När ni pratar med er mamma, vad pratar ni då om?

[Furstina]

Jag blev lite nyfiken och fundersam i tråden om relation till sin mamma i vuxen ålder.

Min mamma och jag har väl aldrig haft en relation där vi haft en djup relation med samtal om inre känslor, förväntningar eller förhoppningar. Jag pratar med henne ca en gång i veckan, kanske 10 minuter, max 15 och sällan mer.

Det är mindre djupt prat än vi har i fikarummet på jobbet.

Vi pratar aldrig om känslor, aldrig om förväntningar, aldrig om försäkringar, arv, bostad, husrenoveringar (annat än att "vi böt ju golv förra veckan"), tankar kring trädgård, utflykter, böcker eller TV-program som vi eller barnen är intresserade av.

Det är ungefär

* I helgen ska jag (hon) och gubben till x och y på middag, sen är det en teater på onsdag...

* Hur är det med barnen, mår alla bra? Har du mycket på jobbet?

* Vi var på utflykt med A och B till Oslo förra helgen och åt så god mat på...

* M har halkat och ska gipsas...

Jag tänker mig att våra samtal ungefär är som en Facebookuppdatering.

Vad pratar ni andra med era mammor om?

[*Tornerose*]

Om alt mellom himmel og jord. Både personlig og upersonlig.

[Suzy]

Om alt mulig - fra det helt lette, som du beskriver, til de virkelig store tingene.

Ofte er det henne jeg lufter store tanker med og som jeg akn innrømme store skrekker, vanskelig saker, større bekymringer - for med henne er det lett å lufte ting uten at det blir noe stor greie ut av det. Vi må ikke løse ting, men kan kaste oppi luften - se på fra alle kanter og diskutere veldig konstruktivt.

Vi snakker om minner, drømmer, fremtid, fortid, mennesker vi kjenner og har nær, om barn, om politikk, om kunst, om musikk... ja virkelig alt.

[micromaya]

Det kan fort gå 2-3 uker mellom hver gang jeg snakker med moren min. Men når vi først snakkes, så er det om alt mulig. Både de små og store tingene, og ting jeg ikke snakker med noen andre om. Tror egentlig at den eneste grensen går ved hverandres sexliv, dit beveger vi oss ikke

[Brunhilde]

Nå er moren min død, men vi snakket om det meste. Vi pratet sammen enten ansikt til ansikt eller i telefonen hver eneste dag, men vi hadde alltid noe nytt å prate om. TV-program, bøker, barn (mine, mine søskens, hennes venners barn og barnebarn), ja, stort sett det meste.

Jeg savner å snakke med henne, hun var en klok kvinne.

[Gjesten]

Vi snakker i grunnen om alt mulig. Løst of fast. Det kan være små tullete ting som "jeg så verdens søteste lille hund her om dagen" til hva vi føler angående større ting som foregår i livene våre. Mamma er ofte den første jeg snakker med når jeg tenker på noe eller lurer på noe, jeg snakker alltid med henne før jeg tar store (eller små) avgjørelser. Som sagt, alt. Er glad i mamman min jeg

[Gjest Nuppdupp]

vil helst snakke overfladisk prat med denne, men hun vil heller snakke om meg og hva jeg kan gjøre bedre med alt mulig. og når jeg sier jeg har det bra, så tror hun ikke på meg. er veldig slitsomt. snakker ikke så ofte med henne. hun kan sende sms om det er noe viktig

[AnonymBruker]

Ikke så mye. Jeg holder ting hemmelig fordi jeg ikke vil at hun skal bli sykelig bekymret for hverdagslige ting. Vanskelig å kommunisere med henne uansett, det har hun aldri likt. Det er ikke så mye om meg og mitt, men mye om henne og sykdommer og sånn. Blir til at jeg leker mor med henne egentlig.

[AnonymBruker]

Minst mulig personlig, mest mulig overfladisk.

[AnonymBruker]

Jeg snakker ofte med mamma, og vi snakker gjerne lenge av gangen. Men mest om litt overflatiske ting (vi kan riktignok snakke om sykdom, arv o.l, noe som har vært nødvendig da hun var syk for noen år siden, og da broren min mistet kona si), jeg merker også at jeg styrer samtalene litt vekk fra ting som blir for personlige for meg. Jeg har et litt sært behov for å holde bagateller skjult for foreldrene mine, da jeg har erfart flere ganger at særlig mamma har mye sterke meninger (blir sånn atmosfære rundt henne...) som påvirket meg mye da jeg var yngre.

[Konstanse]

Det kan fort gå 2-3 uker mellom hver gang jeg snakker med moren min. Men når vi først snakkes, så er det om alt mulig. Både de små og store tingene, og ting jeg ikke snakker med noen andre om. Tror egentlig at den eneste grensen går ved hverandres sexliv, dit beveger vi oss ikke

Signerer denne!

Bortsett fra at vi som regel snakkes noen ganger i uken, alt etter hvor travle vi er.

Noen samtaler er korte, andre kan vare i timesvis - selv om vi bare bor et kvarter fra hverandre

Jeg ser på mamma som en av mine beste venninner Det eneste jeg "sparer henne for" er sexprat som nevnt over her, i tillegg til at jeg av og til lar være å nevne ting jeg vet hun vil bekymre seg unødig for om hun får vite det. Da forteller jeg det heller når det er overstått eller ordnet opp i osv

[Anglofil]

Alt fra de mer overfladiske tingene, til de mer dype og nærgående. Skal sies, jeg har alltid vært veldig privat av meg, så det har f.eks aldri vært naturlig for meg å snakke om gutter med mamma. Bare etter at jeg fikk meg kjæreste selv har det blitt naturlig å snakke om.

Mvh Yvonne

[Gjest Mahareth]

Jeg ringer sjeldent moren min for å snakke, ringer jeg er det for å fortelle noe eller for å invitere meg/henne på besøk. Jeg besøker henne omtrent 1 gang per mnd.

Snakker nå om graviditeten, får råd og tips om hva som er i vente. Mamma forteller det om det er noe nytt med noen av mine søsken som jeg ikke vet enda. Så snakker hun en stund om sin mr. right now. Snakker også om helse, jobb, nyheter og andre "trygge" tema.

[Gjest "gjest"]

Sist jeg snakket om mora mi snakket vi om min søsters barn, mat, været, elskere.

[Gjest grapefrukt]

Jeg kan prate med mamma om alt Hun er det flotteste menneske jeg vet om