Vurdere om jeg kan ta vare på mitt eget barn

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på prematur avd. Barnet mitt kom 2 mnd for tidlig, så mens vi venter på å få henne hjem, bor jeg på sykehuset.

Har i det siste hatt problemer med å sove, fordi jeg har byttet rom og er smått sliten av sykehus opphold, amming og det som følger med å ha barn.

I går natt sov jeg 4 timer, dro opp på sykehuset og fikk ammet, og dro ned igjen for å slappe av. Da sovnet jeg. I mellomtiden hadde sykehuset ringt for å si at barnet mitt var våken og at jeg kunne komme ned for å amme. Jeg hørte ikke telefonen, men våknet av alarmen min en time senere.

En annen gang kom jeg ikke til rett tidspunkt da jeg ble forsinket fordi jeg var på butikk og så etter barnevogn og andre div ting jeg trenger.

Det har også hendt noen ganger der jeg har sendt mannen min opp på sykehuset, for å se om barnet er våken nok til å prøve å amme, da sender han meg en melding, og jeg kommer opp. Om barnet ikke er det, så er han oppe sammen med barnet.

Ble innkalt til legesamtale med barnelegen, der hun uttrykte sin bekymring ovenfor at jeg ikke møtte opp til rett tidspunkt og at jeg har fått mindre melk. Da sa hun også: ''Vi vurderer jo om du kan ta vare på barnet alene''.

Jeg kan forstå i den forstand at jeg er ung, er 20 år, og har fortsatt mye å lære. Jeg bor hos foreldrene mine 1 år etter jeg har fått henne hjem, for å gjøre ferdig utdanningen min. Da flytter jeg inn med kjæresten min. Han bor noen timer unna, pga utdanning.

Jeg har gjennom hele svangerskapet forberedt meg på å bli mor, på godt og vondt. Sugd til meg alt av informasjon, men likevel føler jeg meg uforberedt og som en dårlig mor allerede.

Kan virkelig sykehuset vurdere om jeg kan ta vare på mitt eget barn? Hadde de gjort det om jeg hadde født på termin dato og kunne tatt henne med meg hjem med en gang?

[Gjest Annaires]

Selvfølgelig kan sykehuset det. Og bra er jo det.

Kanskje du burde prate med lege/sykepleier på avdeling, om du ikke har det bra?

Det er tøft og vanskelig å ha et prematurt barn på sykehuset. Alle reagerer forskjellig.

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på å få et barn født til termin og et barn som er prematur. Premature må ofte følges nøye opp første året, og gjerne lengre enn det også. Det er også helt vanlig å sove lite i spedbarnsperioden, og helt vanlig gå ikke kunne sove sammenhengende i flere timer. SÅ jeg forstår at de reagerer. Og ja, sykehuset kan vurdere om de anser deg som en egnet omsorgsperson, og melde videre og de mener det er grunn for støttetiltak etter at barnet skal hjem.

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på prematur avd. Barnet mitt kom 2 mnd for tidlig, så mens vi venter på å få henne hjem, bor jeg på sykehuset.

Har i det siste hatt problemer med å sove, fordi jeg har byttet rom og er smått sliten av sykehus opphold, amming og det som følger med å ha barn.

I går natt sov jeg 4 timer, dro opp på sykehuset og fikk ammet, og dro ned igjen for å slappe av. Da sovnet jeg. I mellomtiden hadde sykehuset ringt for å si at barnet mitt var våken og at jeg kunne komme ned for å amme. Jeg hørte ikke telefonen, men våknet av alarmen min en time senere.

En annen gang kom jeg ikke til rett tidspunkt da jeg ble forsinket fordi jeg var på butikk og så etter barnevogn og andre div ting jeg trenger.

Det har også hendt noen ganger der jeg har sendt mannen min opp på sykehuset, for å se om barnet er våken nok til å prøve å amme, da sender han meg en melding, og jeg kommer opp. Om barnet ikke er det, så er han oppe sammen med barnet.

Ble innkalt til legesamtale med barnelegen, der hun uttrykte sin bekymring ovenfor at jeg ikke møtte opp til rett tidspunkt og at jeg har fått mindre melk. Da sa hun også: ''Vi vurderer jo om du kan ta vare på barnet alene''.

Jeg kan forstå i den forstand at jeg er ung, er 20 år, og har fortsatt mye å lære. Jeg bor hos foreldrene mine 1 år etter jeg har fått henne hjem, for å gjøre ferdig utdanningen min. Da flytter jeg inn med kjæresten min. Han bor noen timer unna, pga utdanning.

Jeg har gjennom hele svangerskapet forberedt meg på å bli mor, på godt og vondt. Sugd til meg alt av informasjon, men likevel føler jeg meg uforberedt og som en dårlig mor allerede.

Kan virkelig sykehuset vurdere om jeg kan ta vare på mitt eget barn? Hadde de gjort det om jeg hadde født på termin dato og kunne tatt henne med meg hjem med en gang?

Er det slik at de må ringe etter deg? Trodde foreldre oppholdt seg på sykehuset,og ikke bare dukket opp ved amming.

Nærheten til foreldre betyr mye for disse barna.kjenne på de,holde på de. Ikke lurt å sende opp en for å se om det er våken.

Det er slitsomt med barn....du kan si til legen at du er trett og sover mye.

[Gjest Gjest]

Må si jeg har forståelse for at de reagerer. Kanskje du kan se på det som en advarsel og dermed forbedre deg? Finner det merkelig at du ikke ser NOE som helst feil med at de må ringe og styre etter deg så mye.

Barnet er der for å bli sterk nok til å dra hjem. Ikke for at du skal ha barnevakt mens du shopper! Gi overfall beskjed om sånt på forhånd.

[AnonymBruker]

Hvorfor er du ikke mer på sykehuset hos barnet ditt? Da slipper de jo å ringe etter deg. Om du hadde fått et barn til termin, og hadde fått det med deg hjem, så måtte du vært sammen med det hele døgnet, ammet, stelt og passet på, selv om du hadde underskudd på søvn og var sliten. Det er stort sett det de forventer av deg på sykehuset også. At du skal være der.

Så om det er slik at de må ringe etter deg på dagtid, at du er vanskelig å få tak i og at du er der minst mulig (?), så skjønner jeg at de bekymrer seg. De observerer jo ditt engasjement, og omsorgsevne og samspillet mellom deg og den lille, og de er absolutt kvalifisert til å mene noe om det.

Av egen erfaring, så havnet min yngste på nyfødtavdelingen selv om han var født til termin, og stort sett alle barna hadde minst en forelder tilstede hele dagen. Vi satt alle og holdt i en hånd, nynnet og stullet og var tilstede når barnet våknet, snakket med personalet og hverandre. Hadde vi fått lov, så hadde nok mange av oss vært der på natten også. Selvfølgelig er det en påkjenning å ha et barn på sykehus, og selvfølgelig kan du ta deg noen "pauser" innimellom. Men da tror jeg at det er lurt av deg om du snakker med personalet om det, og ber om deres råd.

[AnonymBruker]

Ta kontakt prematurforreningen.

[Gjest rabrabara]

Har baby på 8 uker og har ikke sovet mer enn fire timer sammenhengende siden han kom, tror jeg, så det å greie seg uten søvn er vanlig mens de er så små. Jeg ville virkelig tatt meg selv i nakkeskinnet og vært der mer enn det som er minimalt, men det er nå meg. Skjønner at det er spesielt med prematurt og nettopp fordi det er ekstra krevende er de vel også ekstra opptatt av at du skal greie det.

[Gjest Vettel]

Du kan jo be om en samtale med kurator eller lignende? Noen som kan råde deg i forhold til amming, søvn, etc. Alt dette er jo vanskelig nok når man har friske barn. Og dermed en enda større utfordring når barnet er prematur.

Bra sykehuset spør.

Det gjorde jordmor da nr. 1 var født også. Og det var vanlig fødsel. Men jordmor så jeg var sliten, usikker, relativt ung (23 år) og sånt.

BE om hjelp og veiledning. Om ikke de som steller barnet ditt har tid, spør om det finnes noen du kan prate med.

[Japp]

Må si jeg har forståelse for at de reagerer. Kanskje du kan se på det som en advarsel og dermed forbedre deg? Finner det merkelig at du ikke ser NOE som helst feil med at de må ringe og styre etter deg så mye.

Barnet er der for å bli sterk nok til å dra hjem. Ikke for at du skal ha barnevakt mens du shopper! Gi overfall beskjed om sånt på forhånd.

Den kommentaren syns jeg faktisk var litt drøy!

Det er faktisk ikke noen som har svart som har foreslått at det kan være fødselsdepresjon. Det er det mange som får! Jeg fikk barn til termin, og jeg fikk fødselsdepresjon ennå jeg burde vært 100% klar for fødselen og den nye tilværelsen. Jeg ville se barnet mitt minst mulig og dro hjemmefra så raskt jeg hadde mulighet til det! Jeg fant på ting som vi liksom trengte til hjemmet bare for å få kommet meg ut av huset og vekk! Jeg hadde minimalt lyst til å gi babyen mat og det å skifte bleie var bare helt grusomt. Heldigvis går det mye bedre nå, men den tiden var rett og slett helt jævelig og man føler seg ikke høy i hatten!

Jeg bare tenker med gru på hvordan reaksjonen min hadde vært om jeg i tillegg skulle født barnet mitt for tidlig og bli kastet inn i tilværelsen lenge før jeg mentalt hadde forberedt meg.

Jeg støtter forslaget om å få snakket med noen! Ta tak i dette så fort som mulig. Jeg skaffet meg hjelp fort, og det gjorde at jeg ikke fikk noen alvorlig depresjon, men kom meg raskt ut av det.

Kjære TS, hvis dette er fødselsdepresjon så må det tas alvorlig! Be om hjelp og fortell hva du føler til en utenforstående som ikke dømmer deg. Det er vondt å slite med følelsene overfor barnet sitt og jeg ønsker deg lykke til!

[Gjest Gjest]

Det er i alle fall slik at man er hos barnet på sykehuset hele tiden, uansett, du kan jo få andre til å handle nødvendig utstyr, men enn så lenge så trenger du jo ikke vogn og bilstol.

Be om hjelp. Det kan virke som du er forvirret, og det er jo helt normalt etter en fødsel:)

Du må bare si det som du er, at du er usikker og føler at de ansatte reagerer på deg, at du ikke vet hva du skal gjøre, at du er redd de kan ta fra deg barnet, at du ikke får sove, hva som helst, men du trenger litt veiledning, hjelp på veien.

Søvn: ikke regn med at det blir så mye søvn det nærmeste året. Det blir lite av alt. Det handler stort sett bare om babyen. Det er slik det skal være, men det er såklart et sjokk første gang man opplever det.

[eitrande]

Min sønn var prematur, og et vanskelig svangerskap kombinert med opphold på nyfødtposten utløste nok en fødselsdepresjon hos meg. Kan det ha skjedd med deg også?

De som ikke har hatt et barn på en slik avdeling vet ikke hvor tøft det er. Jeg orket knapt å være der mer enn mating og pumping. Så at andre var der stort sett hele dagen, men jeg ville helst bare hjem. Med eller uten unge. Men ingen stilte spørsmål om jeg kunne ta vare på barnet mitt.

Vær åpen med personalet om følelsene dine. Hadde du vært hjemme, ville du fått avlastning av familie o.l. Du ville kunne styrt hvordan ting skulle være, og det kan du ikke nå. Jeg skjønner veldig godt at du er sliten, og jeg syns ikke din situasjon kan sammenlignes med andre som har fått barn til termin og kommet hjem til normal tid. Hjemme kan man slappe av på sofaen f.eks. På nyfødtposten jeg var på var det knapt sitteplass til far. Og amming var kjempevanskelig med opptil 12 voksne pluss 6 barn på en liten avdeling.

Du bør snakke med noen, for ellers tror jeg du er i fare for å utvikle enda mer negative følelser enn det du allerede har.

Du er ingen dårlig mor, du er bare i en vanskelig situasjon. Men du bør stille opp til mating for barnet ditt, det er fine stunder som knytter dere nærmere sammen.

Ellers syns jeg det er dårlig gjort å stille spørsmål ved omsorgsevnen din. Personal på en slik avdeling bør ha nok erfaring til å vite at ingen er like, og at alle ikke takler en slik situasjon på lik måte. De burde hjelpe deg istedet for å dømme deg.

Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg er der hver 2 time hver dag..

[eitrande]

Jeg er der hver 2 time hver dag..

Hva gjør du når du er der da?

[Mooria]

Jeg skjønner godt at de på sykehuset reagerer. Du kan ikke møte opp der når du skal amme, for så å gjøre det som passer deg resten av tiden, og de skal i hvert fall ikke måtte ringe og etterlyse deg.

Og å sende mannen din for å sjekke om babyen trenger mat, så du skal slippe å gå selv når det ikke er helt nødvendig? Ærlig talt..

Jeg håper virkelig du får videre oppfølging etter at dere er kommet hjem fra sykehuset, for det virker faktisk ikke som du er klar for å ta det fulle ansvaret for et barn.

[AnonymBruker]

Jeg er der hver 2 time hver dag..

2t hver dag høres veldig lite ut! Hva gjør du de restrerende 22t hvis du og bor på sykehuset?

Hadde prematurt barn selv, og bortsett fra de få timene jeg sov så var jeg der sammen med barnet. Hadde og noen permisjoner for å være hjemme sammens med eldstemann.....

[eitrande]

Da min sønn var innlagt på nyfødtposten var det helt vanlig at de ringte etter foreldre av og til. De lagde avtaler med oss om dette, hvis de så vi trengte tid for oss selv. TS sier jo ikke at dette er noe som skjer ved hvert måltid.

Og hvis de hadde vært hjemme, hadde det ikke vært ok om far tilbragte tid sammen med barnet uten mor? TS sier hun er der mange ganger om dagen, og så kan man legge til tiden far er der. Jeg skjønner godt mor trenger hvile på rommet sitt, for det er ikke alltid hvile å få på en slik avdeling.

For meg virker det som om TS sliter med situasjonen, og den blir ikke bedre av at folk skal dømme henne nord og ned når hun egentlig trenger hjelp og forståelse,

[eitrande]

2t hver dag høres veldig lite ut! Hva gjør du de restrerende 22t hvis du og bor på sykehuset?

Hadde prematurt barn selv, og bortsett fra de få timene jeg sov så var jeg der sammen med barnet. Hadde og noen permisjoner for å være hjemme sammens med eldstemann.....

Hver 2. time oppfattet jeg det som...

[Gjest Gjest]

Tror hun mener at hun er der annenhver time?

Ammer du da bare også er du ferdig med oppgaven til neste gang babyen er sulten?

Tror du bør ta imot hjelp og skjerpe deg rett og slett.

[AnonymBruker]

Tja, det kan jo hende de lurer på prioriteringene dine?

I tilfelle jeg kobler feil, beklager! MEN, var det ikke du som spurte om hvordan du kunne få opp sexlysten til kjæresten din? Og hvis det er det du fokuserer og prioriterer når du har et barn på intensiven, så mener jeg ærlig talt at sykehuset bør vurdere hvorvidt du bør ta vare på dette barnet på egenhånd.