Arv ved særkullsbarn

[AnonymBruker]

Saken er slik:

Jeg er gift med en mann som har to barn fra før. Jeg har ingen og kommer ikke til å få.

Vi har vært sammen i mange år og kjøpte huset sammen etter vi giftet oss. Det huset vi solgte hadde jeg en (30%)eierandel i og nå eier jeg 50% av det vi har nå.

Jeg vil ha en avtale på hva som skal skje den dagen han dør siden barna hans arver han.

Avtalen skal gå ut på at innbo tilfaller meg og at jeg kan velge å beholde huset. Barna løser jeg ut med at de har krav på selvfølgelig.

Dette tok jeg opp med min mann, men det ble et rent helvete. Tror han missforsto hele forslaget og trodde jeg ville ta fra barna arv. Påpekte hele tiden at jeg løser dem ut, men det låste seg litt i hodet hans tror jeg

Poenget mitt er bare at jeg vil ikke begrave mannen min og krangle med barna hans om kopper og kar etterpå. Jeg vil ha en klar avtale på hva som skal skje med hus og innbo når det blir aktuellt.

Han hadde med seg mye av innbo inn i forholdet, men mye har blitt slitt og byttet etter vi ble gift. Mye har jeg kjøpt selv. Mye har vi kjøpt sammen. Mye har jeg fått av min familie og mye har vi fått sammen.

Jeg syns ikke det er riktig at jeg må gi fra meg bryllupsgaver vi har fått sammen og ting jeg har fått av mine foreldre til barna hans. Må jeg virkelig sitte å bevise at den gaffelen kjøpte jeg eller den lampa er arv fra min bestemor den dagen han dør?

Hvordan gjør dere i samme situasjon det? Er det noen her som vet om mine juridiske rettigheter i en slik situasjon?

[Glitnir]

Huset kan du uansett kjøpe dem ut fra, som deleier har du forkjøpsrett til hans del.

[AnonymBruker]

Saken er slik:

Jeg er gift med en mann som har to barn fra før. Jeg har ingen og kommer ikke til å få.

Vi har vært sammen i mange år og kjøpte huset sammen etter vi giftet oss. Det huset vi solgte hadde jeg en (30%)eierandel i og nå eier jeg 50% av det vi har nå.

Jeg vil ha en avtale på hva som skal skje den dagen han dør siden barna hans arver han.

Avtalen skal gå ut på at innbo tilfaller meg og at jeg kan velge å beholde huset. Barna løser jeg ut med at de har krav på selvfølgelig.

Dette tok jeg opp med min mann, men det ble et rent helvete. Tror han missforsto hele forslaget og trodde jeg ville ta fra barna arv. Påpekte hele tiden at jeg løser dem ut, men det låste seg litt i hodet hans tror jeg

Poenget mitt er bare at jeg vil ikke begrave mannen min og krangle med barna hans om kopper og kar etterpå. Jeg vil ha en klar avtale på hva som skal skje med hus og innbo når det blir aktuellt.

Han hadde med seg mye av innbo inn i forholdet, men mye har blitt slitt og byttet etter vi ble gift. Mye har jeg kjøpt selv. Mye har vi kjøpt sammen. Mye har jeg fått av min familie og mye har vi fått sammen.

Jeg syns ikke det er riktig at jeg må gi fra meg bryllupsgaver vi har fått sammen og ting jeg har fått av mine foreldre til barna hans. Må jeg virkelig sitte å bevise at den gaffelen kjøpte jeg eller den lampa er arv fra min bestemor den dagen han dør?

Hvordan gjør dere i samme situasjon det? Er det noen her som vet om mine juridiske rettigheter i en slik situasjon?

Du må også løse ut innboet.Dere kan skrive opp hva du har fått av dine foreldre,og begge underskrive.

Det er forsent den dagen det skjer noe,at du sier det har JEG kjøpt.

Som du sier ,så hadde han mye medseg i boet,men som nå er slitt.Så da er det naturlig at det derehar av innbo også,deles.

Arvetinger du tok med deg inn i forholdet tar du med deg ut.Husk å få det på liste over dine ting

[AnonymBruker]

Huset kan du uansett kjøpe dem ut fra, som deleier har du forkjøpsrett til hans del.

Det er bra. Akkurat det var jeg ikke klar over.

Du må også løse ut innboet.Dere kan skrive opp hva du har fått av dine foreldre,og begge underskrive.

Det er forsent den dagen det skjer noe,at du sier det har JEG kjøpt.

Som du sier ,så hadde han mye medseg i boet,men som nå er slitt.Så da er det naturlig at det derehar av innbo også,deles.

Arvetinger du tok med deg inn i forholdet tar du med deg ut.Husk å få det på liste over dine ting

Jeg tenkte å løse dem ut av boet, men vil jo helst ikke betale for mine egne ting en gang til og ting jeg har arvet.

Derfor foreslo jeg en slik avtale, men det falt som sagt ikke i god jord hos han.

Dvs altså si at alt vi har kjøpt og alt vi kjøper i fremtiden må skrives opp på en liste?

Kan de teoretisk sett kreve at jeg løser dem ut av ting som openbart er mitt? Som klær og andre personlige ting?

Det sure med det hele er at siden jeg ikke har livsarvinger, så ville alt etter meg gått til ungene uansett, men nå er jeg litt betenkt om det.....

TS

[AnonymBruker]

Du vil tjene på å skaffe deg advokathjelp til dette! Det er en investering i din egen fremtid. Mye kan skje, og ingen vet når det er vår tur. Best å ha alt skriftlig slik at du kan dokumentere alt. Da slipper du advokat i fremtiden, og slipper å ødelegge forholdet til stebarna.

[AnonymBruker]

dette er ulempen med trangsynet ektemaker som har særkullsbarn. De arver sin parter og har rett til å sitte i uskiftet bo om det er felles barn, mens du som ikke i din ungdom har flydd fra blomst til blomst vil måtte i høy alder risikere å måtte kjøpe deres felles hjem igjen,, (du måtte det selv om du hadde barn, når boet løses har alle krav på sin del av arven, også felles barn)

Dersom du og din mann har ett så stabilt ekteskap at det dere blir værende livet ut synes jeg du burde stå som ene eier av alle tingene mot at din mann står som arving og at hans barn vil arve deg når du faller bort. Kan være litt risiko, men det er HAN med sine barn som gjør at DIN situasjon er så lei som den er. og siden det er han som har "rotet " det til i livet bør han være den som tar ulempen, ikke du. Men når han ikke går med på innboet er dedikert til deg så er det jo liten sansynlighet at han går med på den eneste måten et slikt ekteskap kan være rettferdig på..