Lære barn engelsk fra de begynner å snakke?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 8 mnd, som er helt norsk og vi bor i Norge. Jeg tenker på å flytte til utlandet om noen år, og tar selvfølgelig han med meg. Det jeg tenkte på da er om det er "rart" å snakke både norsk og engelsk til sønnen min, for å lære han det engelske språket før vi drar?

Sannsynligheten for at vi flytter er ganske stor, og om vi ikke skulle gjøre det, er det vel positivt å kunne likevel? Eller blir det for stor forvirring å måtte lære to språk, tenker dere?

[Gjest EryMax]

Søskenbarnet mitt snakker både norsk og russisk fra han var 2 år. Bare lær han engelsk når han begynner å forstå norsk godt nok.

[Gjest Consensio]

Med tanke på hvor viktig engelsk er i dag med tanke på jobb, studere utenlands osv osv, så syns jeg det er kjempeviktig at barn lærer seg det fra tidlig alder.

Selv pratet jeg flytende engelsk fra jeg var 2-3 år gammel (så godt det lar seg gjøre å prate flytende i den alderen, men du skjønner) da vi ar mye utenlands og bodde i et engelsktalende land en periode.

Min venninne har en sønn på snart 3 år og han ser på tegnefilmer på engelsk, har noen engelske bøker, lærer seg tall og bokstaver på engelsk.

Han har blitt kjempeflink, og når de var på ferie så sa han hello, goodbye og flere engelske ord.

[Anglofil]

Jeg tror det vil gå veldig bra, og jeg har bestemt meg for at mine fremtidige barn skal lære engelsk fra de er ganske små. For meg er det helt naturlig så lenge jeg bruker engelsk mye selv i hverdagen.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke tenke meg noen bedre gave å gi til et barn (unntatt god omsorg og kjærlighet generelt) enn å gjøre et barn tospråklig SÅ TIDLIG SOM MULIG.

Barnet ditt vil jo få et suverent forsprang i livet, og større sjanse for å komme lengre i livet enn andre i sitt kull... ;-)

Og jeg vet hva jeg snakker om... Jeg flyttet som voksen til utlandet og lever daglig med de negative konsekvensene av dårlig språkopplæring på barneskolen/ungdomskolen/VGS. Hadde jeg lært meg språket i landet jeg nå bor i (fransk) flytende fra jeg var liten hadde jeg vært usedvanlig takknemlig ovenfor foreldrene mine. Da hadde jeg slippet å knote og ha en merkelig aksent slik jeg har nå, det hadde vært enklere å få en god jobb også... ;-)

Man kan aldri vite hvilket land et barn kommer til å velge å bosette seg i som voksen, men min mening er at engelsk OG enten fransk/tysk/spansk burde startes med tidlig. Å lære nye språk etter tenårene blir vanskeligere og vanskelige for hvert år som går...

[crs]

Jeg tror også det er veldig bra å lære han engelsk mens han enda er liten! Det er lettere å lære jo mindre man er.

Jeg vet om ei jente hvor moren er fra USA og faren fra Bulgaria, mens de bor alle sammen i Norge. Pga. dette snakker og forstår hun norsk, amerikansk-engelsk og bulgarsk. (Da moren kun snakker amerikansk til henne, faren bulgarsk + at hun får norsken via. barnehagen hun er i.)

Det tok litt lenger tid før hun faktisk begynte å snakke, men nå er hun 4år og snakker flytende (så godt som det går an for en 4-åring) alle tre språkene!

[Zakuro]

Jeg har en sønn på 8 mnd, som er helt norsk og vi bor i Norge. Jeg tenker på å flytte til utlandet om noen år, og tar selvfølgelig han med meg. Det jeg tenkte på da er om det er "rart" å snakke både norsk og engelsk til sønnen min, for å lære han det engelske språket før vi drar?

Sannsynligheten for at vi flytter er ganske stor, og om vi ikke skulle gjøre det, er det vel positivt å kunne likevel? Eller blir det for stor forvirring å måtte lære to språk, tenker dere?

Barn kan godt bli tospråklig fra begynnelsen av, de trenger ikke lære ett språk først før de starter med neste. En god kompis av meg er halvt norsk og halvt engelsk, og begge er morsmålene hans. Da han var liten sa han likegodt mamma som mommy:) Selv om han snakka engelsk til meg bare for å være jævlig...

Uansett, som regel når foreldre ønsker å gjøre barna tospråklige, så snakker den ene av foreldrene norsk, og den andre engelsk. Om du ikke har partner kan du jo be venner og bekjente om å snakke engelsk om de kan, i alle fall om han ser dem ofte, hvis ikke kan du bare bytte på det.

[Miah]

Å lære engelsk fra man er liten er ikke en forutsetning for at man skal kunne snakke en språk flytende, men det hjelper jo på. Jeg tar veldig lett til meg språk, så har ikke hatt et problem med det. Det kan vel aldri skade barnet å lære det to språk, så bare begynn med det. Om det var min unge (ikke at jeg har noen) hadde jeg heller satset på spansk/fransk/tysk om jeg kunne. Engelsk lærer man på en måte uansett, "alle" kan jo engelsk.

[AnonymBruker]

Vær obs på at barnet kommer til å snakke senere enn normalt om du snakker to språk. Dette fordi de blir forvirret.

Jeg hadde heller valgt å vente til du faktisk flyttet.

[Gjest pysepusen]

Jeg tenker at du må virkelig kunne engelsk (eller et annet språk) om du skal lære det til barnet ditt. En ting er et ord her og et ord der, men setningsoppbygning, uttale og slikt er noe helt annet.

Barn lærer veldig fort, og de forstår hverandre også fort. Jeg ville også ventet til dere eventuelt flytter utenlands.

[Gjest Consensio]

Vær obs på at barnet kommer til å snakke senere enn normalt om du snakker to språk. Dette fordi de blir forvirret.

Jeg hadde heller valgt å vente til du faktisk flyttet.

Har jeg enda ikke opplevd. Selv ikke da jeg jobbet i en internasjonal barnehage hvor alt foregikk på engelsk og de fleste barna hadde norsk som morsmål.

[Gjest NoF11]

Barn med to språk har en rikere tilgang til verden. De er vant til at virkeligheten kan sees på flere måter, og at samme ting kan benevnes forskjellig. Og den kunnskapen gjør at barnet lettere vil tilegne seg også et tredje språk når det begynner på skolen.

Jeg selv er født i USA, bodde der en periode, foreldrene mine er norske- de snakket norsk til meg, mens ellers hørte jeg bare amerikansk engelsk. Så bodde jeg en periode i Tyskland og gikk i tysk barnehage, og der begynte jeg å snakke tysk etter en liten stund. Så gikk jeg i en engelsk barnehage her i Norge og lærte britisk engelsk. Videre på skolen lærte jeg meg fransk, og ved siden av skolen, russisk, gresk og latin.

[apekatt]

Altså jeg er født i Norge, men det første språket jeg lærte var kurdisk, og når jeg ble 5 så lærte jeg tyrkisk også i tillegg, norsk hadde jeg ingen problemer med, startet å snakke norsk når jeg var 3-4, så det ble ingen problem. Tror ikke ungen din kommer til å ha problemer med å lære engelsk og norsk samtidig, men hadde det vært meg så hadde jeg hadde lært ungen min engelsk først, norsken kommer etterhvert av barnehage, nye venner osv. Go for it! Det kan umulig gå galt

[AnonymBruker]

Jeg lærte å lese og snakke veldig tidlig og gikk raskt over til å lære meg engelsk fordi jeg syntes det var gøy. Jeg ville heller lese godnatthistorier på engelsk enn norsk og hadde begynt å lese franske barnebøker/hefter så smått før jeg begynte på barneskolen, fordi moren min hadde tid til å lære meg og jeg hadde lyst (hadde tynne bøker ment for barn som jeg fikk tilsendt en av i måneden eller noe i den duren). Så jeg tror ikke det er noe problem så lenge barnet synes det er gøy å lære

[Ananas.]

Vet om et par med to barn, begge i barnehagealder som snakker både norsk og engelsk. Den eldste snakker flytende, den yngste er i fasen der man lærer å snakke, og spør og svarer på både norsk og engelsk, Ser for meg at det må være en kjempefordel for dem, og at det ikke er noe problem så lenge det ikke blir sånn at barna ikke klarer å skille det fra hverandre.

[Gjest Nuppdupp]

barn har lettere for å lære språk. do it

[JLA09]

Jeg ville ikke hatt noe i mot å lære engelsk fra jeg var liten! Gjør det du!

Endret 1. januar 2012 av JLA09

[Gjest PinkLeaf]

Synes dere dere er like greit å la barna vokse opp og at mor snakker både norske og engelsk, med engelsk barnetv og bøker, uten noen annen grunn enn at foreldrene ønsker å gi barnet en "tyvstart", og å lette læringen av språket?

Jeg vurderer å gjøre dette med mine barn, fordi jeg selv ble introdusert for fransk og engelsk da jeg var liten, og er overbevist om at (for meg) er dette mye av grunnen til at jeg nå studerer språk på høyere nivå, og elsker språk og dets finurligheter.

Kan det gjøres? Jeg har jo utdanning tilsvarende språklærer på vgs når vi får barn.

[AnonymBruker]

For å gjøre det enklest mulig for barnet så bør du snakke et språk f.eks norsk og din mann snakke et språk f.eks. engelsk. Og sånn må det være konsekvent. Hvis det blandes er det lettere for at barnet blir forvirret.

[Lilywhite]

Jeg husker ikke kilden på det dessverre, men jeg mener å ha lest en gang at barn ved 2-års alder kan lære 4 språk samtidig uten å bli forvirret (det kan sikkert være individuelle forskjeller, men generelt har barn veldig god språkforståelse).

Jeg kjenner selv et ektepar hvor hun er fra Norge, han er fra et spansktalende land, og de møttes i et tredje land. Før de lærte hverandres språk snakket de sammen på engelsk. Barna deres har snakket norsk, spansk og engelsk fra de var ganske små, uten problemer

Selv har jeg også vært inne på å introdusere barna mine for engelsk fra tidlig alder når jeg får barn, tror det bare kan være positivt