Fikk min "største drøm" oppfylt

[Gjest Ellos]

Fant en gammel dagbok fra da jeg gikk i tredje klasse. Den minte meg på noe: Da jeg var liten var jeg tykk og ikke særlig vakker. Syntes jeg selv i alle fall. Jeg ble "valgt sist" i gymmen, og ikke invitert i fødselsdagselskaper som den eneste i klassen, og hele den greia der. Ganske trist egentlig. I min ensomhet tenkte jeg at det eneste jeg ønsket meg i hele verden var å være vakker. Jeg drømte meg bort til bilder av filmstjerner og så videre. Senere har selvsagt helt andre ønsker blitt viktigere, som å være et godt menneske og ta godt vare på de jeg har rundt meg, og så videre.

De siste årene har et eller annet skjedd. Folk stopper meg på gata og sier jeg er noe av det vakreste de noen gang har sett. Jeg har hørt meg selv omtalt som "hun pene". Og så videre. Det er rart å tenke på at "tygge, stygge meg" fikk min "største drøm" oppfylt. Jeg hadde nemlig aldri trodd at det skulle skje, den gangen.

[Gjest loler]

SÅ bra for deg Jeg sikker på at du er helt fantastisk! )

Jeg hadde sånn da jeg gikk på barneskolen også. Var alltid alene og ensom. Ble aldri bedt i bursdager, hjem etter skolen, få godteri eller tyggis om alle andre fikk, ble kaldt tjukka, hadde stygge klær, og masse dritt om familien og de rundt meg. Men etterhvert som jeg begynte i 7. klasse og på ungdomskolen så ble jeg faktisk valgt først i gymmen til å spille ball. For jeg vant alltid fotball konkurranser og det var jeg som skårte mål da vi spilte. (det var gøy) Jeg er noen år eldre nå, men jeg er riktignok ikke tynn nå heller.. men jeg får ofte høre at jeg er veldig pen og at jeg er en skikkelig god jente. Jeg fikk høre det at jeg har vært veldig pen og spesiell i alle år. Og da jeg var liten så jeg ut som en dukke siden jeg hadde så fine ansiktstrekk.

Det finnes håp i alt, og det går an å lage gull av gråstein om det er det som skulle vært tilfellet )

[altflyter]

Så fint for deg:) Godt å høre en solskinnshistorie for en gangs skyld:)

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen.. Jeg var også "den stygge andungen" gjennom hele skolegangen. Nå, nesten ti år etter at jeg gikk ut av VGS, virker det plutselig som om folk synes jeg er pen. Blir riktignok ikke stoppet på gaten (er det virkelig noen som opplever det?), men om jeg må legge ut bilde av meg selv på nettet et eller annet sted får jeg som regel masse kommentarer osv, så jeg antar at jeg ser bedre ut enn jeg gjorde i hvertfall.

Jeg er fortsatt ingen lykkelig person, men ett betydelig problem er i hvertfall ute av veien, og det føles bra.

[AnonymBruker]

For en godhistorie Er veldig glad for deg. Hvor gammel er du nå?

[AnonymBruker]

Fant en gammel dagbok fra da jeg gikk i tredje klasse. Den minte meg på noe: Da jeg var liten var jeg tykk og ikke særlig vakker. Syntes jeg selv i alle fall. Jeg ble "valgt sist" i gymmen, og ikke invitert i fødselsdagselskaper som den eneste i klassen, og hele den greia der. Ganske trist egentlig. I min ensomhet tenkte jeg at det eneste jeg ønsket meg i hele verden var å være vakker. Jeg drømte meg bort til bilder av filmstjerner og så videre. Senere har selvsagt helt andre ønsker blitt viktigere, som å være et godt menneske og ta godt vare på de jeg har rundt meg, og så videre.

De siste årene har et eller annet skjedd. Folk stopper meg på gata og sier jeg er noe av det vakreste de noen gang har sett. Jeg har hørt meg selv omtalt som "hun pene". Og så videre. Det er rart å tenke på at "tygge, stygge meg" fikk min "største drøm" oppfylt. Jeg hadde nemlig aldri trodd at det skulle skje, den gangen.

Ble nysgjerrig på hvordan du ser ut jeg nå... Hvordan ser en som blir stoppet på gaten ut mon tro?

[Gjest Gjest]

Godt å høre at du har det så bra.

Jeg var den som var populær da jeg gikk på barneskolen, men så kom ungdoms skolen, kvisene osv.

Jeg fikk dårlig selvtillit og ikke noe særlig populær.

Tok noen år før jeg klarte å bygge meg opp igjen,

Jeg blir ikke direkte stoppet på gata, men får høre av kollegaer , venner osv at jeg er veldig pen å se på.

Syns ikke det selv da, men har dager der jeg føler meg bedre.....

[Gjest Blondie65]

Husk på hva du følte når du skrev den dagboken. Tenk på hva du forventet at dette skulle gi deg og tenk på om du setter pris på dette nå. Du kan også bruke disse følelsene som motivator for dine nye mål og drømmer for du vet jo at drømmer kan gå i oppfyllelse.

[Gjest Ellos]

Her var det mange svar! Jeg hadde selv glemt denne dagboken min, og der var det mange tårefylte sider. Jeg har likevel aldri glemt følelsene mine fra den gangen.

Jeg får av og til høre at jeg er inkluderende, forståelsesfull og aksepterende, og det betyr adskillig mer enn å høre at jeg er vakker. Jeg føler jeg har vært på begge sider.

Men det er likevel rart å lese det jeg skrev, for i mine øyne gikk den største drømmen jeg hadde som 10-åring faktisk i oppfyllelse.