Jeg vet ikke om jeg vil ha barn

[Lloud]

Her kommer et langt innlegg i natten...

Jeg er en jente på 17 år som har begynt å tenke på fremtiden. Mye. For det er jo faktisk slik at en del på min alder har begynt å stifte familie med å få barn og kjæreste, og er godt på vei med utdanning, men jeg har aldri hatt en kjæreste selv. Jeg har ikke vært helt klar for det enda, og velger å vente med slikt til jeg blir det, end of case. Men det som egentlig har dukket opp i tankene mine i det siste er dette med barn, utdanning, å leve det livet en vil osv. Jeg er en dyreelsker til tusen, og vet at mesteparten av mitt liv skal handle om dyr. Det har det alltid gjort, og med en gang jeg mister kontakt med dyr blir jeg lei meg og føler jeg mangler noe viktig i livet. Nei, jeg vil ikke ha tusen hunder fordi de er skjønne, det er ikke på den måten. Det er mer det å redde dyr, å være med dem på en slik måte at de trivs. Ja, jeg er ''litt'' dyregal. Samtidig er jeg ikke spesielt glad i mennesker. Venner og slikt er jeg jo selvfølgelig glade i, men jeg har ofte angst og føler at alle hater meg. Ganske rart, men jeg er ikke den sosiale typen som vil ha tjue gode venninner.

Så det jeg lurer på er hvordan livet vil bli om jeg får barn, eller hvordan det blir om jeg ikke får barn. Som bare 17 år vet jeg jo at dette er ganske tidlig å tenke på, og jeg har langt fra tatt noen avgjørelser, men jeg har begynt å tenke. Tenke på hvordan det faktisk ville blitt å ikke bli mor. Jeg er heller ikke flink med barn, eller at det er noe gøy å være med små barn. Slike plikter frister ikke i det hele tatt. Det er så rart, men jeg er faktisk ganske fraværende fra sånt. Meget barnslig, tenker kanskje mange, men det får de mene. Og burde ikke et eventuelt barn trives også? Jeg er livredd for å bli en dårlig mor...

Drømmen min er å leve med dyr. Redde dyr. Hjelpe andre mennesker som ikke har det bra. Men barn hører ikke med i mine drømmer, det har det aldri gjort. Hva tenker dere der ute om dette? At jeg allerede nå tenker på å ikke få barn i en så tidlig alder? Hvilke utfordringer kommer jeg til å måtte stå ovenfor om alle rundt meg får barn, og jeg ikke får? Samtidig, virker det ikke som et stor tap? Hater at jeg faktisk er inne på denne tanken, men slik har det blitt.

[Gjest badeand1]

Her kommer et langt innlegg i natten...

Jeg er en jente på 17 år som har begynt å tenke på fremtiden. Mye. For det er jo faktisk slik at en del på min alder har begynt å stifte familie med å få barn og kjæreste, og er godt på vei med utdanning, men jeg har aldri hatt en kjæreste selv. Jeg har ikke vært helt klar for det enda, og velger å vente med slikt til jeg blir det, end of case. Men det som egentlig har dukket opp i tankene mine i det siste er dette med barn, utdanning, å leve det livet en vil osv. Jeg er en dyreelsker til tusen, og vet at mesteparten av mitt liv skal handle om dyr. Det har det alltid gjort, og med en gang jeg mister kontakt med dyr blir jeg lei meg og føler jeg mangler noe viktig i livet. Nei, jeg vil ikke ha tusen hunder fordi de er skjønne, det er ikke på den måten. Det er mer det å redde dyr, å være med dem på en slik måte at de trivs. Ja, jeg er ''litt'' dyregal. Samtidig er jeg ikke spesielt glad i mennesker. Venner og slikt er jeg jo selvfølgelig glade i, men jeg har ofte angst og føler at alle hater meg. Ganske rart, men jeg er ikke den sosiale typen som vil ha tjue gode venninner.

Så det jeg lurer på er hvordan livet vil bli om jeg får barn, eller hvordan det blir om jeg ikke får barn. Som bare 17 år vet jeg jo at dette er ganske tidlig å tenke på, og jeg har langt fra tatt noen avgjørelser, men jeg har begynt å tenke. Tenke på hvordan det faktisk ville blitt å ikke bli mor. Jeg er heller ikke flink med barn, eller at det er noe gøy å være med små barn. Slike plikter frister ikke i det hele tatt. Det er så rart, men jeg er faktisk ganske fraværende fra sånt. Meget barnslig, tenker kanskje mange, men det får de mene. Og burde ikke et eventuelt barn trives også? Jeg er livredd for å bli en dårlig mor...

Drømmen min er å leve med dyr. Redde dyr. Hjelpe andre mennesker som ikke har det bra. Men barn hører ikke med i mine drømmer, det har det aldri gjort. Hva tenker dere der ute om dette? At jeg allerede nå tenker på å ikke få barn i en så tidlig alder? Hvilke utfordringer kommer jeg til å måtte stå ovenfor om alle rundt meg får barn, og jeg ikke får? Samtidig, virker det ikke som et stor tap? Hater at jeg faktisk er inne på denne tanken, men slik har det blitt.

Kjente meg veldig igjen i det som er uthevet. Jeg er 21 og har absolutt ikke lyst på barn.

Men det kan jo hende det forandrer seg, jeg er for ung enda syns jeg.

Endret 5. januar 2012 av Mortem

[frøkna]

kjenner meg mye igjen i det du skriver. da jeg var på din alder var det utenkelig for meg å noen gang få barn.

Jeg har ingen barn nå, og ser ikke meg selv få det i nærmeste framtid heller (er 22), men er åpen for at jeg en gang når det er "riktig" med økonomien min og at jeg har en kjæreste/samboer/mann som også vil ha barn med meg.

jeg har brukt litt tid på å tenke på det, men har funnet ut at jeg får nesten ta det som det kommer, mennesker endrer seg og du kommer også til å endre deg, så kanskje du en dag vil ha noen å følge opp eller om du ser for deg barnebarn og en slags stor nærmeste familie når du blir eldre. er jo helt opp til deg! er det som er så fint:)

var vel hvordan det blir når man blir eldre som begynte å få meg på andre tanker. jeg er ikke så glad i mennesker heller og har vel litt sosial angst light som du også beskriver (hvem nordmann har vel ikke det:P) og heller aldri likt barn.

Men jeg tror jeg kunne tatt vare på ett, og jeg tror at jeg vil ha den slags forhold til noen når jeg blir eldre og gammel.

lykke til, men ikke la deg skremme av at folk på din alder begynner å stifte familie allerede, du har langt fra dårlig tid!

[AnonymBruker]

Jeg er dobbelt så gammel som deg og har fortsatt ikke lyst på barn, og man kan leve et helt supert liv uten unger. Men samtidig tenker jeg - du er 17 år! Du trenger ikke ta stilling til om du aldri vil ha barn nå, er det litt vett i hodet ditt venter du uansett noen år med å planlegge barn. I mellomtiden kan du gå i den retningen du vil med utdanning, frivillig arbeid med dyr etc. De færreste av mine venner fikk barn før de var i slutten av 20-åra eller enda seinere; innen den tid kan du teoretisk sett rekke å ta en doktorgrad eller jobbe 5-6 år med orangutanger før eller etter en mastergrad - OG få barn etterpå eller i kombinasjon med noen av interessene dine. Det er heller ikke noe hinder å bruke mye tid på arbeid med dyr og å stifte familie om du ønsker det. Eller å jobbe med det du vil UTEN å få barn

[Jolene]

Jeg er 22 og tenker helt likt som deg

[Gjest gurimalla]

Det er litt tidlig for deg å bestemme deg nå. Det er mange (ikke alle) som ombestemmer seg når de blir litt eldre.

Det du kan gjøre, og som det ser ut som om du gjør, er å tenke på hva du kan gjøre for å få et godt liv uansett om du får barn eller ikke.

Lykke til

[-Ishtar-]

Jeg er 29 og noen dager har jeg lyst på barn, andre dager ikke i det hele tatt. Liker friheten min, men hadde vært kjekt med en liten mini-versjon av meg og min utkårede:)

Hmmmm blir vel ikke så mye sikrere med årene..

Men for å sitere "Eat,Pray,Love":

“Having a baby is like getting a tattoo on your face. You really need to be certain it's what you want before you commit.”

― Elizabeth Gilbert, Eat, Pray, Love

[AnonymBruker]

Jeg følte det samme som deg da jeg var 17 (bortsett fra at jeg alltid har vært veldig glad i mennesker), og fikk høre av "alle" rundt meg at det kommer til å endre seg.

Vel, 11 år senere har jeg fortsatt ikke merket til noen lyst til å få barn. Mange rundt meg tror det er fordi jeg har vært for opptatt med utdanning og karriere, men det er først og fremst fordi jeg aldri har følt det baby-suget, som jeg har hørt så mye om. Derimot blir jeg helt bløt og varm om hjertet når jeg ser en liten valp/kattunge

Jeg håper dette ikke gjelder for deg, for jeg vil så gjerne ha lyst på barn. Kjæresten min kunne veldig gjerne tenke seg å få barn, og jeg vil jo være sammen med ham.

[AnonymBruker]

Da jeg var 17 år tenkte jeg at jeg kanskje ville ha barn en gang i fremtiden, feks da jeg ble 25 år. Men da jeg ble 25 år hadde jeg ikke lyst på barn i det hele tatt. Nå er jeg 30år og tenker at jo, kanskje det det er på tide å få barn, men haster fremdeles ikke

[AnonymBruker]

Ikke stress med det TS. Lev drømmen. Og gi slipp på angsten, folk vil bare at du skal ha det bra.

[Kelsier]

Du skriver at folk rundt deg på din alder begynner å stifte familie. Jeg skjønner at du da blir litt stresset selv i forhold til å få mann og barn.

Men ærlig talt: Det normale er ikke å få barn og mann som 17-18-19-åring. Det skjer med mange, men de aller fleste får barn først når de er 27-28 år.

Det er minst ti år til du trenger å stresse med tanken på å få barn. Lev livet ditt som du ønsker selv og ikke hvordan andre lever styre deg!

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller ikke lyst på barn da jeg var 17 år, og det varte til jeg ble 25 Nå er jeg snart 29, og har ombestemt meg helt - nå har jeg veldig lyst på barn!

Du har mange år til å finne ut av dette på, TS Kanskje ombestemmer du deg, kanskje ikke, og begge deler er helt greit!

[Gjest finurlig]

Jeg er 21 år og kan ikke tenke meg barn, men da jeg var på din alder så jeg for meg en fremtid med volvo og rekkehus og hele pakka

Det forandrer seg med tiden, som de andre sier, dette trenger du ikke ta stilling til nå i det hele tatt!

Nyt ungdomstiden, lev livet, og når ting begynner å falle på plass, da kan du vurdere på nytt om du vil ha barn eller ikke

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen og har en tenåring.

I mine øyne er det helt greit at enkelte velger bort barn. Jeg har forståelse og respekt for de valgene dere tar.

Dere vil nok oppleve at omverdenen "forventer" at dere etterhvert skal ha barn, men enhver må få lov til å velge det som er riktig for en.

Nå er du jo veldig ung enda ts, å du kan endre planer underveis, men ønsker du ikke barn så er det opp til deg.

[AnonymBruker]

Det gikk ikke over for meg. Er 38 og har ennå ikke lyst på unge. Har slått det fra meg.

Liker ikke unger, så hvorfor skal jeg sette meg til med en?

[Toolose]

Dette var som å lese om meg selv når jeg var 17-18 år gammel!

Jeg hadde 5 katter som jeg hadde reddet fra opmplassering, 1 hund fra FOD gården, og en avdanket galopphest som skulle slaktes, som jeg overtok og gav han 9 fine år til!

Barn var jeg livredd for, det var vel bare dyr i tankene mine nesten...

Med årene så vokser man litt til, kanskje rart å si eller feil av meg å si... Men jeg vokste meg til en rolle som kombinerte det å ha dyr, leve med dyr og faktisk ønske meg barn.. Men det med barn kom ikke før jeg var 25 ca... Nå er jeg 27 år, venter barn i mars og har 2 fantastiske katter og en hund. På fritiden min så jobber jeg gratis med førehunder, forening for omplassering av dyr og jobber i ett kattepensjonat i ferier og høytider!

Det høres kanskje mye ut, men når man finner en mann som elsker det ved deg at du ønsker å ta vare på dyr, hjelpe til, og du faktisk ser en fremtid med mannen... Så kommer barn naturlig i tankene! Men sier ikke at det gjelder alle... Men det gjelder mange!

Ikke stress med dette med barn, du har så god tid på deg.. La det falle seg naturlig :o)

[Norbertine]

Jeg tenkte mange de samme tankene som deg TS, da jeg var 17. Elsket dyr (var vegetarianer), hadde angst, og likte egentlig ikke mennesker spesielt godt, heller ikke barn.

Nå måtte jeg slå fra meg mye av dyredrømmen pga av allergi. Elsker fremdeles dyr da, men har ingen, og er heller ikke veggis lenger. Fikk kjempelyst på barn da jeg var rundt 25 år. Nå er jeg 30, gift, har en toåring og en IT-jobb.

Følg drømmen din (skulle fremdeles ønske jeg kunne jobbe med dyr selv), men vær forberedt på at både du og drømmene dine kan forandre seg hele tiden. Du trenger ikke å ta noen stilling til barn nå, en eller gang treffer du kanskje en mann du vil tilbringe livet med, og en eller gang får dere kanskje lyst på barn. Hvis du ikke har barn når du er 35, da bør du kanskje tenke deg godt om og ta en avgjørelse for om du vil eller ikke, før det er for sent, men frem til da er det ikke viktig. Du bør i hvert fall ikke få barn fordi alle andre gjør det! Barn kan faktisk kombineres med det aller meste, noen er 38 år og karrierekvinner, andre er 17 år og tar heller utdanningen etterpå (dette er kanskje ikke så lurt, men hver sin lyst), noen er 23 år og midt i utdanningen, mens gjennomsnittet er rundt 28 år (og mange har da fått seg fast jobb.)

Det finnes i hvert fall andre mennesker å bli kjent med som står i samme situasjon som du er, du kommer ikke å ha omgangskretsen du har nå resten av livet, der alle(?) får barn tidlig.