Kjæreste

[jentee95]

Hei, jeg er en jente på 16, snart 17. Jeg ble kjent med en gutt etter at jeg begynte på vgs. Han er veldig søt mot meg osv, men samtidig er han en av de badboy guttene, som røyker, fester og snuser. Og jeg er ikke akkurat den typen, tar det litt mer med ro. Men jeg har begynt å få følelser for han, og han har det samme for meg. vi har snakket masse sammen, både mld, skype og facebook. og vi har også vært sammen på fritiden noen ganger. Han vil noe mer, og jeg føler jeg gir han falske forhåpninger. Han har spurt meg om jeg vli prøve å gå videre, og kanskje bli sammen. Men jeg føler at det ikke er noe som er riktig, jeg vil gå videre, men er usikker. Han har spurte meg, og vi har snakket om det. og han sier nå at hvis jeg ikke vil, så skjønner han det, men da orker han ikke å prøve mer. Jeg vil ikke miste han, men er redd for hva som kommer til å skje hvis vi blir sammen. Altså med meg selv, og jeg har snakket med vennen mine og alle sier han er en av dem som liksom er bad. Men jeg vil, men trørr ikke. Samtidig er jeg ikke den jenta som har kysset mange, og har aldri vært i et forhold, noe han er erfaren med. Skal jeg bare hoppe i det? Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Det at han drikker, røyker og snuser gjør han ikke til en "badboy". Det begynner å bli ganske normalt å eksperimentere med alkohol i den alderen.

Drit i hva venninnene dine sier, du sier du har prata mye med han selv og burde derfor ha et bedrø utgangspunkt til å bedømme han enn de

[Envy]

Hehe, tror nok du er mer redd for det å faktisk gå inn i et seriøst forhold, enn du er for selve gutten. Røyk, snus og alkohol i 17-18 års alderen er da ikke å karakterisere som badboy. Han kan da være en ålreit fyr forde.

Hør på deg selv, hjertet ditt og kjemien dere i mellom. Venninnene kjenner han jo ikke slik som du kjenner han, og finner du ut at det ikke fungerer, er det ikke verre enn at du gjør det slutt. Litt må man finne ut mens veien blir til

[Polymorph]

Liker du fyren godt nok, er det verdt et forsøk. Selv om han drikker og røyker, betyr det ikke automatisk at du også må gjøre det!

Lykke til!

[Avlingshingsten]

Hopp i det!

PS: Hvis røyk = weed, hold deg unna, du er alt for ung for det enda

[Envy]

Hopp i det!

PS: Hvis røyk = weed, hold deg unna, du er alt for ung for det enda

Det har ikke noe med å være for ung for weed, weed er bare dumt uansett alder.

[Karimote]

Hopp i det!! Er lov å angre ;-) Lykke til!

[Tyah]

Han trenger da ikke å være badboy selv om han drikker, røyker og snuser. Vist du liker fyren, og han får deg glad så synes jeg at du skal hoppe i det! Man angrer helst på de tingene man ikke fikk gjort, enn de tingene man faktisk gjorde..

[Steinar40]

Drikking, røyking og snusing er uvaner som absolutt ikke teller positivt.

Da må det være MYE annet som teller i positiv retning.

Samt at drikkingen er under kontroll selvfølgelig. Og at røyking og snusing er noe som kan avvikles.

[Avlingshingsten]

Det har ikke noe med å være for ung for weed, weed er bare dumt uansett alder.

Det har faktisk noe med å være for ung for weed ja. Introduksjon av cannabis hos en hjerne i utvikling har store negative konsekvenser for hukommelse og evnen til å lære, dette er permanente skader.

Om en voksen person ruser seg på cannabis så får det være h*n's valg, og ikke noe jeg er for/imot.

Det jeg derimot er imot er at unge, uvitende mennesker utsetter seg for farer/skader de selv ikke er klar over/fatter konsekvensen av.

[Gjest BamseB]

Heisann!

Det er kun én person som kan gi deg det rette svaret, og det er DEG!

Hva føles rett for deg?

Har du lyst på han så ta han, funker det ikke så går du videre

I verste fall er du blitt en erfaring rikere!

Når du blir stor, altså når du sitter i en bolig nedsyltet i gjeld og har tre skrikerunger, for ikke å nevne den late mannen din, da kommer du garantert til å angre på livet du ikke levde.

SAY NO TO DRUGS (og vær særdeles måteholden med alkohol)

Bamse

Endret 29. desember 2011 av BamseB

[love&peace]

Hei:) Nå har jeg laget meg en bruker, bare for å svare på posten din. Kjenner meg nemlig veldig godt igjen i den! Jeg var i nesten akkurat samme situasjon som deg.

Gutten begynte å flørte med meg, men jeg var så usikker på det. Usikker på meg selv. Om han virkelig ville ha meg, vi var jo i helt forskjellige "gjenger". Han snuste, brydde seg ikke stort om skolen, festet og var tøff. Jeg hadde gode karakterer, hang med mine snille bestevenninner og hadde et delvis knust hjerte etter en tidligere hendelse. For å ikke gi han falske forhåpninger (da han ville gå et steg videre) fortalte jeg han at jeg ikke likte han "på den måten". Det var ikke sant, men ikke løgn heller. Jeg ante ikke hvor hardt det ville gå innpå han. Han ble utrolig såret. Vi forsatte å være venner. Mange måneder senere ble han sammen med ei annen jente. Det knuste meg virkelig. Gutten som hadde forandret selvtilliten min fra 2 til 9, hadde ikke lenger meg som sin nr. 1. Da trodde jeg at jeg var forelsket i han, og at jeg hadde vært det hele tiden. Satt igjen og følte meg dum, og stygg.

I ettertid har mener jeg at jeg skjønt det. At jeg ikke var forelsket i han, men at jeg angrer på at jeg ikke tok sjansen. Den gikk i fra meg og vil i mitt tilfelle aldri komme tilbake. Gutten er fantastisk, kanskje det flotteste mennesket jeg kjenner. Synd at jeg ikke lot meg selv falle for han. Jeg trodde at jeg var smart, men jeg var dessverre bare redd for å bli skikkelig glad i han.

Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man ikke har gjort, mener jeg i denne situasjonen. Det er såklart en annen sak om det gjelder negative ting (ikke prøv dop), men kjærlighet er en fin ting. Valget er selvfølgelig ditt. Selv om jeg nå har fortalt litt av min historie, så må du ta det valget som du føler at er rett. Velg det som gjør deg glad. Lykke til!

Endret 30. desember 2011 av love&peace

[Gjest Katten.]

Faen så mye enklere det var å være badboy når jeg var yngre... *snufs*

[Steinar40]

Hei:) Nå har jeg laget meg en bruker, bare for å svare på posten din. Kjenner meg nemlig veldig godt igjen i den! Jeg var i nesten akkurat samme situasjon som deg.

Gutten begynte å flørte med meg, men jeg var så usikker på det. Usikker på meg selv. Om han virkelig ville ha meg, vi var jo i helt forskjellige "gjenger". Han snuste, brydde seg ikke stort om skolen, festet og var tøff. Jeg hadde gode karakterer, hang med mine snille bestevenninner og hadde et delvis knust hjerte etter en tidligere hendelse. For å ikke gi han falske forhåpninger (da han ville gå et steg videre) fortalte jeg han at jeg ikke likte han "på den måten". Det var ikke sant, men ikke løgn heller. Jeg ante ikke hvor hardt det ville gå innpå han. Han ble utrolig såret. Vi forsatte å være venner. Mange måneder senere ble han sammen med ei annen jente. Det knuste meg virkelig. Gutten som hadde forandret selvtilliten min fra 2 til 9, hadde ikke lenger meg som sin nr. 1. Da trodde jeg at jeg var forelsket i han, og at jeg hadde vært det hele tiden. Satt igjen og følte meg dum, og stygg.

I ettertid har mener jeg at jeg skjønt det. At jeg ikke var forelsket i han, men at jeg angrer på at jeg ikke tok sjansen. Den gikk i fra meg og vil i mitt tilfelle aldri komme tilbake. Gutten er fantastisk, kanskje det flotteste mennesket jeg kjenner. Synd at jeg ikke lot meg selv falle for han. Jeg trodde at jeg var smart, men jeg var dessverre bare redd for å bli skikkelig glad i han.

Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn noe man ikke har gjort, mener jeg i denne situasjonen. Det er såklart en annen sak om det gjelder negative ting (ikke prøv dop), men kjærlighet er en fin ting. Valget er selvfølgelig ditt. Selv om jeg nå har fortalt litt av min historie, så må du ta det valget som du føler at er rett. Velg det som gjør deg glad. Lykke til!

Det er ingen vits i å gråte over spilt melk. Livet går videre.

Dessuten er ingen så fantastisk som man kan innbille seg.

[Steinar40]

Faen så mye enklere det var å være badboy når jeg var yngre... *snufs*

De fleste kvinner får bedre vett med årene.

Dessverre er de aller fleste opptatt.

Endret 31. desember 2011 av Steinar40