Hjemmehjelp, ringevikar barnehage, hvordan er slike jobber?

[AnonymBruker]

Jeg er arbeidsledig, går på AAP (og psykolog en gang i mnd pga sosial angst) og har ingen skikkelig utdannelse.

Jeg ønsker en jobb og tenker på å søke vikarjobber som hjemmehjelp og ringevikar i barnehage, slik at jeg får jobbet litt, fått litt erfaring, tjent egne penger og finne ut om dette kanskje kan være noe jeg vil ha utdannelse som. Kommer ikke på andre jobber jeg kan få siden jeg har lite erfaring, har en glipe i cv'n og ingen utdanning. Om noen kommer på andre jobber, setter jeg pris på det (kassejobb på butikk er kanskje ikke noe for meg, pga sosial angst).

Uansett, jeg lurer på hvordan slike jobber er og håper på svar. Jeg liker å være forbredt på forhånd, for å unngå deler av stresset og angsten som gjerne melder seg i nye og litt "skremmende" situasjoner.

[sweetharth <3]

hei.

har selv jobbet som vikar, via manpower. Det er veldig greit, men det som er dårlig er at ikke får vite før dagen om du skal jobbe eller ikk?

noen ganger kan det går en månede uten oppdrag. Men viss du er flink og gjøre en bra jobb, pleier de når de ringer og be om deg spessielt.

det kan jo være en grei begynnelse da :-)

[Chelmon]

Synes dette er en dårlig ide om du sliter med angst. Du får kort varsel, og du må hele tiden møte nye folk og være "usikker" i jobbene siden du ikke får noen rutine, skikkelig opplæring over lengre tid eller blir kjent med de du jobber med.

[AnonymBruker]

Hmm, det kan du ha rett i. Men jeg trenger desperat etter en jobb og det er begrensa hvilke jeg kan søke på mtp. manglende utdanning og erfaring

TS.

[LovelyMonroe]

Er det ingen du kjenner, evnt i fam, som kan få deg i kontakt med en jobb der de trenger ansatte. Feks en tante som driver en klesbutikk. Det er lettere å få en start der du gjerne kjenner til stedet og sjefen så du slipper jobbintervjuet og dette

[Adelia]

I stedet for å ta kontakt med vikarbyrå, ta heller direkte kontakt med en eller flere barnehager. Da er det lettere å få jobb. Når du da er inni dem system, så er det lettere å få flere dager og timer med jobb. Ofte kan det forkomme flere uker, osv.

Det er hvertfal slik jeg har oppfattet det oppi i Nord Norge hvor jeg bor. Vet ikke hvordan de praktisere lenger sør.

Jeg har kun tre års utdanning fra vgs, men har allikevel fått fast jobb i bhg som assistent etter å ha jobbet ett år som fast vikar.

[Viljaa]

Du har sosialangst, men vil heller ha omsorgsjobber enn servicejobber?

Jeg synes det er kjempeflott at du ønsker å søke og vil utfordre deg selv litt. Jeg var aldri sterkt plaget med sosialangst, men slet litt en periode. Var vanske mange situasjoner jeg unngikk, og det ble det jo dessverre ikke noe bedre av. For meg var mestringsfølelsen jeg etter hvert fikk helt fantastisk.

Men jeg håper du er klar over at omsorgsyrker krever mye. Jeg jobbet selv i barnehage for en stund siden, og det var ganske utfordrende for meg, selv om jeg "bare" jobbet med barn, og ikke hadde den samme frykten for de som jeg hadde for voksne personer. Barn er veldig direkte, frittalende, og må av og til settes på plass. Foreldrene har også veldig høye forventinger til barnehageansatte.

Nå jobber jeg i butikk, og det passer meg bedre, selv om jobben i seg selv kanskje er litt verre. JA, det er mye man møter i kassen, det skal være sikkert, men i dette yrket er det en mye fastere "fasit" for hvordan man skal opptre, og med god opplæring + litt erfaring så går det jo oftest bra.

Nå trenger jo ikke alle å oppleve dette likt som meg, men tenkte bare å gi deg et tips.

[AnonymBruker]

Er det ingen du kjenner, evnt i fam, som kan få deg i kontakt med en jobb der de trenger ansatte. Feks en tante som driver en klesbutikk. Det er lettere å få en start der du gjerne kjenner til stedet og sjefen så du slipper jobbintervjuet og dette

Dessverre, nei. Eneste som jobber i min familie er min mor (mine besteforeldre er pensjonert, annen familie bor i andre byer og min far er ufør), og jeg er ikke sikker på om jeg bør søke jobb samme sted som hun arbeider (som er i barnehage forresten).

I stedet for å ta kontakt med vikarbyrå, ta heller direkte kontakt med en eller flere barnehager. Da er det lettere å få jobb. Når du da er inni dem system, så er det lettere å få flere dager og timer med jobb. Ofte kan det forkomme flere uker, osv.

Det er hvertfal slik jeg har oppfattet det oppi i Nord Norge hvor jeg bor. Vet ikke hvordan de praktisere lenger sør.

Jeg har kun tre års utdanning fra vgs, men har allikevel fått fast jobb i bhg som assistent etter å ha jobbet ett år som fast vikar.

Det er planen, det fins ingen vikarbyråer her likevel..

Du har sosialangst, men vil heller ha omsorgsjobber enn servicejobber?

Jeg synes det er kjempeflott at du ønsker å søke og vil utfordre deg selv litt. Jeg var aldri sterkt plaget med sosialangst, men slet litt en periode. Var vanske mange situasjoner jeg unngikk, og det ble det jo dessverre ikke noe bedre av. For meg var mestringsfølelsen jeg etter hvert fikk helt fantastisk.

Men jeg håper du er klar over at omsorgsyrker krever mye. Jeg jobbet selv i barnehage for en stund siden, og det var ganske utfordrende for meg, selv om jeg "bare" jobbet med barn, og ikke hadde den samme frykten for de som jeg hadde for voksne personer. Barn er veldig direkte, frittalende, og må av og til settes på plass. Foreldrene har også veldig høye forventinger til barnehageansatte.

Nå jobber jeg i butikk, og det passer meg bedre, selv om jobben i seg selv kanskje er litt verre. JA, det er mye man møter i kassen, det skal være sikkert, men i dette yrket er det en mye fastere "fasit" for hvordan man skal opptre, og med god opplæring + litt erfaring så går det jo oftest bra.

Nå trenger jo ikke alle å oppleve dette likt som meg, men tenkte bare å gi deg et tips.

Jeg tror jeg kunne tenke meg å arbeide med eldre mennesker (men er ikke sikker, siden jeg aldri har hatt en slik jobb). Egentlig er drømmen fotografi eller noe med dyr og natur, men det er ikke lett å få til.

[Orchideae]

Jeg tror jeg har hatt litt sosial angst. Ikke konstatert av en psykolog. MEN jeg hadde et forhold på nesten 6 år hvor det bare var OSS. Jeg var ALDRI med venner utenom de få timene jeg var på skolen. Ellers var det han. Jeg så ikke hvordan andre kunne glede seg til å være sosial, for jeg kviet meg skikkelig. Det var bare et ork og jeg gruet meg. Svettet helt vilt før jeg skulle møte noen etc. Altså taklet jeg skolesituasjonen, men ikke noe mer sosialt enn det untatt med familie og ha jeg var sammen med.

Jeg begynte å jobbe i butikk ca et halvt år før det ble slutt med han, og dette har bare vært positivt for min del. Da MÅTTE jeg forholde meg til fremmende hele tida, og det ble som en terapi for min del. Etter en stund ble jeg faktisk skiftleder i butikken også, fordi jeg var så positiv ut utadvendt. Begynte etterhvert å jobbe litt på La Baguette også, og der var jeg også veldig utadvendt.

Nå jobber jeg ikke lenger i disse jobbene, men i barnehage og må forolde meg til foreldre hele tiden. Jeg er ikke like innadvendt lenger nå. Er ikke mye med venner, men gruer meg ikke lenger til sosiale sammenkomster.

Litt Off topic, men måtte bare komme med min erfaring.

Lykke til!