Heter det "i stua" eller "på stua"?

[AnonymBruker]

I stuen

[Lillah]

Jeg sier "på stua"

[Gjest ticket]

Jeg bruker begge deler litt avhenging av hva og hvem som er i/på stua.

[Gjest snoopy_93]

Jeg sitter i stua, de sitter i stua, maten står på bordet i stua.

Blir nesten som om man skulle sagt "Jeg har vært på tannlegen!" Nei, du har vært HOS tannlegen.

[Fashiondiva]

Tror di fleste sier i stua, men min beste venninne sier alltid på stua.

[AnonymBruker]

Jeg sitter i stua, de sitter i stua, maten står på bordet i stua.

Blir nesten som om man skulle sagt "Jeg har vært på tannlegen!" Nei, du har vært HOS tannlegen.

Du kan jo ikke sammenligne det. Ingen sier "hos stua".

[Rosalie]

Dialekten min bruker fortsatt dativ, så det kommer helt an på situasjonen.

[Gjest]

I stuen er nok det mest korrekte, men jeg sier på stua

[Gjest Glenfarclas]

Jeg sier "i stuen", men jeg sier også at "jeg er på kjøkkenet."

Samme her! Og i kjelleren, i boden, i garasjen og i gangen. Men på soverommet, på badet og på loftet. Hvorfor er det egentlig slik?

[Gjest Bobler]

Jeg sier f.eks: Hodetelefonene dine er på stua.

men: "Jeg sitter i stua" eller "bikkja er i stua".

Sier vel begge deler, alt ettersom

[AnonymBruker]

Opprinnelig indikerer i stua/kjøkkenet at man bare befinner seg der, mens på stua/kjøkkenet indikerer at man utfører et arbeid på stedet.

Siden mange dialekter har rester av dette vil det kunne forklare hvorfor mange sier i stua men på kjøkkenet, siden man gjerne bare slapper av i stua, men jobber når man er på kjøkkenet.

[Gjest loren]

På min opprinnelige dialekt sier vi "på stuggun" (Nord-Trøndersk)

Her på østlandet tar jeg meg i å si "i stua" grunnet en styggedom av en østlandsifisering av dialekta mi =S

[Gjest Eurodice]

Jeg sitter i stua, de sitter i stua, maten står på bordet i stua.

Blir nesten som om man skulle sagt "Jeg har vært på tannlegen!" Nei, du har vært HOS tannlegen.

Det kan vel hende at man har vært på tannlegen også .

[Gjest Daenerys]

I stua

[AnonymBruker]

På stuen.

[Kosemose]

Jwg tror jeg kan si begge deler. "den ligger på stua" "Skal vi sette oss i stua"

Jepp, bruker begge deler, avhengig av kontekst.

[Gjest hmrk]

Det kan vel hende at man har vært på tannlegen også .

Kan hende noen har vært PÅ ham...

Ala 'tannlegen brukte virkelig boret sitt idag'...høhø

[Norbertine]

På stua. På samme måte som jeg sier på kjøkkenet, på badet, på soverommet osv.

[Perelandra]

Kan hva man sier ha sammenheng med hvordan et hus ser ut? Har lurt på dette fordi jeg sier inn i stua når jeg er i huset hos foreldrene mine, mens kjæresten sier tilsvarene ut på stua om huset til sine foreldre.

Jeg er vokst opp i et gammelt trehus fra tidlig 1900-tall hvor man først kommer inn i en gang, så gjennom kjøkkener og videre derfra til to stuer, først en dagligstue og deretter en finstue. Alle soverom er i andre etasje, mens badet er i første etasje med inngang fra yttergangen. Skal man til stua må man gå gjennom flere rom eller komme fra soverommene i andre etasje. Det er derfor mest naturlig å si inn i stua.

Hos kjæresten er det helt annerledes. Det er et hus fra 1970-tallet hvor stua er det første man kommer til etter å ha passert inngangsdøra og en trapp opp. Der må man gå gjennom stua for å komme til kjøkken, soverom og bad. Stua er et stort rom som utgjør størsteparten av etasjen. Skal man bevege seg fra kjøkkenet, badet eller soverommene og ut av huset er man nødt til å passere stua. Da er det kanskje mer naturlig å si på stua, og ut på stua? Mange sier jo også ut på gangen eller på tunet.

Kanskje det er litt slik at steder man passerer på vei ut omtales som på, mens steder hvor man går inn eller passerer på vei inn er i? Jeg vet ikke, det var bare en tanke som dukket opp...

[Gjest Ludovie]

Kan hva man sier ha sammenheng med hvordan et hus ser ut? Har lurt på dette fordi jeg sier inn i stua når jeg er i huset hos foreldrene mine, mens kjæresten sier tilsvarene ut på stua om huset til sine foreldre.

Det tror jeg helt klart at det kan. Når man velger preposisjon som skal beskrive hvordan en person eller en gjenstand er lokalisert i forhold til en annen ting, eller et bestemt sted, så betinges dette delvis av hva slags persepsjon man har av den aktuelle situasjonen. Man er "i" senga dersom man er omsluttet av en dyne ("i" = "ha noe rundt seg"), og man ligger "på" senga dersom man bare har slengt seg nedpå, ettersom dette er sammenlignbart med det å befinne seg på en annen flate, som f.eks. "på bordet", "på parkeringsplassen", osv. (Rent sånn persepsjonsmessig, altså.)

Likeledes er "i taket" (dvs., det finnes vegger nedenfor, man er altså omsluttet av noe, på et vis) forskjellig fra "på taket", hvor man jo ikke er det.

Og derfor er det også "i Gudbrandsdalen" og "på Senja". Man er "i" en dal fordi man er omsluttet av dalsider, mens man er "på" en øy fordi det kan sammenlignes med det å befinne seg på en flate (selv om øyer selvfølgelig kan være svært kuperte). Det er altså i henhold til den persepsjonen man har av situasjonen at man velger en slik preposisjon, og ikke at øyer nødvendigvis kan ses på som flater.

Og så er hele bildet selvfølgelig enda mer komplekst enn det jeg har beskrevet ovenfor, ettersom det også finnes konvensjoner for hvilken preposisjon man bør bruke. Problemet med i/på vedrørende norske stedsnavn er for eksempel velkjent (selv om det jo finnes enkelte retningslinjer), og man sier f.eks. "på badet", og ikke "i badet" når det dreier seg om at man er der for å gjøre vanlige ærend.

Men igjen, for å komme tilbake til det opprinnelige spørsmålet, så er det altså i stor grad (men ikke bare!) hvordan man oppfatter rommet som avgjør hvilken preposisjon man velger.