Voksen sønn som bor hjemme

[Gjest Gjest]

Min bror som nærmer seg 30 år bor fremdeles hjemme hos mor og far. Han har tidligere studert, men har ikke drevet med noe annet enn dataspill, så vidt jeg vet, de siste 5-6 årene. Jeg antar det ligger mye psykiske plager bak dette, men han har ikke søkt om profesjonell hjelp. Jeg er rett og slett veldig bekymret for han.. han har ingen forankring i arbeidsmarkedet, boligmarkedet eller noe sosialt nettverk. Mor og far stiller ingen krav til han og er redd for å såre han. Jeg har prøvd å fortrenge situasjonen til nå, men ønsker virkelig hjelpe selvom jeg bor langt unna. Finnes det noe hjelp for slike? Noe økonomisk stønad eller lignende? Jeg antar han vil ha store vansker med å finne seg en jobb på egenhånd nå selvom han går inn for det, med tanke på at arbeidsgivere ville undret seg over hva han har brukt de siste årene på...

[drosophilia]

Min bror som nærmer seg 30 år bor fremdeles hjemme hos mor og far. Han har tidligere studert, men har ikke drevet med noe annet enn dataspill, så vidt jeg vet, de siste 5-6 årene. Jeg antar det ligger mye psykiske plager bak dette, men han har ikke søkt om profesjonell hjelp. Jeg er rett og slett veldig bekymret for han.. han har ingen forankring i arbeidsmarkedet, boligmarkedet eller noe sosialt nettverk. Mor og far stiller ingen krav til han og er redd for å såre han. Jeg har prøvd å fortrenge situasjonen til nå, men ønsker virkelig hjelpe selvom jeg bor langt unna. Finnes det noe hjelp for slike? Noe økonomisk stønad eller lignende? Jeg antar han vil ha store vansker med å finne seg en jobb på egenhånd nå selvom han går inn for det, med tanke på at arbeidsgivere ville undret seg over hva han har brukt de siste årene på...

Mor og far må stille krav til broren din. De tror de hjelper ham, men det gjør de ikke.

Du burde kanskje ta en prat med dem, hvis du ikke har mye kontakt med din bror.

NAV skal kunne hjelpe ham å få bolig/jobb. Jeg regner med at dine foreldre allerede bruker såpass mye på å holde ham i hus at de kan hjelpe ham å finne en hybel, og betale noe frem til NAV gir ham stønad og oppfølging.

NAV gir faktisk kursing, psykologhjelp og stønader. Problemet er kanskje av hverken han eller dine foreldre vil "innrømme" at han trenger hjelp.

Min søsters samboer har en bror. Han er 30 og bor hjemme. Foreldrene har nokså greit med penger, og vil "ordne" alle hans problemer selv (bla. psykiske, rusrelaterte). Dette ødelegger alt for ham, fordi han aldri er "langt nok nede" til å søke hjelp selv.

Foreldre sårer sine barn. Det er nokså naturlig å bli såret/provosert av krav foreldre setter, men dette er jo for å hjelpe barn på veien til å bli voksne. Ved å tillate at han snylter på dem og ikke gir noe tilbake, får han forbli barn for alltid.

Jeg tror du burde snakke med begge sider, dine foreldre og din bror. Engasjer dine foreldre til å sette krav og få ham på beina, og engasjer din bror til å ta tak i problemene sine, hvertfall innse hva de er.

Det tar en stund å komme inn i NAV-systemet, men det er ikke så grellt som man hører. Det er et støttenett som er der for akkurat denne type situasjoner.

edit: jeg jobber på et universitet, og vil bare føye til at hans tidligere utdanning ikke er ubrukelig. Hvis han ønsker å fortsette, kan han bruke emnene han har eksamen i og hoppe over en betydelig del av et likt studium. Jeg vet ikke om han bestod emner som student, men det er greit for ham å vite at de fortsatt har verdi, selv om han hoppet av studiet.

Endret 6. januar 2012 av drosophilia