Når barnet ikke trives i barnehagen

[AnonymBruker]

Niesen min på snart tre år mistrives veldig i barnehagen. Hun vil ikke gå dit, gråter ofte i løpet av dagen og har vondt i magen stort sett hver morgen før de skal i barnehagen. Slik har det vært siden hun begynte i barnehagen for over et år siden.

Foreldrene tror ikke det er noe feil med barnehagen i seg selv, men at datteren ikke er klar for den store verden og trenger mer tid hjemme. Foreldrene vurderer derfor muligheten for å jobbe redusert sånn at datteren enten kan slutte helt i barnehagen for en periode eller i hvertfall at hun får veldig mye mindre tid i barnehagen.

Problemet som da dukker opp er økonomien. De bor nøkternt i en liten egen leilighet og har svært lite de kan knipe inn på. Finnes det noen økonomiske støtteordninger de kan søke om i denne vanskelige situasjonen? De har snudd alle stener i et forsøk på å få kabalen til å gå opp selv, men de finner ingen løsning. I mellomtiden ser de at datteren har det veldig vanskelig og det tærer på. De har mest lyst til å ta henne ut av barnehagen øyeblikkelig, men det går ikke av økonomiske grunner.

Hva gjør man? Er det andre her som har erfaringer med barn som mistrives så veldig i barnehagen at de har valgt å ta barnet ut derfra? Og som har hatt stram økonomi å ta hensyn til midt oppi det hele?

Og hvordan skal de gå fram for å gjøre datteren klar for barnehage på et senere tidspunkt? De tenker at hun har godt av å gå i barnehagen før hun begynner på skolen, sånn at overgangen ikke blir for stor. Tror dere hun vil bli klar av seg selv, eller bør de søke hjelp hos profesjonelle?

[AnonymBruker]

Dagmamma? Familiebarnehage med få barn? Finnes det ikke flere alternativer der de bor?

[AnonymBruker]

Jeg tenkte også på det AB over sier. Hva med en dagmamma som har flere barn å passe? Så får hun en myk overgang, der det er en voksen å forholde seg til, og noen få unger. Lettere å finne dagmamma enn familiebarnehage, kanskje - i allefall i byen hvor jeg bor.

Hva med å bytte til en annen barnehage? I allefall kan det være verdt et forsøk hvis jenta nå går i basebarnehage som er veldig stor. Kanskje de kan pøve å finne en ledig plass i en mindre barnehage...

[AnonymBruker]

Jobber i barnehage og har erfart at mange foreldre gir denne tilbakemeldingen, men når foreldrene er gått om morgenen så begynner barnet å leke, og er i aktivitet hele dagen sammen med andre barn. Det kan være en mulighet for at dette handler om en ond sirkel i samspillet mellom barn og foreldrene.

Anbefaler at du ber om en foreldresamtale, og be om at de observerer barnet systematisk en periode for å finne ut av hvordan barnet egentlig har det i barnehagen.

Lykke til.

[AnonymBruker]

stakkar jente. Jeg husker enda hvor fælt jeg synes barnehagen var. Eg hadde det helt forferdelig, hadde mitt barn hatt det slik i barnehage ville jeg gjort det jeg kunne for ikke å utsette henne for dette. Barnehage er kjempe sunt, det tror jeg. For de aller fleste. Men jeg hadde det overhodet ikke bra.

[Gjest Gjest_Michelet]

stakkar jente. Jeg husker enda hvor fælt jeg synes barnehagen var. Eg hadde det helt forferdelig, hadde mitt barn hatt det slik i barnehage ville jeg gjort det jeg kunne for ikke å utsette henne for dette. Barnehage er kjempe sunt, det tror jeg. For de aller fleste. Men jeg hadde det overhodet ikke bra.

Jeg misstrivdes også veldig i barnehage,men på skolen likte jeg meg veldig godt så for meg var det nok snakk om modenhet.

Hva gjør barnehagen for at jenta skal ha det bedre der og føle seg trygg?

[AnonymBruker]

De har vurdert dagmamma, men føler at det er en litt usikker ordning. Hvis man ikke kjenner noen som kjenner noen osv så vet man jo aldri godt å si hvordan dagmammaen er. I barnehagen er det i hvertfall flere voksne og deriblant personer med pedagogisk utdanning, sånn at sjansen er større for at ting går riktig for seg.

Ellers er det så godt som umulig å få tak i en ny barnehageplass (også familiebarnehage), så når man først har fått plass så tør ikke folk si fra seg plassen sin. Og dessuten er de litt redde for å gjøre vondt verre ved å flytte jenta. De tror som sagt at det ikke er noe feil med barnehagen i utgangspunktet, og at jenta derfor kan mistrives like mye eller mer i en annen barnehage. Barn som er usikre og sårbare vil kanskje føle barnehagebytte som en veldig påkjenning.

Foreldrene føler seg veldig fastlåst i en vanskelig situasjon.

TS

[AnonymBruker]

Jeg misstrivdes også veldig i barnehage,men på skolen likte jeg meg veldig godt så for meg var det nok snakk om modenhet.

Hva gjør barnehagen for at jenta skal ha det bedre der og føle seg trygg?

Barnehagen er klar over at jenta mistrives og sier de følger med på situasjonen. Men det er kanskje ikke så mye de kan gjøre dersom jenta bare ikke er moden nok? Foreldrene har inntrykk av at det er en god barnehage og føler seg heldig når de sammenligner med andre barnehager de har vært innom i andre ærender.

TS

[AnonymBruker]

De burde ikke ta henne ut men heller starte aktiviteter som intereserer henne for å øke trivsel.

Lekegrupper med mer, har hatt samme problem selv og det hjalp med disse tingene.

[AnonymBruker]

Barnehagen er klar over at jenta mistrives og sier de følger med på situasjonen. Men det er kanskje ikke så mye de kan gjøre dersom jenta bare ikke er moden nok? Foreldrene har inntrykk av at det er en god barnehage og føler seg heldig når de sammenligner med andre barnehager de har vært innom i andre ærender.

TS

Høres ut som at den barnehagen ikke gjør jobben sin. De har ansvar for å sette igang tiltak slik at jenta trives. Omorganiseringer av barnegruppe, voksne, ulike tiltak som kan bedre situasjonen, se på dagsrytmen osv..

Det skal jo ikke være slik at barnehagen ikke rommer enkelte mennesketyper, for eksempel de som er "umodne" av ulike slag. Alle har jo rett til et tilpasset tilbud. Nei, det er bare å stille krav.

[AnonymBruker]

Jeg mente få barnehagen til å starte aktiviteter som fanger interesse, hjelpe med lekegrupper osv.

[AnonymBruker]

Ikke stygt ment, men jeg lurer litt på dette med at dere mener barnet ikke er modent for den store verden enda, når hun snart er 3 år gammel.

Veldig mange barn begynner i barnehage når de er 1 år, fordi mange foreldre ikke har råd til å ta fri utover den vanlige permisjonen.

Vil det da si at treåringen ikke engang har modenheten til en ettåring? Er det noe som kan være grunn til at barnet henger etter når det gjelder mangelen på modenhet?

Og hva sier de ansatte i barnehagen?

Ser de på henne at hun mistrives? Er hun mye alene? kan de spotte noe som kan være årsak til at hun ikke trives der?

Selv er jeg veldig positiv til barnehage, hovedsakelig fordi sosialiseringen tror jeg er utrolig sunn. DEt å fra tidlig alder lære å omgåes og klare å håndtere andre rundt seg som er alt fra like en selv til helt ulike.

Jeg tror barn, ihvertfall fra 2 år og oppover og spesielt om de ikke har flere søsken, har bedre av å være i barnehage og leke med andre barn, en å være hjemme med en voksen og kun det.

Hva har foreldrene selv gjort for å finne ut av hva som er problemet og om noe kan finnes ut av for å løse det?

[Miah]

Okei, det kan være noe galt med barnet. Eller at de andre barna er noen jævler, barn er slemme.

Min storesøster hadde det på samme måte da hun var liten; skrek, hylte, gjemte seg og gjorde alt for å ikke måtte gå i barnehagen. Søsteren min har ikke en diagnose av et slag, men en litt trøblete fødsel med for lite oksygen førte til at det er noe som er galt.

Det at min storesøster ikke likte barnehagen, gjorde at mamma ble hjemme med henne. Så fikk hun meg og broren min, og ble liksågodt hjemme med oss også. Det at vi ikke gikk i barnehagen har ikke gjort oss mer dumme, usosiale eller noe slikt - uansett om jeg vet at mange sier at barnehage er det beste for barnet. Beste? Hva er det som er så bra med å bli dratt opp av sengen grytidlig hver morgen, for å reise til den jævla barnehagen?

Om jeg kan, skal jeg være hjemme med mine barn.

Den dag i dag ser vi at søsteren min gjerne har et lavere modenhetsnivå enn andre. Jeg som er lillesøsteren hennes med mange år, har nå tatt henne igjen i alder. Hun kan godt prøve å være voksen, men når hun ikke får det som hun vil AKKURAT når hun vil, så klikker hun i vinkel, hyler og griner. Hun måtte også gå ett år om igjen på barneskolen fordi hun vistnok ikke var "moden nok."

[AnonymBruker]

Det er nok flere barn enn vi tror som mistrives i barnehagen: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/-mange-barn-mistrives-i-barnehagen-3621939.html

Om jeg har økonomisk mulighet til det vil jeg nok vente med å la mine framtidige barn gå fulltid i barnehage inntil siste året før skolestart.

[Fru Filifjonka]

Hvordan tar barnehagen denne problemstillingen? Følger de med litt generelt, slik de skal gjøre med alle barn, eller prøver de å tenke utenfor boksen og sette i gang tiltak?

En ting er å snakke, handling er noe annet.

[AnonymBruker]

Barnehagen har ansvar for å gi et tilpasset tilbud. Barnehagen har plikt til å iverksette tiltak dersom barnet har utforinger og spesielle behov.

Foreldrene trenger kanskje veiledning på grensesetting eller lignende, for å bryte negative samhandlingsmønstre.

Ellers er det vel bare å pøse på med omsorg og kjærlighet!

[AnonymBruker]

Hva er det som er så bra med å bli dratt opp av sengen grytidlig hver morgen, for å reise til den jævla barnehagen?

[AnonymBruker]

Er det noen som kan utdype hvordan barnehagen kan gripe dette an? Sånn at foreldrene til niesen min kan komme med noen ideer selv i samtale med barnehagen. De føler de blir godt ivaretatt i barnehagen, men de vet kanskje ikke hva mer de kan kreve. Det hadde vært greit for dem å vite litt mer om hvilke virkemidler barnehagen kan ta i bruk.

TS

[Chiquita]

Be om vurdering av PPT for å kartlegge "problemet"

PPT kan også være en veileder for både barnehage og foreldre for å gjøre barnet tryggere...

Å ta barnet ut av barnehagen tror jeg ikke er noen god løsning for barnet på sikt

[Gjest Gjest]

Ikke alle barn trives i a4 samfunnet som staten Norge lager til. Flere og flere barn under 1 går er mer enn 35 timer i uken i barnehagen. Foreldrene ser dem maks 3-4 timer daglig før de må legge seg inkludert morgenstunden der de vekkes, kles på og settes i en kald bil og kjøres til barnehagen. Barnehagene er mer sammen med barna enn foreldre er. Slik er det blitt pga likestilling, frigjøring og alle mann/kvinner i arbeid. Alle må jobbe for alle må betale skatt. Helt tragisk samfunn er dette, og det er barna som betaler prisen. Prisen er ustabile barn med psykiske lidelser og stress symptomer.

Jeg ville tatt ungen ut og blitt hjemme, sykemeldt meg på heltid pga barn med problemer. Vær masse sammen med barnet og oppsøk heller sang-grupper, lekegrupper eller sosialiser med venner og familie. Sier det igjen, det er ikke noe galt med de barna som ikke liker seg i barnehagene. Vi må ikke like alt her i verden, fordi naboen gjør det. Gå sine egne veier og ikke følg den forbaska strømmen alle andre går. Den veien er så treg og kjedelig. Hurra for de som tør bryte ut.