godt og avslappende å ha et eller to barn på overnatting, selv om vi liksom ikke kan gå ut på fest eller forlate huset vårt, selv om vi har barnavakt:)

[AnonymBruker]

Fra 0-1 barn: Kjempeovergang. Det var her "krisen" kom.

Fra 1-2 barn: Hups, dobbelt opp! Travelt, men sjokket var ikke like stort.

Fra 2-3 barn: Litt mindre overgang. Har teken inne nå!

Fra 3-4 barn: Bare kos og moro. Kan behandle babyer med venstre hånd i blinde, og storesøsknene er god hjelp.

Vi planlegger nummer fem, og er usikker på om vi i det hele tatt kommer til å merke forskjell fra i dag. Tror ikke det.

[Merlion]

Har 2 stk som det er 2 år og 3 mnd mellom.

Syns ikke overgangen var så stor. Eldste har alltid vært aktiv og krevende og er fortsatt den som krever mest. Yngste er roligere og mer fornøyd og gjør i grunn ikke så mye av seg. På dagtid hvertfall.

Største problemet hos oss er at begge to har vært nattdyr. Eldste sov ikke natten gjennom før han var 2 år, dvs jeg gikk inn i ny babytilværelse med allerede søvnmangel(jeg sov dårlig siste månedene i graviditeten). Yngste var riktignok grei fram til 4-5 mnd, da begynte hun for alvor å styre på natten hun også(og gjør det enda, 8 1/2 mnd).

Så å skulle følge opp 2 barn når man har søvnmangel har vært det tøffeste.

Eldste begynte heller ikke barnehage før yngste var 4 mnd. Så jeg følte innimellom at jeg ikke fikk nyte den første tiden med minste skikkelig. Det ble liksom litt kaotiske dager. "Heldigvis" ble mistet mannen min jobben og gikk hjemme arbeidsledig et par måneder. Skulle jeg vært alene med de på dagtid hele denne tiden, vet jeg ikke hvordan det hadde gått.

Endret 13. januar 2012 av Merlion