Hvordan bli kvitt angst

[Gjest Helle]

Jeg sliter veldig med angstanfall. Kan ha angstanfall flere ganger daglig. Det er ikke panikkangst. Jeg er redd for fremtiden, ensomhet, døden.

Går for tiden til psykolog, men har enda ikke tatt opp dette.

Hva kan en psykolog hjelpe til med?

Kan jeg noen gang bli kvitt dette?. Når jeg ikke har angst, har jeg det veldig bra, men så kommer angsten og ødelegger alt.

Hva skal jeg gjøre?

Noen som kan hjelpe meg?

Noen som har blitt frisk av angst, og hvordan ble dere friske?.

[lollipopp]

Vet akkurat hvordan du har det. Jeg har hatt det på samme måte. Har også gått til psykolog.

Det ble bedre på mange områder, men nå ett år etter, sliter jeg med sosial angst. jeg er masse ute blandt folk, men blir ikke kvitt angsten. blir ofte svimmel og får mageknipe. helt uten videre. jeg tror bare jeg må leve med det..

[Gjest Helle]

Jeg kan ikke leve med dette. Det er så slitsomt og ødelegger alt for meg.

Jeg er så deprimert av dette.

Har bestemt meg for å ta dette opp på neste psykolog time. Det blir skikkelig vanskelig.

Men jeg er nødt.

Kan ha gråtetokter flere ganger daglig pga alt ser håpløst ut. Det er det som er angstanfallene mine, om noen forstår.

Huff, ble mye syting. Men jeg er bare nødt til å få det ut

[AnonymBruker]

Nei ingen vil ha det sånn. Du har nok generalisert angst, samme diagnose som meg. Har du vurdert medikamentell behandling?

Trening og kosthold er viktig for meg. Har slutta med kaffe og sukker.

[AnonymBruker]

jeg tror heller ikke man kan bli kvitt angst, men lære seg å leve med den.. :-)

[AnonymBruker]

jeg tror heller ikke man kan bli kvitt angst, men lære seg å leve med den.. :-)

Jo, man kan bli kvitt angst. Jeg har selv slitt i mange år, men kom meg endelig i terapi. Nå, et år senere, har jeg det bedre enn noensinne og har omtrent ikke hatt noe angst på dette året! Jeg holder fortsatt på å jobbe med å snu tankene, men det hender en gang i blant at jeg får negative tanker og litt murring i magen (hadde veldig sterke mageproblemer ifm angstanfall), men jeg har til dags dato alltid klart å stoppe tankene før de får fritt utløp

jeg sier ikke at jeg aldri noensinne vil oppleve å få angstanfall igjen, men den vil aldri ta over livet mitt, så jeg er helt fri fra den

[AnonymBruker]

kjære deg, man blir aldri kvitt den.. det blir ingen. du sier selv at du enda jobber med å snu tankene. da lever du jo med den

[Gjest Helle]

Jeg trur man kan få det bedre på en eller annen måte.

Skulle for alt i verden blitt kvitt det.

Kan få flere angstanfall om dagen. Jeg vet ikke om det er angsanfall, men jeg ender opp med å skrike og alt er håpløst. Så kan det gå en stund (noen timer)og så blir bra igjen.

Vil bli kvitt dette. Noen som trur behandling hos psykolog kan hjelpe.

Går jo alerede til psykolog, men vet ikke hvordan jeg skal fortelle det. Kan jo si det jeg har skrevet her.

Ts.

[AnonymBruker]

kjære deg, man blir aldri kvitt den.. det blir ingen. du sier selv at du enda jobber med å snu tankene. da lever du jo med den

Jo, noen av tankene kommer tilbake i ny og ne, men selve angsten er jeg kvitt. Tankene kommer sjeldnere og varer kortere, dvs at jeg feks kan tenke "dette kommer jeg ikke til å få til" i en gitt situasjon, noe som tidligere ville fremkalt angstanfall, mens jeg nå i løpet av et par minutter klarer å overbevise meg om at det er "gamle" og unyttige tanker som går igjen (når jeg har hatt slike tankemønstre i mange år sier det seg selv at jeg ikke blir helt kvitt dem på kun ett år), og blir rolig igjen.

Når mener du at man er fri fra angst? Når man ikke har hatt angst på 3 år, 10 år, eller aldri? Angst er ikke et problem i livet mitt lengre, jeg kan bli nervøs og stressa som alle andre, men får ikke angst. Jeg mener selv at jeg er nesten helt frisk, fordi jeg fortsatt har litt problemer med å stole på meg selv. Som sagt, så henger noen av de gamle tankemønstrene litt igjen, litt fordi jeg er skeptisk av natur, og litt fordi jeg ikke har vært gjennom de "verste" utfordringene ennå (dvs ting som var helt umulig for meg å gjennomføre før). Dette er forøvrig ikke fordi jeg ikke har turt å utfordre meg, men fordi anledningen ikke har vært der før nå snart.

Hvis man lever med angst, som flere her sier, betyr jo det at angsten er en del av hverdagen, eller livet. Jeg lever ikke med angst, jeg lever uten angst. Men man må tro på at man kan bli kvitt angsten, ellers blir man kanskje ikke kvitt den helt.

[Gjest Helle]

Du er heldig som har blitt bra/bedre.

Har du fått hjelp av psykolog til å bli bra/bedre.

[AnonymBruker]

Jeg trur man kan få det bedre på en eller annen måte.

Skulle for alt i verden blitt kvitt det.

Kan få flere angstanfall om dagen. Jeg vet ikke om det er angsanfall, men jeg ender opp med å skrike og alt er håpløst. Så kan det gå en stund (noen timer)og så blir bra igjen.

Vil bli kvitt dette. Noen som trur behandling hos psykolog kan hjelpe.

Går jo alerede til psykolog, men vet ikke hvordan jeg skal fortelle det. Kan jo si det jeg har skrevet her.

Ts.

Du må jo fortelle psykologen om problemene dine, ellers kan han ikke hjelpe! Psykologen kan veilede og støtte deg, men det er bare du selv som kan gjøre en forandring. Håper du tar dette til deg, og forteller psykologen din om angsten neste gang du er der

[AnonymBruker]

Du er heldig som har blitt bra/bedre.

Har du fått hjelp av psykolog til å bli bra/bedre.

Jeg fikk hjelp av psykolog, ja. Hvor i landet bor du? Det kan jo være noen vet om noen gode psykologer, hvis du ikke får god nok hjelp der du går nå

[Gjest Helle]

Jeg forsår det. Er redd for å bli avvist. At hun (psykologen) ikke tar meg på alvor.

[Gjest Helle]

Jeg vet jo ikke om hun (psykologen) vil ta meg på alvor før jeg har fortalt om problemene da. Men vanskelig å ta det første skrittet. Vet ikke hvordan dette gjøres.

[Gjest Helle]

Anony #12. Jeg vet hun er veldig dyktig. Hun har ihvertfall 20 års erfaring.

[AnonymBruker]

Anony #12. Jeg vet hun er veldig dyktig. Hun har ihvertfall 20 års erfaring.

Da tenker jeg at hun også vil forstå hvordan du har det, og at det er vanskelig for deg å fortelle om angsten. Om du gruer deg veldig, ville jeg skrevet ned det du vil si, for deretter å be henne lese det. Si gjerne at det er noe du vil ta opp, men at du synes det er vanskelig å si det. Selv kan jeg lett begynne å gråte hvis noe er veldig vanskelig å fortelle, og da klarer jeg ikke å snakke noe særlig Men med en gang det er sagt, går alt mye lettere. Husk at du har ingenting å tape på det, bare masse å vinne

Og skulle hun mot formodning ikke ta deg på alvor, er hun åpenbart ikke så dyktig som du trodde.

Vil bare legge til at jeg har prøvd en annen psykolog, som også var dyktig, og vi hadde god kjemi, men det var likevel ikke den rette metoden for meg. Så om det ikke skulle fungere, så er det ikke noe galt med deg

[Gjest lillevill]

Selvfølgelig kan man bli kvitt angst.

Man kan vokse av seg frykten og man kan begynne å tenke annerledes. Husk også å spise god mat som gir deg rette næringen. Uten seratonin så kan man bli deprimert.

TS jeg synes du skal gå inn i frykten din og så oppleve at den ikke er farlig. Uansett hva som skjer i fremtiden din, så vil du klare deg og leve et bra liv,Ta gode selvstendige valg for deg selv. klem.

[Gjest Helle]

Høres veldig bra ut det dere skriver.

Har bestemt meg for å ta det opp, hvis jeg ikke gjør det vil jeg nok angre veldig på det når terapien avsluttes. Har trua på at noe kan bli bedre ved å tørre å snakke om det.

Jeg er veldig "redd for å tape ansikt". Det er derfor jeg er så redd for å ta det opp.

Hvis noen lurer på hvorfor jeg går til psykolog er det fordi jeg har asperger syndrom og bla. trenger hjelp til å finne en egnet jobb samt hjelp til div. tilrettelegging i hverdagen (på grunn av organisatoriske vansker). Jeg er til tross for diagnosen en ganske "normal" person. Jeg har bla. gått på universitetet og har fullført en bachelor grad (hvis noen lurer på det).

[AnonymBruker]

Jeg er blitt så bra at jeg ikke lenger er så redd for å få angst, og får jeg et lite snev av angst, godtar jeg at den kommer. På den måten forsvinner den temmelig raskt. Jeg har i perioder tatt johannesurt, og synes det hjelper. Men det jeg tror hjelper mest, er å spise sunt, trene /bevege seg litt, komme seg utendørs og ha noenlunde faste rutiner.

Jeg gikk ikke i terapi, men leste selvhjelpsbøker, lærte meg pusteteknikker og aksepterte at alle kan ha litt angst. I begynnelsen fortalte jeg familie og venner at jeg slet, og det gjorde det lettere for meg å komme meg ut i livet igjen.

[Gjest annonym]

hei jeg får angst for gutter. det har skjedd noe tidligere så jeg er veldig redd. jeg klarer å snakke med godt voksne menn men ikke unge menn. Snart skal jeg ut for å være lærling og er redd for de jeg må komme til å jobbe med. håper noen kan hjelpe.