Når man bruker lengre tid enn normalt på studiet.

[AnonymBruker]

Overskriften sier vel det meste.

Jeg utdanner meg innen et yrke (en bachelorgrad) der det er ganske lett å få jobb,

men pga.av sykdom i nær familie har jeg blitt veldig forsinket i utdanningen og brukt flere år mer enn normert tid. De siste årene har vært et mer eller mindre sammenhengende mareritt, men nå ser det ut til at jeg endelig blir ferdig utdannet til sommeren..

Karaktersnittet er bra.attester og referanser også, men forsinkelsen er jeg fryktelig bekymret for..Jeg er klar over at det vil bli spørsmål om dette på framtidige jobbintervjuer og har full forståelse for det. Likevel lurer jeg på hvor mye dette blir vektlagt, og om det vil gjøre det mye vanskeligere å bli ansatt.

Har noen jobbsøkere eller arbeidsgivere erfaringer å komme med?

[Zakuro]

Overskriften sier vel det meste.

Jeg utdanner meg innen et yrke (en bachelorgrad) der det er ganske lett å få jobb,

men pga.av sykdom i nær familie har jeg blitt veldig forsinket i utdanningen og brukt flere år mer enn normert tid. De siste årene har vært et mer eller mindre sammenhengende mareritt, men nå ser det ut til at jeg endelig blir ferdig utdannet til sommeren..

Karaktersnittet er bra.attester og referanser også, men forsinkelsen er jeg fryktelig bekymret for..Jeg er klar over at det vil bli spørsmål om dette på framtidige jobbintervjuer og har full forståelse for det. Likevel lurer jeg på hvor mye dette blir vektlagt, og om det vil gjøre det mye vanskeligere å bli ansatt.

Har noen jobbsøkere eller arbeidsgivere erfaringer å komme med?

Jeg har også en bachelor grad jeg brukte mer tid på enn tre år av lignende grunner, og tenkte rett og slett å nevne det på intervjuet, enten det blir spørsmål om det eller ei. Har greie karakterer, attester og referanser jeg også men jeg har gått i et halvt år nå å søkt på masse jobber uten å få intervju en gang.

For å være ærlig tror jeg ikke det ligger så mye i hvor lang tid man bruker, man har jo fortsatt kompetansen(man kan jo ha fått barn f.eks.), men heller erfaring. Når man er 24 år og skal ha 30 års erfaring, så sier det seg selv at det går galt:P Det beste å gjøre er å søke på alt du kommer over, levere generelle søknader personlig så de får et fjes å assosiere med søknaden, snakke med venner og bekjente, etc. Men leste nylig en artikkel at kun 13% med bachelor er i jobb 6 mnd. etter endt studie. Jeg er en del av den dystre statistikken dessverre:( Har sett meg nødt til å søke på butikk jobber og denslags også.

[AnonymBruker]

Det varierer vel litt. Ei venninne av meg fikk nettopp sin første jobb som nyutdannet, og på intervjuet hadde de påpekt at de likte at hun gikk rett fra videregående til utdanning og ble ferdig på normert tid.

[AnonymBruker]

Jeg tror at dersom man har en grunn for det, eller i det minste kan reflektere over hvorfor man ble forsinket, trenger det ikke ha noe å si. Samboeren min brukte et år ekstra på bacheloren sin, blant annet fordi veilederen omkom i en ulykke, han var usikker på valget sitt o.l. Han har begrunnet forsinkelsen med dette og at han ønsket å være mer sikker og klar, trengte å tenke seg litt om osv - da det er et "omsorgsyrke" blir det faktisk tatt godt i mot. Man kan jo også ha møtt veggen e.l men jobbet seg gjennom det og lært strategier for å unngå å bli utbrent osv seinere, noe som også er positivt. Selv om man kanskje ikke alltid bør si det til potensiell arbeidsgiver. Sykdom i familien vil jeg si er en god og forståelig grunn for forsinkelse.

Hvor lett det er å komme til intervju og få jobb kommer nok vel så mye an på etterspørselen i bransjen