Stamming

[AnonymBruker]

Jeg har stammet hele livet, nå er jeg i starten av tjueåra. Mange sa da jeg var yngre at jeg kom til å vokse det av meg, men det har jeg ikke gjort

Noen her som har stammet i voksen alder, men blitt kvitt det? Jeg har gått til logoped uten hell

[Minya]

Jeg stammer egentlig, men bruker en svært enkel teknikk for å unngå det. Hver gang jeg kommer til et ord, en stavelse eller noe annet jeg vanligvis stammer på, stopper jeg å snakke, puster godt inn og fortsetter å snakke. Det funker kjempebra, tok meg noen år å mestre, og nå stammer jeg kun når jeg er sliten, utmattet eller trøtt. Veldig god indikasjon for mannen min når jeg burde bysselalle, han pleier å si "Gå og legg deg" med en gang han hører meg stamme.

Det hjelper også å gjenta ordet en gang eller to, om jeg ikke kommer videre.

Husk å sette hjernen i gir før du kobler inn munnen er min "huskeregel" Og husk å trekke pusten, å glemme det er ofte den vanligste grunnen til at man stammer. Ikke press ut ordene på for lite luft, trekk heller pusten oftere i setningen. Hvis du er bevisst på hvordan du bruker pust og tankegang når du prater, vil det etter hvert gjøre det helt automatisk.

Men det er klart, er graden av stamming veldig alvorlig, er det ikke sikkert at du blir "kvitt det".

[AnonymBruker]

Nei det er ikke veldig alvorlig. I noen perioder stammer jeg veldig sjelden, i andre er det i hver setning.. Synes det er veldig plagsomt, for jeg blir veldig nervøs når jeg må snakke i telefon eller snakke med ukjente folk fordi jeg er redd for å stamme.

TS

[Gjest Daenerys]

Jeg opplever at om jeg føler meg trygg (hjemme, med venner, på uni og jobb) stammer jeg tilnærmet ingenting, men i telefon, hos lege og slike ukjente ting begynner jeg fort å stamme.

Har lært å leve med det, er ikke farlig, og de aller fleste har forståelse for det husk å puste, og snakk heller ekstra langsomt.

[AnonymBruker]

Det er i allefall viktig at foreldre søker hjelp hvis barnet begynner å stamme. Det stemmer at barn ofte vokser det av seg, men det er uansett viktig å få en faglig vurdering på det.

Så tenker jeg at du som voksen kan kontakte Bredtvedt kompetansesenter http://www.statped.no/Kompetansesentre/Bredtvet-kompetansesenter/Tjenester-/Taleflytvansker-/ der har de kurs og ulike tiltak, både direkte og indirekte hjelp.

[Gjest Marregutt]

Jeg har stammet hele livet, nå er jeg i starten av tjueåra. Mange sa da jeg var yngre at jeg kom til å vokse det av meg, men det har jeg ikke gjort

Noen her som har stammet i voksen alder, men blitt kvitt det? Jeg har gått til logoped uten hell

Jeg stammer, og ble nesten kvitt det på VGS. Men det kom jommen meg tilbake, men jeg mestrer den til en viss grad. Har blandt annet jobbet som telefonselger tidligere (2 ganger), og selger over disk. Den kommer og går, men har ikke i mine voksne år opplevd at den blir gjort narr av. Jeg er naturligvis litt ekstra nervøs før presentasjoner, og introduksjon hos nye mennesker. Men det må bare gå som det går, for hvis ikke blir man jo fort stående på stedet hvil

Er noen her medlem i Norsk interesseforening for stamme?

Har forresten opplevd at jenter har likt at jeg stammer, rart, men sant

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i butikk i to år, men synes det var veldig vanskelig på grunn av stammingen.

Jeg føler at folk bagatelliserer problemet mitt veldig hvis jeg forteller om det. Jeg får svar som "det er det ingen som legger merke til" og "jeg synes ikke du stammer så mye", og da bør jeg visstnok ikke ha noen problemer med stammingen..

Jeg har jo som sagt prøvd logoped, uten hell, så jeg tror ikke det er mulig for meg å bli kvitt stammingen.

TS

[Gjest Marregutt]

Jeg har jobbet i butikk i to år, men synes det var veldig vanskelig på grunn av stammingen.

Jeg føler at folk bagatelliserer problemet mitt veldig hvis jeg forteller om det. Jeg får svar som "det er det ingen som legger merke til" og "jeg synes ikke du stammer så mye", og da bør jeg visstnok ikke ha noen problemer med stammingen..

Jeg har jo som sagt prøvd logoped, uten hell, så jeg tror ikke det er mulig for meg å bli kvitt stammingen.

TS

Det er svar som jeg og får, de er velmenende, men lite nyttige. Men vi får jo bare leve med det, er jo egentlig ikke så ille i forhold til alle andre plager vi kunne ha fått. Fant forresten en interessant artikkel:

http://www.forskning.no/artikler/2004/august/1091629182.62

Jeg har snakket litt med forskjellige folk som stammer, en spesielt som er en kollega av faren min. Han jobber i et veldig profesjonelt miljø, og har en veldig sentral stilling i en diger statlig organisasjon. Han sier at så fort han selv aksepterte at han stammer, så plager det han ikke i hverdagen i det hele tatt. Dette har ført til at han nesten ikke stammer lenger. Så jeg tror det har mye å gjøre med at vi stammere retter fokuset på vår egen stemme, istedet for å rette fokuset utover. Men hvem vet? Vi er mer kreative enn gjennomsnittsnordmannen i allefall

[Gjest anonym]

Jeg har stammet hele livet, nå er jeg i starten av tjueåra. Mange sa da jeg var yngre at jeg kom til å vokse det av meg, men det har jeg ikke gjort

Noen her som har stammet i voksen alder, men blitt kvitt det? Jeg har gått til logoped uten hell

[Gjest Anonym gjest]

Hei!

Jeg stammet en del som barn men så vokste jeg det av meg. I tenårene mine hadde jeg en periode med stamming men klarte å bli kvitt det også. Ikke at jeg tok i bruk så mange teknikker, det gikk liksom bare over av seg selv.

Men nå, de siste månedene har jeg begynt med stamming og det er fryktelig plagsomt! Men jeg stammer aldri når jeg snakker med folk jeg kjenner godt. Det er når jeg skal møte nye folk at jeg sliter litt. Ofte går det bra, men noen ganger går det bare helt i stå. Noe av det jeg har vanskelig for, er å stille spørsmål . jeg bruker svært ofte "men" og "ja,nei" i begynnelsen av en setning for det er lettere lyder. Problemet mitt er hvis jeg har vansker med å si noe, så dropper jeg ofte bare å si det, pga at jeg orker ikke den stotringen og "repeaten" av ord. Er jeg kommet i gang med en samtale derimot og slapper mer av, så går det greit. men jeg eg er ofte mye stille når jeg treffer nye mennesker, og det fryktelig irriterende.

Noen som har råd å komme med?

[Gjest anonym]

Jeg er en jente på 21 år som sliter med stamming. Har hatt det problemet i noen måneder nå og vurderer å kontakte logoped.

Er det noen som har gått til logoped i bergensområdet og som har noen å anbefale?

Takk

[She_Leiva]

For det første vil jeg begynne med å si at jeg synes stamming er kjempe sjarmerende, selv i voksen alder, og jeg blir stadig vekk imponert over hvor flinke mange er til å ta seg tid til å fullføre setningen selv om det virkelig "henger seg opp". Det står respekt av dette.

Har selv en veldig god kompis som sliter med dette, men han har virkelig lært seg og leve med det og han er veldig flink. Nå går han ikke til noen som helst spesialist da det viser seg at det ikke har virket så bra tidligere. Han bare finner seg i at det er slik han er skapt og prøver å gjøre det beste ut av det.

Meeen... Jeg skjønner at dette kan være krevende for den som sliter med dette og at den eventuelle personen gjerne søker hjelp hos logoped og talespesialister for å, om ikke få bukt med stammingen, iallefall få den under kontroll. Jeg vil si at andre mennesker også bør ta hensyn til at dette kan være ekkelt for den gjeldende personene som stammer og at det viktigste er at man lar personene få tid til å ordlegge seg og tid på seg til å snakke ferdig uten å avslutte setningene for så å bryte inn å snakke selv, vet dessverre av flere som gjør dette...

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 21 år som sliter med stamming. Har hatt det problemet i noen måneder nå og vurderer å kontakte logoped.

Er det noen som har gått til logoped i bergensområdet og som har noen å anbefale?

Takk

Hvis du først begynte å stamme for noen mnd siden, så tror jeg heller du bør oppsøke en psykolog enn en logoped.

Jeg gikk igjennom en skikkelig depresjon i fjor, og stammet i denne perioden. Forsvant da jeg frisknet til, og nå i dag stammer jeg svært sjelden