Dumt å bry meg?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp fått ei søt lita prinsesse, 5 måneder siden. For 2 år siden fikk nevøen min barn, de inviterte til dåp, det skal ikke vi. Tanten og kusinen min (som også er tante og kusine til han) ga de nydeligste gaver, håndlagde gaver, vakre kort og noen sølvsmykker.

Da jeg fikk barn nå fikk jeg en sms fra kusinen min og tanten min hørte jeg aldri noe fra, min bror hadde truffet henne på sykehuset (hun vasker der) og hun hadde bedt han hilse meg så mye og si gratlerer med bebien. Hun kom ikke en gang opp for å hilse på oss. Jeg kan egentlig forstå det, kanskje hun var redd for å forstyrre, at jeg ikke ville ha besøk osv, hun hadde i alle fall vært hjertelig velkommen.

Nå har tiden gått, jul har det og vært, og jeg forstår at det er sånn det er. Det er ikke sånn at jeg vil ha oppmerksomhet for gavenes skyld, og jeg forstår at det er litt forksjell på det å invitere til dåp og det å ikke gjøre det, men det sårer meg at de ikke gir en liten oppmerksomhet i det minste... Er jeg tullete som bryr meg? Takker for svar!

[AnonymBruker]

Ingen?

[AnonymBruker]

Her er ingen unger døpt. Det besteforeldre valgte å gjøre var å gi en litt dyrere presang til den første jula. Det ble sølvbestikk og sølvkopp. Tipper at hadde vi døpt ungene så hadde dette vært dåpspresang.

Jeg ser mer på det at du føler deg skuffet på grunn av liten oppmerksomhet omkring fødsel og tiden etterpå. At du og dere blir glemt. Det skjønner jeg godt.

[AnonymBruker]

Her er ingen unger døpt. Det besteforeldre valgte å gjøre var å gi en litt dyrere presang til den første jula. Det ble sølvbestikk og sølvkopp. Tipper at hadde vi døpt ungene så hadde dette vært dåpspresang.

Jeg ser mer på det at du føler deg skuffet på grunn av liten oppmerksomhet omkring fødsel og tiden etterpå. At du og dere blir glemt. Det skjønner jeg godt.

Ja, det er nok det, hadde blitt glad for bare en liten oppmerksomhet, et tegn på at de bryr seg... Jeg er tante selv, til to voksne tantebarn (min søster er mange år eldre enn meg) og jeg kunne aldri ha gjort sånn forskjell, regner met at det bare er ubetenksomhet, men det sårer likevel, særlig siden de dåpsgavene var så fantastisk fine, håndlagde og da lle gavene ble åpnet i fellesskap fikk de nesten "stående applaus", tar litt i nå, men bare for å forlare hvor fine de var. Gaven fra tanten min var finere og bedre en gaven fra min nevøs egen mor (faren er død). Det er vel å grunn av at han ikke har en far og at de synes synd på han tenker jeg.

[AnonymBruker]

Det hadde gjort det lettere at du TS ikke la inn samme tråden her og i Barn og Familie.

[AnonymBruker]

Det hadde gjort det lettere at du TS ikke la inn samme tråden her og i Barn og Familie.

Hvorfor det? Trodde jeg hadde lagt den feil siden jeg ikke fikk noen svar, tenker at det kanskje passer bedre der, men kunne ikke slette noe sted siden jeg er anonym, ble ikke helt som jeg tenkte. Sorry Men det gjør ikke meg noe om jeg får svar to steder? Muligens er det litt grådig da

[Gjest Gjest]

hadde blitt meget lei meg jeg også. LITT mer kunne de brydd seg.

[Meridian]

Men kan du ikke invitere til en navnefest? De som ikke døper barna sine, pleier å ha navnefest

[Gjest Gjest]

Til de som jeg føler er "nærme nok" så pleier jeg å gi nyfødt-presanger som som regel er klær + kanskje noe jeg har strikket selv. Døper de barnet, gir jeg gave som gjerne er et smykke eller noe lignende. Døper de ikke barnet, ville denne gaven falt bort. Men jeg ville likevel gitt en nyfødt-gave selvsagt, men bare til de jeg føler er nærme nok.

Og det er som regel venners barn, kollegaers barn, tantebarn og nå etterhvert venners barnebarn. Jeg har ikke gitt gaver til mine søskenbarns barn, rett og slett fordi vi er så veldig mange. Men de jeg har hatt mest kontakt med (et par stykker) har fått.