fra den støsrte lykke til den værste sorg :(

[pinky22]

for 2 uker siden la jeg her ut et bilde av en possitiv test etter 2 og et halv år med prøving. dette skjedde også for nøyaktig et år siden men da mistet jeg 6+3

nå hadde jeg en god følelse helt til jeg begynte på nytt å blø, småblødde noen dager før det stoppet, på lillejulaften var jeg så langt nede at jeg hadde bestemt meg for og ikke feire jul, men sitte alene i hjemmet helt for meg selv. julen kom og blødningen hadde stoppet:D

Men, gleden var ikke lang 2 dager etter begyynte jeg og blø igjen, denne gangen med smerter, smertene ble værre og værre etter som dagene gikk, jeg ble send til gyn UL lille nyttårsaften pga disse smertene, der kunne de finne et lite frø inne i livmora men også en stor svart kul i egglederen som gjorde de bekymra, jeg tok en blodprøve og fikk ny time en knapp uke etter.

Samme dagen som jeg kom hjem, satt jeg hjemme i soffan da det plutselig gjorde vondt i magen igjen, smertene gikk fra milde til at de var så sterke at jeg ikke klarte og puste, gå rett, spise ingenting, tårene bare spruta, da dro jeg til legevakten og ble igjen sendt til Gyn, UL.

ingen ting hadde skjedd fra før på dagen så jeg fikk smertestillende og sendt hjem...Dagene gikk uten smerter eller noe, bare litt stikkinger på nyttårsaften men da tok jeg paracett før smerten ble et mareritt. på mandagen skulle jeg ta nye blodprøver, men da igjen ringte min gynekolog og ville ha enda en UL undersøkelse......

Det han så der da var ikke bra, der der svarte klumpen hadde sitti var nå helt borte og jeg hadde svarte store felter over alt i magen og livmora mi hadde blidt mindre, han mente det var en cyste som hadde sprukket i egglederen og tatt den med seg.

Han innla meg på akutten med en gang for oprasjon og fjerning av eggleder. jeg var så redd og alene for min forlovede var på jobb og tok ikke telefonen når jeg ringte. hvorfor meg tenke jeg, når det faktisk skjer så skal dette bli slutten:/

rett før jeg skulle bli kjørt til oprasjon kom legen ned og sa han ikke ville gjøre noe oprasjon denne dagen pga blodprøvene mine var fine men HCG'et hadde sunket med 500 siden før helgen. han sa hvis han opererte nå ville fosteret ha dødd.

Jeg ble glad for at det ikke ble noe oprasjon og lettet over tanken på at dette kunne gå bra. han sa at hormonet kunne synke pga blodtapet mitt etter den sprekte cysta. hele natten lå jeg våken og tenkte gode tanker om at jeg fortsatt var gravid og alt gikk bra, neste dag tok jeg igjen blod prøver og fikk igjen konstantert at dem så fine ut med dem hadde sunket igjen med ca 100 fra forje dagen, ha tok en UL igjen og sa jeg ikke hadde blidt værre så jeg fikk lov og dra hjem, på sykemeldinga mi står det spontanabort med svangerskapsrelaterte sykdommer:/ på sykehuset virket det som jeg taklet dette bra, men så fort jeg kom hjem brøyt jeg sammen jeg gråter og gråter og klarer ikke stoppe, jeg er i full depresjon og ingen klarer og få meg til og trekke på smilebåndet en ganng, jeg som hadde så trua denne gangen også måtte det skje igjen, jeg som har sliti så lenge og mista 2 på rad, skal jeg nå vente enda et år å miste igjen, veit ikke om jeg klarer og gjennomgå dette en gang til... klarer ikke glede meg over andres barn eller dem som skal ha barn, broren til kjæresten min og dama venter unge nå og jeg gruer meg så, føler at jeg kommer til og skyve den ungen bort, for jeg ser barn over alt og det minner meg så på dette som har skjedd....

Når jeg nå har sliti så lenge med å få barn og bare klaffa 2 ganger på nermere 3 år, og nå er jeg i tilegg en eggleder mindre og er bare 21 år, typen er 29 og tar dette åsså tungt men han ser ikke helt situasjonen som jeg gjør:/ måtte bare få delt dette og skjønner ikke hvordan jeg skal takle å gjennom dette enda en gang, for barn SKAL jeg ha :'(

[Gjest redstar]

[Sissa]

[Pinnedyret]

Det var kjempetrist å lese... Føler virkelig med deg! vil gi deg en god og ønske deg lykke til med videre prøving!

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for avsporing.

Kråkesaks, moderator.

[Gjest Pippi1979]

Stor klem til deg:klemmer:

Du vet ihvertfall at du kan bli gravid, og det er positivt! Du vil nok bære frem et flott barn snart

Endret 4. januar 2012 av Pippi1979

[AnonymBruker]

Du sier det selv, du er bare 21 år, og har minst 20 år igjen å lage barn på! Ikke mist motet!

Hilsen ei med et fosterbarn, ett egenlaget barn (skulle gjerne laget flere, men vi fikk det ikke til...) og vi er avlastingsfamilie for et søskenpar. Vi føler oss "rike" likevel :-)

[Niennas]

Det var trist lesning.

Det er en mager trøst, MEN : hvis du mister en gang til, så kommer du under kategorien habituell abort, og har da rett på utredning. Jeg vet ikke om du kanskje kan få hjelp allerede nå, siden du er en eggleder mindre? Fortsett å hold motet oppe, en dag kommer du til å sitte der med ditt eget flott mirakel

Hilsen mamma til lille Fie på snart 3 uker, etter å ha hatt en SA og en MA.

[Athene]

Jeg mener du ikke behøver å vente til neste SA for å få utredning. Etter å ha prøvd i ett år klarer man meget skjeldent å bli foreldre uten litt medisinsk hjelp.

Årsaken til at du mister kan være den samme som til at dere sliter med å bli gravide. Mange av forholdene som gjør det vanskelig å unfange, vil også gi en veldig forhøyet sannsynlighet for SA. Blant annet dersom mannen har dårlig sædkvalitet, eller du har muskelknuter.

Ut i fra din historie ville jeg absolutt krevd utredning av dere begge med en gang, i stedet for å oppleve nye nedturer og resultatløs prøving.