Hva er et bra parforhold?

[Steinar40]

Jeg får inntrykket av at kvinner og menn ofte kan se noe ulikt på hva som skal til for å ha det bra i et parforhold.

På den ene siden har man alle de praktiske saker og ting som f.eks bosted og økonomi etc., og på den andre siden saker og ting som har mer med følelser å gjøre.

Altså; hva gjør et parforhold bra?

Og hva gjør et parforhold dårlig?

I dine øyne.

Et konkret eksempel; hvis man aldri krangler, er venner, klarer å samarbeide og alt er på stell ellers - er det et bra forhold?

Og hva ville du gjort i dette eksemplet?

Endret 7. januar 2012 av Steinar40

[AnonymBruker]

For at det skal være et bra parforhold, er det flere ting som må være på plass, som du sier. Én ting er det praktiske.. at man har kommet frem til en løsning begge er fornøyde med mtp husarbeid, økonomi og den type ting. En annen er det følelsesmessige.. at man trives sammen, kommuniserer bra, og selvsagt, at man elsker hverandre. Dersom ikke de rette følelsene er på plass, hjelper det i min erfaring lite at man er gode venner, har en fin ordning med husarbeid osv.

[Gjest KateW]

God sex, uten god sex i et forhold så fungerer det ikke som et parforhold. Om alt det andre er på plass, og det seksuelle og tenningen ikke fungerer, så ender man med et kameratforhold og ikke et kjæresteforhold, rett og slett....

[lys]

God kommunikasjon, nogenlunde sammenfattende verdier/livssyn mtp hva man synes er det viktige i livet og drømmer for fremtiden, bra sexliv, respekt for hverandre, at man har noen felles interesser og trives i hverandres selskap, men samtidig er rause med hverandre og gir hverandre rom - også for egenutvikling.

[Suzy]

God kommunikasjon, nogenlunde sammenfattende verdier/livssyn mtp hva man synes er det viktige i livet og drømmer for fremtiden, bra sexliv, respekt for hverandre, at man har noen felles interesser og trives i hverandres selskap, men samtidig er rause med hverandre og gir hverandre rom - også for egenutvikling.

What she said

Men ettersom du sier menn og kvinner ser ulikt på dette - hva mener du menn ønsker seg, som er annerledes enn det lys så fint oppsummerte?

[Anglofil]

Tja, jeg vil si der kommunikasjonen fungerer, hvor det er rom til å krangle (for jeg mener at krangling nødvendigvis ikke alltid er et onde), der det er rom for omsorg og kjærlighet, hvor man respekterer hverandre og deler noenlunde samme livssyn og verdier, men hvor man også har rom for ulikheter.

Det viktigste for meg dog det at kjærligheten er der, til tross for tøffe tider. Selv om man sliter i forholdet i en periode så trenger ikke det å bety at parforholdet ikke er bra, et bra parforhold overlever og tåler ganske mye.

Mvh Yvonne

[Zakuro]

Tror at dette er veldig forskjellig fra person til person, så tror det viktigste vil være at man er en god match med partneren. F.eks; Jeg er en skikkelig datanerd og tilbringer mye tid foran den. Så det er viktig at min partner kan gjøre individuelle ting også, enten det er data, å lese, male eller hva det nå måtte være. Beste er jo om han også liker data, noe min kjæreste gjør:)

Derimot, om kjæresten absolutt vil og forventer at man gjør ALT sammen, ja, det sier jo selv det ikke ville gått bra:P

[Steinar40]

Når jeg leser svarene her, så forsterkes bare mine inntrykk.

Dvs. nå er det jo bare kvinner som har svart her hittil, men ut av disse svarene er det rimelig åpenbart at følelsene står sterkt i sentrum.

Med andre ord at det ikke er nok å bare være i et såkalt kameratforhold.

Hvis menn hadde svart her - og vært brutalt ærlige - noe som sikkert ikke er helt lett for alle så er jeg faktisk rimelig sikker på at mange hadde vært mer enn godt nok fornøyde med et slikt kameratforhold - forutsatt at sex ikke var helt utilgjengelig.

Dette er mitt inntrykk.

[Suzy]

Dvs. nå er det jo bare kvinner som har svart her hittil, men ut av disse svarene er det rimelig åpenbart at følelsene står sterkt i sentrum.

Med andre ord at det ikke er nok å bare være i et såkalt kameratforhold.

Er det et kameratforhold så er det vel ikke noen vits i å lage et forhold av det? Om jeg bare har vennskapelige følelser for en mann så kunne det ikke falle meg inn i halvsøvne å ligge med ham - og dermed hadde jo premisset som skilte forholdet fra kun vennskap vært borte.

Jeg er stygt redd noen følelser må være til stede for å i det hele tatt motivere mennesker (ja mennesker) til å danne par.

Jeg blir også nysgjerrig på om du har hatt et slikt kameratforhold noen gang som har fungert over lengre tid - siden du sier det er det de fleste menn foretrekker?

[AnonymBruker]

Er det et kameratforhold så er det vel ikke noen vits i å lage et forhold av det? Om jeg bare har vennskapelige følelser for en mann så kunne det ikke falle meg inn i halvsøvne å ligge med ham - og dermed hadde jo premisset som skilte forholdet fra kun vennskap vært borte.

Det er da helt vanlig å ligge med noen man ikke har følelser for.

[Steinar40]

Er det et kameratforhold så er det vel ikke noen vits i å lage et forhold av det? Om jeg bare har vennskapelige følelser for en mann så kunne det ikke falle meg inn i halvsøvne å ligge med ham - og dermed hadde jo premisset som skilte forholdet fra kun vennskap vært borte.

Jeg er stygt redd noen følelser må være til stede for å i det hele tatt motivere mennesker (ja mennesker) til å danne par.

Jeg blir også nysgjerrig på om du har hatt et slikt kameratforhold noen gang som har fungert over lengre tid - siden du sier det er det de fleste menn foretrekker?

Du har nok misforstått meg litt her.

Jeg sier ikke at menn foretrekker kameratforhold, men at de er mer villige til det enn kvinner er.

Følelser er nok ikke like viktige for menn som for kvinner. Hvis vi da ikke definerer lyst/begjær som følelser?

[Suzy]

Du har nok misforstått meg litt her.

Jeg sier ikke at menn foretrekker kameratforhold, men at de er mer villige til det enn kvinner er.

Følelser er nok ikke like viktige for menn som for kvinner. Hvis vi da ikke definerer lyst/begjær som følelser?

Så den eneste forskjellen er at menn kan være mer villig (tror du i allefall) til å leve i et forhold uten følelser...?

Men det besvarer jo ikke hva et bra parforhold er: Det var jo det du spurte om?

Var du interessert i å vite hvor minimumsgrensa man er villig til å ta til takke med går, så burde du spurt om det.

[Steinar40]

Så den eneste forskjellen er at menn kan være mer villig (tror du i allefall) til å leve i et forhold uten følelser...?

Det spørs som sagt på hva man definerer som følelser.

Det er egentlig litt pussig at ikke begjær/lyst defineres som følelser ettersom det er åpenbart at det også dreier seg om en type følelser.

Men det besvarer jo ikke hva et bra parforhold er: Det var jo det du spurte om?

Var du interessert i å vite hvor minimumsgrensa man er villig til å ta til takke med går, så burde du spurt om det.

Det gjør jeg jo forsåvidt.

Jeg spør jo om hva som gjør et parforhold bra og hva som gjør et parforhold dårlig?

[Suzy]

Det spørs som sagt på hva man definerer som følelser.

Det er egentlig litt pussig at ikke begjær/lyst defineres som følelser ettersom det er åpenbart at det også dreier seg om en type følelser.

Selvsagt er lyst og begjær også føleler - sex er en veldig viktig del av et godt forhold, for meg. Jeg kan ikke leve uten regelmessig sex i forholdet og ville ikke funnet meg i et minimum av det (igjen)

Det gjør jeg jo forsåvidt.

Jeg spør jo om hva som gjør et parforhold bra og hva som gjør et parforhold dårlig?

Jeg har svart veldig utførlig på begge deler nå. Hva mener du gjør et parforhold godt eller dårlig og hva er dine erfaringer?

[Steinar40]

Selvsagt er lyst og begjær også føleler - sex er en veldig viktig del av et godt forhold, for meg. Jeg kan ikke leve uten regelmessig sex i forholdet og ville ikke funnet meg i et minimum av det (igjen)

Ja, men dette er ikke noe man kan basere seg på alene.

Og jeg antar da at dette er grunnen til at de fleste ikke definerer begjær/lyst som "ekte" følelser.

Jeg har svart veldig utførlig på begge deler nå. Hva mener du gjør et parforhold godt eller dårlig og hva er dine erfaringer?

Mine erfaringer er at kvinner og menn ofte ser relativt ulikt på dette.

Men jeg personlig er i utgangspunktet bare interessert i et parforhold der det eksisterer ekte følelser ifra begges side.

Problemet er selvfølgelig at det med tiden fort kan ende opp som mer eller mindre et såkalt kameratforhold.

Og ettersom jeg er mann så kunne det da ha vært bra nok.

[Suzy]

Mine erfaringer er at kvinner og menn ofte ser relativt ulikt på dette.

Jeg tenkte mest på dine reelle forholdserfaringer jeg da - ikke ting du har tenkt deg frem til på egenhånd.

Altså hva har fungert godt og mindre godr for deg i forhold?

Men jeg personlig er i utgangspunktet bare interessert i et parforhold der det eksisterer ekte følelser ifra begges side.

Problemet er selvfølgelig at det med tiden fort kan ende opp som mer eller mindre et såkalt kameratforhold.

Og ettersom jeg er mann så kunne det da ha vært bra nok.

Alle her har svart det samme - de ønsker oppriktige følelser, så slik sett skjønner jeg ikke hvorfor du er så annerledes når du vil ha det...?

Nå er det ofte sånn at følelser endrer seg og blir til dypere kjærlighet (som ligner endel på kameratskap) eller blir til det du kaller et kameratforhold. Det er jo å håpe at det er det første som skjer...

Jeg tror du har helt rett i at menn gjerne fortsetter å leve i forhold som fungerer praktisk (han får mat og rene klær - og får pult en gang i skuddåret). Hvorfor vet jeg ikke, men jeg har selv sett at menn skjelden forlater en kvinne de lever med om de ikke har en ny å gå rett til.

Er det feighet? Beslutningsvegring? Mangel på kontakt med egne følelser?? Morsbinding? Latskap? Du kan kanskje svare som vet så mye om menn

[Steinar40]

Jeg tenkte mest på dine reelle forholdserfaringer jeg da - ikke ting du har tenkt deg frem til på egenhånd.

Altså hva har fungert godt og mindre godr for deg i forhold?

Dårlig kommunikasjon har fungert særdeles dårlig.

Alle her har svart det samme - de ønsker oppriktige følelser, så slik sett skjønner jeg ikke hvorfor du er så annerledes når du vil ha det...?

Jeg er bare en mann

Jeg tror du har helt rett i at menn gjerne fortsetter å leve i forhold som fungerer praktisk (han får mat og rene klær - og får pult en gang i skuddåret). Hvorfor vet jeg ikke, men jeg har selv sett at menn skjelden forlater en kvinne de lever med om de ikke har en ny å gå rett til.

Er det feighet? Beslutningsvegring? Mangel på kontakt med egne følelser?? Morsbinding? Latskap? Du kan kanskje svare som vet så mye om menn

Jeg har uthevet de årsakene som jeg tror på at vanligvis vil være av størst betydning.

I tillegg har sikkert felles mindreårige barn en stor betydning for mange menn også.

Endret 7. januar 2012 av Steinar40

[lys]

Når jeg leser svarene her, så forsterkes bare mine inntrykk.

Dvs. nå er det jo bare kvinner som har svart her hittil, men ut av disse svarene er det rimelig åpenbart at følelsene står sterkt i sentrum.

Med andre ord at det ikke er nok å bare være i et såkalt kameratforhold.

Hvis menn hadde svart her - og vært brutalt ærlige - noe som sikkert ikke er helt lett for alle så er jeg faktisk rimelig sikker på at mange hadde vært mer enn godt nok fornøyde med et slikt kameratforhold - forutsatt at sex ikke var helt utilgjengelig.

Dette er mitt inntrykk.

Jeg tror også for menn så må det være visse typer følelser/attraksjon/begjær - kall det hva du vil - for at de skal velge å innlede et parforhold med en kvinne.

Både menn og kvinner bør - og gjør det nok sikkert i stor grad - akseptere at et parforhold ikke er en dans på svevende rosa skyer hver eneste dag og at det i perioder er mer "kameratslig" (pluss sex) og preget av samarbeid rundt praktiske gjøremål. Akkurat her kan det være at damer generelt er mer "kresne" og ønsker mer romantikk/kjæresteri i hverdagen enn det menn gjør, eller tolererer en lengre slik "kameratslig" periode dårligere. Men også for en del menn vil dette gjelde. Det finnes da mange menn som går ut av forhold fordi "noe mangler" i det forholdet de er i, eller som forelsker seg i en annen og derfor avslutter et forhold. Sa det er ikke slik at menn er fornøyd bare så lenge det praktiske + sex er på stell, noen trenger mer spenning/begjær osv, akkurat som noen damer.

Vi er ikke alltid SÅ ulike.

[Steinar40]

Jeg tror også for menn så må det være visse typer følelser/attraksjon/begjær - kall det hva du vil - for at de skal velge å innlede et parforhold med en kvinne.

Både menn og kvinner bør - og gjør det nok sikkert i stor grad - akseptere at et parforhold ikke er en dans på svevende rosa skyer hver eneste dag og at det i perioder er mer "kameratslig" (pluss sex) og preget av samarbeid rundt praktiske gjøremål. Akkurat her kan det være at damer generelt er mer "kresne" og ønsker mer romantikk/kjæresteri i hverdagen enn det menn gjør, eller tolererer en lengre slik "kameratslig" periode dårligere. Men også for en del menn vil dette gjelde. Det finnes da mange menn som går ut av forhold fordi "noe mangler" i det forholdet de er i, eller som forelsker seg i en annen og derfor avslutter et forhold. Sa det er ikke slik at menn er fornøyd bare så lenge det praktiske + sex er på stell, noen trenger mer spenning/begjær osv, akkurat som noen damer.

Vi er ikke alltid SÅ ulike.

Nei, men jeg tror dette er en mer typisk innstilling hos kvinner enn hos menn. Generelt sett selvfølgelig.

Endret 7. januar 2012 av Steinar40

[lys]

Nei, men jeg tror dette er en mer typisk innstilling hos kvinner enn hos menn. Generelt sett selvfølgelig.

Nettopp det jeg sier - generelt. Så vi er egentlig enige?