i Morgen går turen Øst over

[Gjest alven]

Jeg mistet min bestemor på 83 år den 19 desember. I morgen går turen til vestfold, da skal vi sove hos min mamma, på onsdag skal jeg følge min bestemor til det siste farvel. Jeg kjenner at jeg ikke syntes dette er noe okay. Min bestemor sa at hun ikke ønsket noen begravelse, kun et stille farvel. På onsdag skal min mamma, hennes beste venninne, min mann og jeg ta et siste stille farvel med min viktigste plattform i livet. Min mann er min nye plattform, men det er noe anderledes med bestemor.

Fra jeg ble født har hun alltid vært der. I 2009 brøt jeg kontakt med familien, av mange grunner. Rett før påsken 2011 fikk vi en telefon der vi fikk vite at bestemor lå på sykehuset. Og vi dro dit. Aldri et negativt ord fra henne, om det valget jeg tok.

Siden påsken har det vært mye sykehus på henne, Den 12 desember kom jeg ned dit, og da fikk jeg henne på sykehuset, hun var ikke kontaktbar, og min profosjonelle side kom frem, jeg bestillte en ambulanse, skrev henne inn på sykehuset, og satt der dag og natt. Hun havnet på Overvåkingen, så på intensiven. Da jeg reiste derfra og hjem på jobb, hadde ingen som kunne overta for meg så visste jeg innerste inne at dette var den siste gangen jeg så henne i livet, selv om jeg i den tiden ikke hadde noen kontakt med henne, hun bare lå der.

Den 19 ringer mamma og sier at de hadde bestemt seg for å avslutte behandlingen, og at det ville ta et par dager max. 2 timer og 15 min etterpå døde hun.

Jeg vet at dette var det beste for henne, men det er så ulidelig tomt uten henne, hun kan aldri mer gi meg råd og trøst.

Det blir en lang vei hjem til vestfold.