Date alenemor/far

[AnonymBruker]

Aleneforeldre, og dere som dater aleneforeldre, når synes dere det er best å introdusere barna? Da mener jeg ikke å bli introdusert som ny kjæreste, men å hilse på dem.

Er det best på en av de første datene, slik at en vet hva en går til. Eller er det best å vente til en blir mer knyttet til hverandre, og håpe at kjærligheten overvinner alt.

Selv har jeg to meget aktive barn, og tror de skremmer bort de fleste.

[Steinar40]

Ser ingen grunn til at ungene skal informeres før det er seriøst.

Men man kan jo ha kontakt før det, bare de ikke blandes oppi noen åpenbar kjæreste oppførsel.

[AnonymBruker]

Jeg ventet til nærmere et år. Da visste unger lenge før at jeg hadde en kjæreste.

Jeg var ikke interessert i å presentere gud og hvermann og ventet til jeg følte at det var seriøst nok.

[AnonymBruker]

TS her

Jeg mener ikke at en potensiell kjæreste skal introduseres for barna som kjæreste før det er helt sikkert at det er alvorlig. Men det jeg lurer på er når denne potensielle kjøresten skal få et innblikk i hva det innebærer å bli kjæreste med meg. Det er jo ikke noe særlig gøy å bli forelsket og ha kjent hverandre kanskje et år, og så finner h*n ut at et liv med disse barna ble for mye. Kan jo hende at h*n føler seg lurt også.

På den annen side er det ikke noe særlig å få familielivet slengt i fleisen med en gang. Kan jo få hvem som helst til å trekke seg.

Så det jeg lurer på er hva som er best? Få et innblikk med en gang, eller holde det "skjult" til det blir seriøst?

[Gullskje]

Når man er sikker på at det varer og at man virkelig vil satse, før den tid ser jeg ikke noe behov.

En burde som regel vite hva en går til en involverer seg med noen som har barn, barn er barn og trynetfaktor spiller svært lite rolle når det kommer til dem så det burde ikke være nødvendig å hilse på for å se hva en går til.

Jg venta i ca 4 månder med å hilse på sønnen til min samboer, men jeg kunne godt ha venta lenger også. Vi bodde på den tida 5timer unna hverandre så overnatting og lengre besøk ble en del av vår samvær, derfor ble jeg nødt til å hilse på sønnen allerede da, men vi var sikker på hva vi ville og hvor det ville ende eller så hadde jeg ikke gjort det!

[makkapakka]

Jeg syns egentlig det er litt av et dilemma.

For jeg ville helt klart ha ventet til det ble mer seriøst før jeg introduserte ny kjæreste til mitt barn, bare det, da blir forholdet basert på at det ikke er barn involvert.

Hvordan blir det da, når hverdagen egentlig består av at jeg har et barn som jeg har ansvaret for? Kanskje de ikke går overens? kanskje jeg oppdager at den jeg har investert masse tid til, egentlig ikke passer inn i hverdagen vår.

Så jeg ville ventet, men ikke for lenge, bare for å se hvordan ny kjæreste og barn kommer overens.

[AnonymBruker]

Husk at litt større barn veldig lett sjønner hva som er på gang, så selv om vedkommende ikke introduseres som "mammas nye kjæreste", kan det godt hende at legger sammen to og to allikevel...