svigerinnen min snakker om familien min bak ryggen deres

[frøkna]

Visste ikke helt hva som ville vært passende overskrift, for å snakke bak ryggen er vel kanskje ikke helt riktig det heller, men det gjør meg ubehagelig i hvert fall!

jeg og broren min har ett veldig nært bånd, og har det fortsatt. kona hans er morsom og hyggelig. de bor ganske langt unna så er ganske sjelden jeg ser dem.

Jeg kommer ganske greit overens med henne, men blir veldig fort usikker rundt henne pga hvordan hun snakker om foreldrene mine og andre i familien min.

i begynnelsen tenkte jeg hun prøvde å være morsom ved å si liksom "haha, moren deres er gal" med påfølgende historie.

hun har vel hørt meg og min bror klage over diverse familieforhold, men føler det er annerledes siden vi er vokst opp med dem og de er nye for henne, og hun drar den litt lenger, og forteller om hennes "blåste svigerforeldre" til sine venner mens jeg er til stede.

syns det er ganske rart og vurderer å prate med bror om det. påvirker forholdet mitt til henne en del, for tenker jo selfølgelig på hva hun sier om meg når jeg ikke er der.

hun er selfølgelig hyggelig mot foreldrene mine og alle andre når de er til stede, men når jeg hører den andre siden blir jeg bare litt trist når jeg ser hvor falsk hun kan være.

[AuroraB]

Uff, sånt er ikke ok. Synes jeg , da. Det virker nesten som hun ikke har skjønt at det er forskjell på hva og hvem man kan fleipe med. Jeg kan f.eks godt si om mannen min at han er et svimete surrehue, men om søstra mi hadde kalt han det, så hadde jeg ikke likt det.

Jeg ville gjort et av to: Enten snakket med henne på tomannshånd, og sagt at du ikke synes det er ok å sitte å høre på at hun snakker så stygt om mennesker du bryr deg om. Eller så ville jeg ha sagt litt stille og alvorlig, neste gang hun forteller om de "blåste svigerforeldrene" så du hører det, at de hun snakker slik om er dine foreldre som fostret opp deg og broren din, og som du er glad i. Om hun ikke skjønner at hun tråkker over noen grenser med oppførselen sin da, så vet jeg ikke hva jeg ville gjort.

[Gjest Surrehodet]

Om dere har så tett bånd, burde det ikke være så vanskelig å si noe om at du syntes det er sårende. Selv om man er enig med henne, er det noe med å : syntes det er ok å snakke stygt/nedlatende om sine egne, men om andre gjør det er det ikke ok.

[Bachata]

Jeg ville heller snakket med henne en med din bror, det er hun som bommer her, og forholdet dere imellom kan bli litt sært dersom du går til din bror og "sladrer", og han tar det med henne, så ville jeg i hennes sko følt det underlig.

Ta det med henne en dag det er bare dere to, vær ærlig og si som de fleste av oss mener om våre nære og kjære, at det ER ikke ok å høre andre snakke dårlig om sine foreldre.

Jeg tar mine foreldre i forsvar dersom noen prater dårlig om dem foran meg, glatt! Til tross for at jeg ser at de har sine sider.. som alle har.

Selv kan man i irritasjon si "faens dustepappa!!" fordi noe har skjedd, men om noen helt ut av det blå kommer og snakker om min pappa som en dust, så ville jeg forsvart ham med nebb og klør, og sagt klart fra at slik snakker man ikke om mine foreldre!

[Gjest lilla]

Det er nok kansje naturlig for henne å klage ettersom DERE klager.

Om du vil hun skal slutte å klage, så får du slutte å klage til din bror, og så forsvare dine foreldre når hun sier noe.