Gjest Trist jente Skrevet 22. desember 2003 #1 Skrevet 22. desember 2003 Hvorfor er kjærligheten så vanskelig Hvorfor gjør det vondt - mange måneder etterpå Hver gang jeg ser personen så får jeg vont inni meg Hver gang jeg hører stemma hans så får jeg like vont Jeg drømmer om han fortsatt Vi hadde det så fint
Gjest Trist gutt Skrevet 22. desember 2003 #2 Skrevet 22. desember 2003 Jeg vet ikke hvorfor du har postet dette innlegget her så det er ikke så mye jeg kan svare på... Men jeg kan si at det er mange som har det som deg. Selv trodde jeg aldri jag skulle opplleve en slik sorg som jeg har nå. Spesiellt ikke pga at hun jeg var sammen med (7 år) var en så real og fin jente. Men så skjer det da.... sårer meg påden verst tenkelige måten. livet har ikke vært lett de siste par månedene, men hva skal man gjøre? ...se på meg, jeg har begynnt å skrive i kvinneguiden jaja, man får være glad man får det ut en eller annen plass. Føler med deg.
Maxine Grey Skrevet 22. desember 2003 #3 Skrevet 22. desember 2003 Vi er vel mange som har vært akkurat der du er nå, vi husker det og husker hvor vondt det gjorde.. Ingenting vi sier kan trøste... og egentlig har vi ingen ord å gi.. :trøste:
Gjest Trist gutt Skrevet 22. desember 2003 #4 Skrevet 22. desember 2003 Eh, leste akkurat posten min... Den må være et klart og tydelig eksempel på at rødvin ikke er den beste måten å takle problemene på. Har ikke sett så mange skrivefeil komprimert noen gang :-? Sorry...
Gjest GreenSky Skrevet 23. desember 2003 #5 Skrevet 23. desember 2003 Vi er vel mange som har vært akkurat der du er nå, vi husker det og husker hvor vondt det gjorde.. Ingenting vi sier kan trøste... og egentlig har vi ingen ord å gi.. :trøste: Ja, det er nettopp det! Til deg som startet tråden. Jeg vet nøyaktig hva du gjennomgår, hvis det er noen trøst.
Madelia Skrevet 23. desember 2003 #6 Skrevet 23. desember 2003 Jeg også... Det gjør så UFATTELIG vondt.
Tusseline Skrevet 23. desember 2003 #8 Skrevet 23. desember 2003 Kjærlighetssorg er fælt. Har vært der før- og jeg føler med deg. Ta tiden til hjelp- noe av det eneste som hjelper. Lykke til!
jente|20 Skrevet 24. desember 2003 #9 Skrevet 24. desember 2003 ja.. tiden leger alle sår.. prøv å fokuser på andre ting.. han ville ikke mer og dvs han var ikke den rette for deg.. hadde gått i dass før eller siden..
Gjest GreenSky Skrevet 24. desember 2003 #10 Skrevet 24. desember 2003 Hvorfor er kjærligheten så vanskelig Hvorfor gjør det vondt - mange måneder etterpå Hver gang jeg ser personen så får jeg vont inni meg Hver gang jeg hører stemma hans så får jeg like vont Jeg drømmer om han fortsatt Vi hadde det så fint Du kan gjerne sende meg en PM hvis du har behov for å snakke med noen. (Du kan jo registrere deg hvis du ikke er registrert allerede)
Julie Skrevet 24. desember 2003 #11 Skrevet 24. desember 2003 Høres sikkert dumt ut, men ta tiden til hjelp. Etterhvert kan det faktisk hende du tenker at det greit at det gikk som det gikk. Ofte får man et annet perspektiv på ting når man ikke lenger står med begge beina midt oppi det :blunke: God jul!
Gjest Tiden hjelper Skrevet 24. desember 2003 #12 Skrevet 24. desember 2003 Hjelper kanskje så lite at jeg vet hvordan du har det. Alt er svart og ingen ting i framtiden er forlokkende. Du orker ikke tanken på at du skal forelske deg, eller treffe en ny mann. Ingen kommer til å få deg til å føle som denne mannen. Men det hjelper å la det komme dager og timer i mellom. Sorgen blir lettere etterhvert. Hvis du orker det; føl på sorgen, gråt, tenk på alt som er vondt. Kjenn skikkelig etter, da går prosessen fortere. Etterhvert husker du best det som var positivt. Jeg var der du er nå i fjor. Trodde aldri jeg skulle orke å gå videre. Men plutselig dukket det opp en fyr som fikk meg til å smile igjen, uten at jeg merket at det skjedde var "den gamle" bare et litt sårt minne. Det ble ikke noe alvorlig med han nye, men han fikk meg løs fra kjærlighetsorgen. Og jeg fikk en ny venn som jeg er ufattelig glad i og som jeg ikke ville byttet bort med noe. Kanskje det blir oss på sikt, men nå dyrker vi bare vennskapet vårt og gleden med en perfekt kjemi. God jul til deg og lykke til. Tross alt vokser man litt på å gå på en slik smell.'
Gjest Anonymous Skrevet 28. desember 2003 #13 Skrevet 28. desember 2003 Ha et Godt Nytt År 2004!!!!!!!!!!!!!!!!!
chimp Skrevet 28. desember 2003 #14 Skrevet 28. desember 2003 ....men på den annen side er det en del av det å leve! Å ta sjansen på å elske og hengi seg totalt til et annet menneske uten noen garanti for at det vil vare. Tror kanskje det er lettere å godta et brudd så lenge man hele tiden vet med en liten del av seg at man ikke kan ta noenting for gitt el ta den andre som en selvfølge. Kanskje det også er lettere å forhindre et brudd hvis man har den innstillingen. Vi mennesker (og dyr) er nå engang sånn innrettet at etter en sorgperiode er vi klar for en ny partner, hvis vi bare lar oss selv få sjansen og ikke ruger og ruger på den 'gamle' sorgen, men kommer oss ut og passer på å treffe nye mennesker. Jeg er overbevist om at det ikke finnes én eneste rette, men mange rette, hvis man bare lar seg selv få muligheten til å 'se' dem! Hvis det var sånn at det bare fantes én stor kjærlighet, hvorfor går så mange forhold så lett over styr da??? Da skulle man jo tro at kjærligheten overlevde alt, men sånn er det jo beviselig ikke!!!
Gjest GreenSky Skrevet 29. desember 2003 #15 Skrevet 29. desember 2003 Jeg er overbevist om at det ikke finnes én eneste rette, men mange rette, hvis man bare lar seg selv få muligheten til å 'se' dem! Hvis det var sånn at det bare fantes én stor kjærlighet, hvorfor går så mange forhold så lett over styr da??? Da skulle man jo tro at kjærligheten overlevde alt, men sånn er det jo beviselig ikke!!! Helt enig! :D
Gjest Trist jente - igjen Skrevet 29. desember 2003 #16 Skrevet 29. desember 2003 Jeg tror heller ikke at det finnes èn rett - tror det finnes flere............... men jeg orker ikke tanken på å måtte begynen på nytt enda en gang......... ALT fungerte mellom oss - både fysisk og psykisk. Men - det dukket opp en eks. som vekket til live følelser i han som han trodde var døde.............. DET VAR DE IKKE Det er flere måneder siden vår brudd - men mine følelser er de samme fortsatt Bærer ikke noe nag til vedkommende - han er bekrymret for meg - bryr seg om meg - vil at jeg skal ha det bra. Han er bare snill og god han. Men følelsene hans ble trukket mot den andre............ :-? Jeg tenker ikke på han hele tiden - men i perioder så savner jeg han så inderlig............. Fortsatt trist jeg.............
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå