Hvordan bli kvitt angst

[AnonymBruker]

Jeg er blitt så bra at jeg ikke lenger er så redd for å få angst, og får jeg et lite snev av angst, godtar jeg at den kommer. På den måten forsvinner den temmelig raskt. Jeg har i perioder tatt johannesurt, og synes det hjelper. Men det jeg tror hjelper mest, er å spise sunt, trene /bevege seg litt, komme seg utendørs og ha noenlunde faste rutiner.

Jeg gikk ikke i terapi, men leste selvhjelpsbøker, lærte meg pusteteknikker og aksepterte at alle kan ha litt angst. I begynnelsen fortalte jeg familie og venner at jeg slet, og det gjorde det lettere for meg å komme meg ut i livet igjen.

Hva slags selvhjelpsbøker? Finnes jo tusenvis :/

[Gjest Enpå26]

Jeg sliter veldig med angstanfall. Kan ha angstanfall flere ganger daglig. Det er ikke panikkangst. Jeg er redd for fremtiden, ensomhet, døden.

Går for tiden til psykolog, men har enda ikke tatt opp dette.

Hva kan en psykolog hjelpe til med?

Kan jeg noen gang bli kvitt dette?. Når jeg ikke har angst, har jeg det veldig bra, men så kommer angsten og ødelegger alt.

Hva skal jeg gjøre?

Noen som kan hjelpe meg?

Noen som har blitt frisk av angst, og hvordan ble dere friske?.

Hei

Selv har jeg slitt med agorafobi siden jeg var 18, dette kom plutselig over meg da en i nær slektning døde uventet.

Først og fremst må jeg påpeke noe som er misforstått. Angst er egentlig ikke en psykisk sykdom, alt du sliter med er falsk frykt, med en overaktiv angst tankegang.

Alle mennesker har angst i ny og ned, men noen kommer inn i en ond sirkel der mye av tankegangen vil dreie seg om angst for angsten.

Det er kanskje tungt å svelge, men det er kun din feil og det er kun du som kan gjøre noe med det.

Kanskje det er en traumatisk situasjon som har utløst det, men det er du som har latt den få utspille seg i ditt tankemøster.

Dette er ikke mine ord, men til en av verdens fremste eksperter innen angst, Charles Linden.

Og som noen skriver her, du blir ikke kvitt angsten, aldri, for angst er noe som gjør at vi lever, den hindrer oss f.eks i å gjøre livsfarlig ting som å springe over en traffikert motorvei, eller å gå bort til en løve for å klappe den.

Men det du kan bli kvitt er den overdrevede angsten, den som hindrer deg i et normalt og lykkelig liv. Veien er gjerne tung, men med en gang du har mestret en utfordring du ikke trodde du ville klare, får du en gnist som gjør neste trinn enklere og til slutt er du plutselig inne i en god sirkel.

Her prater jeg av egen erfaring, før klarte jeg knapt å gå ut å hente post, nå er jeg klar til å ta over en bedrift.

Er ennå ikke helt kvitt angsten, men jeg vet jeg er på vei da jeg har gjort ting jeg aldri trodde jeg ville klare...aldri. Dette beviser at det er som ekspertene og logikken sier, det er alt falsk frykt.

Anbefaler deg å lese boken "Trange rom og åpne plasser" "Tenk deg glad" og ta i bruk http://www.thelindenmethod.co.uk/ , har du iPhone kan du laste den appen "the linden method"

Dette hjalp meg langt mer en psykologtimene.

Jeg kan sverge til deg her og nå, du kan kurere den falske frykten. Snart har du et normalt liv

Om du eller noen andre vil prate, ta kontakt på [email protected]

Lykke til, dette klarer du samme hvor langt nede du føler du er, du vil bli overrasket over hva menneskehjernen er istand til å mestre =)

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har slitt mye med "ekstrem angst" og "moderat depresjon", med panikkanfall, der jeg ble svimmel, hjertet raste avgårde så jeg var sikker på at det var hjerteinfarkt, og fikk et slags trykk i brystet så det føltes ut som om jeg ikke fikk puste, og dermed begynte å hyperventilere. Dette kunne komme av nesten ingenting..

Jeg har ganske nylig innsett at det er angst, og jeg har med god hjelp fra samboeren min begynt med boblioterapi (å lese seg frisk på en måte). Jeg har begynt å lese boken "Tenk deg glad! Håndbok", som handler om kognitiv terapi, altså det å tenke seg glad. Jeg har hatt enorme framskritt på bare noen få uker, og det er helt fantastisk! Allerede nå, før jeg har blitt kvitt angsten, er livet mitt forandret Det høres selvfølgelig ut som om det er for godt til å være sant, men denne boken gjør at man tar tak i angsten fra roten, og finner ut hvorfor man tenker slik man gjør, og rett og slett lærer seg å finne "løgnene" i det man tenker og tror, selv om det virker som det mest fornuftige i verden når man tenker det.

Etter å ha begynt på denne boken er jeg helt overbevist om at man kan få et angstfritt liv selv om man har hatt det. Jeg anbefaler boken på det varmeste!!!

Og du bør snakke med psykologen din om problemet ditt! Hun vil absolutt ta deg alvorlig, jeg tror at jeg har hørt at det er omtrent halvparten av alle mennesker som kommer borti angst en gang i livet, så det er veldig vanlig. Tanken om at du ikke tror at hun vil ta deg seriøst, er en forvridd tanke, slik alle med angst tenker. Det kalles også en tankefelle som heter tankelesning, fordi du har "lest tankene hennes", og det stemmer sjeldent Du har ingenting å tape på å snakke med henne om det!!

Lykke til

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har slitt mye med "ekstrem angst" og "moderat depresjon", med panikkanfall, der jeg ble svimmel, hjertet raste avgårde så jeg var sikker på at det var hjerteinfarkt, og fikk et slags trykk i brystet så det føltes ut som om jeg ikke fikk puste, og dermed begynte å hyperventilere. Dette kunne komme av nesten ingenting..

Jeg har ganske nylig innsett at det er angst, og jeg har med god hjelp fra samboeren min begynt med boblioterapi (å lese seg frisk på en måte). Jeg har begynt å lese boken "Tenk deg glad! Håndbok", som handler om kognitiv terapi, altså det å tenke seg glad. Jeg har hatt enorme framskritt på bare noen få uker, og det er helt fantastisk! Allerede nå, før jeg har blitt kvitt angsten, er livet mitt forandret Det høres selvfølgelig ut som om det er for godt til å være sant, men denne boken gjør at man tar tak i angsten fra roten, og finner ut hvorfor man tenker slik man gjør, og rett og slett lærer seg å finne "løgnene" i det man tenker og tror, selv om det virker som det mest fornuftige i verden når man tenker det.

Etter å ha begynt på denne boken er jeg helt overbevist om at man kan få et angstfritt liv selv om man har hatt det. Jeg anbefaler boken på det varmeste!!!

Og du bør snakke med psykologen din om problemet ditt! Hun vil absolutt ta deg alvorlig, jeg tror at jeg har hørt at det er omtrent halvparten av alle mennesker som kommer borti angst en gang i livet, så det er veldig vanlig. Tanken om at du ikke tror at hun vil ta deg seriøst, er en forvridd tanke, slik alle med angst tenker. Det kalles også en tankefelle som heter tankelesning, fordi du har "lest tankene hennes", og det stemmer sjeldent Du har ingenting å tape på å snakke med henne om det!!

Lykke til

HELT enig.

[AnonymBruker]

Det kalles også en tankefelle som heter tankelesning, fordi du har "lest tankene hennes", og det stemmer sjeldent

Lykke til

Hehe, jeg har bedrevet mye "tankelesning" tidligere, ja

Heldigvis har jeg kuttet veldig mye ned på med det, er jo totalt bortkastet tid, for man får jo egentlig aldri vite hva andre egentlig tenker (og ikke er det noe poeng å vite det heller!).

[AnonymBruker]

Hehe, jeg har bedrevet mye "tankelesning" tidligere, ja

Heldigvis har jeg kuttet veldig mye ned på med det, er jo totalt bortkastet tid, for man får jo egentlig aldri vite hva andre egentlig tenker (og ikke er det noe poeng å vite det heller!).

Tankelesning er bare en av veldig mange slike "tankefeller" som helt sikkert alle med angst har, og de fleste som ikke har det gjør det nok stadig vekk de også Andre kan være spådomskunst (tror man vet hva som skjer), alt eller intet tenking, emosjonell ressonering og vå videre..

Når man først lærer seg å forstå hva som skjer "feil" i tankene blir det fort mye lettere

[AnonymBruker]

Jeg var selv gjennom et personlig helvete for flere år tilbake med både angst og påfølgende tung depresjon, i stor grad utløst av at jeg var overarbeidet, men jeg hadde også en del bekymringer som plutselig tok helt overhånd. Fastlegen min begynte å skrive ut resept på antidepressiva før jeg hadde avsluttet min siste setning. Jeg merker at jeg blir opprørt bare jeg tenker på det.

Heldigvis visste jeg bedre og etter litt research kom jeg til at å begynne på antidepressiva var en dårlig løsning for meg, så jeg valgte å ikke bruke resepten. Jeg valgte å heller kjempe meg tilbake litt etter litt, selv om det var en langsom prosess. I begynnelsen opplevde jeg litt solskinn inn i mellom mørket, men jeg fikk alltid tilbakefall. Etterhvert ble det lenger og lenger tid mellom tilbakefallene. Måneder. I dag anser jeg meg selv som helt frisk og husker ikke sist jeg opplevde angst eller depresjon.

Hvordan kom jeg meg tilbake?

- Det var som sagt en langsommelig prosess og jeg husker ikke alt, men jeg prøvde å ha det så moro som mulig hver dag. Alt som kunne tvinge frem litt glede eller latter og lot meg glemme meg selv litt. Tegneserier og lett underholdning f.eks.

- Nydelig klassisk musikk er noe som alltid har gjort meg veldig avslappet, så jeg hørte mye på dette og særlig ved leggetid. Jeg hadde store søvnproblem, men dette var en god hjelp og gjorde at jeg kunne slappe av i sengen i lengre perioder og til slutt sovnet.

- Mosjon. I begynnelsen var jeg for svak til tung trening, så jeg spaserte lange turer. Å komme seg ut i naturen hadde en forunderlig effekt. Det var som om alt vondt forsvant der ute. Derfor måtte jeg ha minst èn eller flere turer per dag. Trening i en eller annen for mer essensielt.

- Positiv tenking og endring av tankemønster. Å fortelle en deprimert person at han må tenke positivt kan virke ganske latterlig da det ofte er helt umulig, men man må rett og slett bare begynne og prøve så godt man kan. Etterhvert vil det gi resultat.

- Endring av tankemønster - Er det et spesielt tankemønster som utløser angstanfallene dine? Se om du kan bli bevisst på dette og endre det.

- Aksepter angsten. Ikke kjemp når du kjenner at den kommer. Ofte kan dette alene gjøre at den slipper. Å kjempe gjør den som regel verre.

- Visualisering. Visualiser og se for deg selv som frisk eller at du gjør ting du frykter.

- Smil så mye du kan, selv om du må tvinge det frem. Jeg har lest om alternative eksperiment basert på dette med positive resultat. Mine erfaringer bekrefter det på lang vei.

- Sunt kosthold. Høye doser med omega-3 har vist seg å kunne være effektiv mot depresjon. Vær forsiktig med kaffe og andre sentralstimulerende stoffer om du har angst. Finn deg heller en beroligende te.

- Ta en dag/time i gangen. Prøv å ikke tenke så langt fremover. Konsentrer deg om neste time.

- Ha noen å prate med, enten det er psykologen din eller en nær venn. Å tømme seg for tanker og bekymringer er utrolig viktig.

- Sollys/solarium.

- Kom deg ut i samfunnet og delta selv om det er vondt. Det verste du gjør er å sitte hjemme og tenke. Jobb! Jeg var ofte på fester og sosiale sammenkomster med stor grad av angst. Jeg tror alternativet var langt verre.

Dette er noen av tingene jeg kommer på som hjalp meg. Jeg leste også en del motiverende litteratur. Denne boken er helt fantastisk: http://www.amazon.com/How-Stop-Worrying-Start-Living/dp/0671733354

Ellers kan jeg nevnte at jeg benyttet meg av Sobril (beroligende) når det var høyst nødvendig. Dette hjalp meg gjennom de verste periodene, samtidig som jeg slapp å begynne med antidepressiva.

Jeg er ingen total motstander av antidepressiva og i mange tilfeller er det sikkert rett behandling, men jeg er overbevist om at ekstremt mange blir feildiagnostisert både i Norge og verden over av ting som de kan finne ut av selv og bli frisk av naturlig. En nær slektning av meg har gått på antidepressiva hele livet og hun har det fortsatt ikke særlig godt med seg selv.

Håper dette gav deg og dere noen gode råd og at dere ikke gir opp. Det er fullt mulig å bli frisk.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg har hatt mye hjelp av å bruke benzodiazepin (sobril). Gikk på ganske høy dose en stund, og når jeg visste at jeg kunne få tabletter for å roe ned kaoset slapp jeg unna mye av "angsten for angsten".

[Gjest anonym]

Jeg har hatt mye hjelp av å bruke benzodiazepin (sobril). Gikk på ganske høy dose en stund, og når jeg visste at jeg kunne få tabletter for å roe ned kaoset slapp jeg unna mye av "angsten for angsten".

[Gjest anonym]

Du skriver høye doser sobril. Hvor høye doser da ? Jeg får også sobril og kan ta mer enn jeg våger å ta da jeg er redd for avhengighet. Og hvor lenge har du brukt dette?

[AnonymBruker]

Du skriver høye doser sobril. Hvor høye doser da ? Jeg får også sobril og kan ta mer enn jeg våger å ta da jeg er redd for avhengighet. Og hvor lenge har du brukt dette?

Sobril er vanedannende som du nevner, så jeg ville vært meget forsiktig.

Tommelfingerregelen min er at du skal ikke være redd for å benytte deg av det, men ta det kun når du virkelig trenger det.

[Gjest anonym]

Sobril er vanedannende som du nevner, så jeg ville vært meget forsiktig.

Tommelfingerregelen min er at du skal ikke være redd for å benytte deg av det, men ta det kun når du virkelig trenger det.

Jeg har fått beskjed av legen at jeg bare kan ta , men nå tar jeg mindre enn hun sier.

Hvor mye og ofte bruker du ?

[AnonymBruker]

Du skriver høye doser sobril. Hvor høye doser da ? Jeg får også sobril og kan ta mer enn jeg våger å ta da jeg er redd for avhengighet. Og hvor lenge har du brukt dette?

Jeg gikk på 75 mg (3x25 mg). Bruker de ikke nå lengre, men gikk på denne dosen i omtrent fire måneder sammenhengende, i tillegg til at jeg har tatt den i kortere perioder før og etter i tillegg.

[Gjest anonym]

Jeg gikk på 75 mg (3x25 mg). Bruker de ikke nå lengre, men gikk på denne dosen i omtrent fire måneder sammenhengende, i tillegg til at jeg har tatt den i kortere perioder før og etter i tillegg.

Dette er den dosen legen min ville ha meg på en mnd, men jeg har ikke turt det , så jeg tar en 25 mg daglig nå...Synes du det var vanskelig å trappe ned og ble du bedre etter endt kur osv ?

[AnonymBruker]

Dette er den dosen legen min ville ha meg på en mnd, men jeg har ikke turt det , så jeg tar en 25 mg daglig nå...Synes du det var vanskelig å trappe ned og ble du bedre etter endt kur osv ?

Jeg synes ikke det var vanskelig å trappe ned, men det har nok veldig mye med det faktum at angsten min ble bedre å gjøre.

Jeg har angst relatert til PTSD, og den har ikke sobrilen har gjort noe med, men den konstante indre uroen jeg gikk med i flere måneder i strekk har helt klart blitt bedre etter perioden med sobril. Om et er på grunn av sobrilen eller om det er andre faktorer som gjør at det er bedre vet jeg ikke, men det ble i alle fall bedre i den perioden jeg gikk på sobril.

[Gjest anonym]

Jeg synes ikke det var vanskelig å trappe ned, men det har nok veldig mye med det faktum at angsten min ble bedre å gjøre.

Jeg har angst relatert til PTSD, og den har ikke sobrilen har gjort noe med, men den konstante indre uroen jeg gikk med i flere måneder i strekk har helt klart blitt bedre etter perioden med sobril. Om et er på grunn av sobrilen eller om det er andre faktorer som gjør at det er bedre vet jeg ikke, men det ble i alle fall bedre i den perioden jeg gikk på sobril.

Ja,det er denne konstante angst/uroen jeg også sliter så mye med. Den indre angsten eller hva man kan kalle det. Er vanskelig å forklare denne følelsen til noen som ikke har opplevd angst. Dette vet sikkert du også.Jeg har ikke angst for noe spesielt, den er bare i kroppen....kanskje angst for angsten,jeg vet ikke. Men ble du "helt bra" etter sobril kuren ? Altså helt kvitt indre uro ? Men iallefall veldig godt å høre at du ble bedre !!!

[AnonymBruker]

Ja,det er denne konstante angst/uroen jeg også sliter så mye med. Den indre angsten eller hva man kan kalle det. Er vanskelig å forklare denne følelsen til noen som ikke har opplevd angst. Dette vet sikkert du også.Jeg har ikke angst for noe spesielt, den er bare i kroppen....kanskje angst for angsten,jeg vet ikke. Men ble du "helt bra" etter sobril kuren ? Altså helt kvitt indre uro ? Men iallefall veldig godt å høre at du ble bedre !!!

Høres akkurat ut som min angst. Nei, jeg er ikke helt kvitt angsten, men den plager meg nesten ikke. Den kommer mye sjeldnere enn før, og det er ikke så ekstremt som det var. I forhold til hvordan det var før, er det som natt og dag. Jeg gikk med konstant indre uro hele døgnet, det var helt jævlig.

[Gjest anonym]

Høres akkurat ut som min angst. Nei, jeg er ikke helt kvitt angsten, men den plager meg nesten ikke. Den kommer mye sjeldnere enn før, og det er ikke så ekstremt som det var. I forhold til hvordan det var før, er det som natt og dag. Jeg gikk med konstant indre uro hele døgnet, det var helt jævlig.

Ja,det er jævlig !!! En klarer jo heller ikke å konsentrere seg om noe annet når det står på som verst. En får ikke fred et sekund. En kjenner på det hele tiden. Går ut over søvn,matlyst og det meste egentlig. Men på en måte "godt" å lese om andre som har det som meg. Med denne kroniske angsten. Jeg har hatt det vel 5 mnd nå...har hatt det en gang tidligere også å det forsvant av seg selv til slutt. Jeg har lest en del om angst men finner mest om feks sosial angst ,panikk angst osv...lite om denne angsten som jeg har på en måte...kanskje det er dette som er generalisert angst...jeg vet ikke ...Takk for at du tar deg tid til å svare meg !!

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig med angstanfall. Kan ha angstanfall flere ganger daglig. Det er ikke panikkangst. Jeg er redd for fremtiden, ensomhet, døden.

Går for tiden til psykolog, men har enda ikke tatt opp dette.

Hva kan en psykolog hjelpe til med?

Kan jeg noen gang bli kvitt dette?. Når jeg ikke har angst, har jeg det veldig bra, men så kommer angsten og ødelegger alt.

Hva skal jeg gjøre?

Noen som kan hjelpe meg?

Noen som har blitt frisk av angst, og hvordan ble dere friske?.

Jeg har vært mye plaget med angst. Psykolog har ikke hjuloet så mye, men til meg har faktisk akupunktur dempet symptomene veldig. Vet ikke hvorfor, jeg er bare roligere og mindre nervøs enn før. Kanskje verdt forsøket? Iflg fastlegen min opplever ca 60% av pasientene hans å bli bedre av akupunkturbehandling :-)

Ellers har jeg ei venninne som har fått hjelp for angsten sin ved hjelp av hypnose.

[Gjest anonym]

Jeg har vært mye plaget med angst. Psykolog har ikke hjuloet så mye, men til meg har faktisk akupunktur dempet symptomene veldig. Vet ikke hvorfor, jeg er bare roligere og mindre nervøs enn før. Kanskje verdt forsøket? Iflg fastlegen min opplever ca 60% av pasientene hans å bli bedre av akupunkturbehandling :-)

Ellers har jeg ei venninne som har fått hjelp for angsten sin ved hjelp av hypnose.

Hvordan angst har du hatt ? Kanskje verdt å prøve akupunktur kanskje. Hvor mange behandlinger har du hatt ? Hypnose vet jeg ingen som driver med her jeg bor.