Norsk lundehund

[Stueloff]

Jeg sitter og prøver å finne ut hva min neste hunderase skal være og har blitt veldig fascinert av lundehunden, men jeg finner at det står mye om rasens opprinnelse og fysikk på nett, men ikke så mye om hvordan den er å leve med, så jeg lurer på noen på forumet har erfaring med denne flotte hunden?

Jeg vil høre alt dere har å komme med, men er spesielt nysgjerrig på hvordan de går overens med andre hunder og folk, støynivå, hvor lett dem er å trene, hvor knyttet de blir til "flokken", hvor selvstendig de er og om det er noen kjennetegn ved rasen som jeg bør ta hensyn til før jeg anskaffer meg en.

[AnonymBruker]

De har lett for å bli bjeffete, så det er greit å ha naboer som tåler dette, evt ikke bo for nære andre folk. De er også plaget en del av sykdom, siden det er en rase med få individer og liten genpool.

[Gjest Belle Gunnes]

Aldri hørt en eneste lundehund bjeffe noen gang jeg Men bare blitt godt kjent med to individer.

De er kjempeflotte, men ganske "egenrådige" da de jo er avlet for å jakte mer på egenhånd. Men de jeg har møtt har vært veldig familiekjære.

Bor en her midt i byen og han er roligheten selv. Bryr seg ikke om andre hunder osv. men holder på med sine greier.

[AnonymBruker]

De er også plaget en del av sykdom, siden det er en rase med få individer og liten genpool.

Tøys og tull. Det er en av de sunneste rasene man kan finne. Ingen av puste-, ledd-, tann- og øyeproblemene man ser hos de fleste andre raser. Dette skyldes nok både god avl, og deres naturlige, funksjonelle kroppsbygning.

Det stemmer at det på et tidspunkt (femtitallet en gang, om jeg husker korrekt) var kun en håndfull (bokstavelig talt) individer igjen, og at hele rasen måtte reddes ved å avle videre på disse. Men disse individene kom åpenbart fra en sunn genpool med få skjulte sykdommer, for ingen av de typiske arvelige lidelsene har dukket opp. Innavl er ikke alltid ensbetydende med sykdom, og lundehunden er vel et strålende eksempel på dette.

Den eneste kjente lidelsen som kan forekomme, er det såkalte lundehundsyndromet.

Ang hvordan de er å leve med, så er min erfaring som lundehundeier at de er helt supre. De er meget tilpasningsdyktige med tanke på aktivitetsnivå. De tåler fint lange skogsturer, men har man det travelt noen dager takler de fint å bare få en liten rusletur i bånd. Innendørs er de som regel meget rolige, med mindre man selv legger opp til lek og styr.

De har lite jaktinstinkt, så om man lærer inn en god innkalling fra ung alder, kan de fint gå løs.

Rundt andre hunder er de som regel uproblematiske. Som alle andre raser trenger de selvsagt sosialisering fra de er unge, men aggresjon mot andre hunder/dyr er ikke noe problem. De har dessuten et meget tydelig kroppspråk, som er lett å lese både for folk og dyr.

Dog er det også noen ulemper.

De krever grundig sosialisering med ulike miljøer og mennesker for å ikke bli litt engstelige av seg.

De kan, som andre spisshunder, fort bli bjeffete. Den jeg har nå varsler med én gang noen nærmer seg huset (men aldri på tur).

Noen individer kan være litt vanskelige å få husrene. Det går som regel til slutt, men det kan ta tid før de skjønner greia.

[Gjest Lille-pus]

Tøys og tull. Det er en av de sunneste rasene man kan finne. Ingen av puste-, ledd-, tann- og øyeproblemene man ser hos de fleste andre raser. Dette skyldes nok både god avl, og deres naturlige, funksjonelle kroppsbygning.

Det stemmer at det på et tidspunkt (femtitallet en gang, om jeg husker korrekt) var kun en håndfull (bokstavelig talt) individer igjen, og at hele rasen måtte reddes ved å avle videre på disse. Men disse individene kom åpenbart fra en sunn genpool med få skjulte sykdommer, for ingen av de typiske arvelige lidelsene har dukket opp. Innavl er ikke alltid ensbetydende med sykdom, og lundehunden er vel et strålende eksempel på dette.

Den eneste kjente lidelsen som kan forekomme, er det såkalte lundehundsyndromet.

Ang hvordan de er å leve med, så er min erfaring som lundehundeier at de er helt supre. De er meget tilpasningsdyktige med tanke på aktivitetsnivå. De tåler fint lange skogsturer, men har man det travelt noen dager takler de fint å bare få en liten rusletur i bånd. Innendørs er de som regel meget rolige, med mindre man selv legger opp til lek og styr.

De har lite jaktinstinkt, så om man lærer inn en god innkalling fra ung alder, kan de fint gå løs.

Rundt andre hunder er de som regel uproblematiske. Som alle andre raser trenger de selvsagt sosialisering fra de er unge, men aggresjon mot andre hunder/dyr er ikke noe problem. De har dessuten et meget tydelig kroppspråk, som er lett å lese både for folk og dyr.

Dog er det også noen ulemper.

De krever grundig sosialisering med ulike miljøer og mennesker for å ikke bli litt engstelige av seg.

De kan, som andre spisshunder, fort bli bjeffete. Den jeg har nå varsler med én gang noen nærmer seg huset (men aldri på tur).

Noen individer kan være litt vanskelige å få husrene. Det går som regel til slutt, men det kan ta tid før de skjønner greia.

Dette stemmer meget godt med det lille jeg vet om lundehunder

Tipser forøvrig varmt om Norsk Lundehund Klubb

Som du vil se så er antallet oppdrettere ikke så overveldende stort, og kombinert med at kullene heller ikke er så store så må du regne med at det "kanskje" kan ta tid, spesielt dersom du har krav til avstand (og gjerne vil se valpene før du bestemmer deg), så er det ikke sikkert det er så mye å velge i.

Innen et enkelt kull trenger det jo heller ikke være så store valgmuligheter.... Du øker selvsagt sjansene dine dersom kjønn ikke spiller noen rolle for deg

se om det kan være en oppdretter i rimelig nærhet av deg, og hør pent om du ikke kan få lov til å komme på besøk for å snakke litt om hvordan det er å ha lundehund

[Stueloff]

Tøys og tull. Det er en av de sunneste rasene man kan finne. Ingen av puste-, ledd-, tann- og øyeproblemene man ser hos de fleste andre raser. Dette skyldes nok både god avl, og deres naturlige, funksjonelle kroppsbygning.

Det stemmer at det på et tidspunkt (femtitallet en gang, om jeg husker korrekt) var kun en håndfull (bokstavelig talt) individer igjen, og at hele rasen måtte reddes ved å avle videre på disse. Men disse individene kom åpenbart fra en sunn genpool med få skjulte sykdommer, for ingen av de typiske arvelige lidelsene har dukket opp. Innavl er ikke alltid ensbetydende med sykdom, og lundehunden er vel et strålende eksempel på dette.

Den eneste kjente lidelsen som kan forekomme, er det såkalte lundehundsyndromet.

Ang hvordan de er å leve med, så er min erfaring som lundehundeier at de er helt supre. De er meget tilpasningsdyktige med tanke på aktivitetsnivå. De tåler fint lange skogsturer, men har man det travelt noen dager takler de fint å bare få en liten rusletur i bånd. Innendørs er de som regel meget rolige, med mindre man selv legger opp til lek og styr.

De har lite jaktinstinkt, så om man lærer inn en god innkalling fra ung alder, kan de fint gå løs.

Rundt andre hunder er de som regel uproblematiske. Som alle andre raser trenger de selvsagt sosialisering fra de er unge, men aggresjon mot andre hunder/dyr er ikke noe problem. De har dessuten et meget tydelig kroppspråk, som er lett å lese både for folk og dyr.

Dog er det også noen ulemper.

De krever grundig sosialisering med ulike miljøer og mennesker for å ikke bli litt engstelige av seg.

De kan, som andre spisshunder, fort bli bjeffete. Den jeg har nå varsler med én gang noen nærmer seg huset (men aldri på tur).

Noen individer kan være litt vanskelige å få husrene. Det går som regel til slutt, men det kan ta tid før de skjønner greia.

Dette var til stor hjelp! Takk! Vet du hva som forårsaker lundehundsyndromet? Kan jeg f.eks. unngå dette ved å velge rett oppdretter?

[Gjest Belle Gunnes]

Håper du satser på denne rasen. Det er viktig å bevare de rasene vi har her i Norge, da de jo er en del av vår nasjonalskatt. Og siden denne er sjelden, men absolutt likeverdig med andre vanlige raser, så er det et godt valg

[Gjest Lille-pus]

Dette var til stor hjelp! Takk! Vet du hva som forårsaker lundehundsyndromet? Kan jeg f.eks. unngå dette ved å velge rett oppdretter?

Også på dette temaet er Norsk Lundehund Klubb et av de gode stedene å høste informasjon

De har dekket temaet på denne siden.

Oppsummert mht. arv/genetikk; "Når det gjelder årsaken til lidelsen hos Lundehund står man uten sikre holdepunkter. En mistenker en arvelig faktor, men arvegangen er ukjent."

Signere Belle Gunnes mht. bevaring av denne vidundelige hunden

[Gjest Belle Gunnes]

Tun forlag har denne på sin vårliste - en bok som er verdt å lese for de som er interessert i denne flotte rasen:

Ingvild S. Espelien har i forbindelse med Norsk Lundehund Klubbs 50-års jubileum til sommeren, skrevet en bok om lundehundens liv og historie. Kanskje sært, skriver forlaget i et infoskriv, men tenk så moro for de som er interesserte.

[Stueloff]

Takk for alle svarene! Jeg må inrømme at jeg ikke er mindre forelsket i rasen nå! Tror nok det blir en lundehund på meg, ja! :D