en mors oppførsel!

[AnonymBruker]

Jeg har igjen kommet i et dilemma, med mine foreldre, eller rettere sagt min mor. jeg er en jente på 35 år med 2 barn og mann. min morof far er henholdsvis 61og 64.

både jeg og mannen har vært syke den siste uka, den ene dagen ringe hun meg kansje 10 ganger mens j lå der og var dårlig. j orket rettog slett ikke å svare. senere på kvelden haver j hos legevaktenog da j kommer hjem kl 22 hører j at hun klager i tlf til minn mann om hvorfor vi svarer tlf!! han stakkar sier en set er ingen som har ringt meg på mobilen, og at han har vært på jobbhos legen osv.......til ingen nytte.

jeg snakket med henne og var så sliten etter å ha vært hos legn og smerter så mas var det siste j ville høre. hadde nok med syk mann og als og øre betennelse , bihulebetennelse og nyrebekkebetennelse alt sammen på en gang og 2 barn. j sa at men hvis u har vært så beskymret kunne du ikke ring t min mann på mobil? så blir hun rasende og svarer nei der kunne hun ikke, j skulle svart som jeg gjør nå!!!

etter det altså i 6 dager har hun ikke ringt for å se om vi lever...... ikke det at j forventer det men håper dere skjønner hvor j vil.

hun ville ikke være med oss på julaften og ringte ikke barna heller!

idag hører jeg via min søster at hun sier det er på tide at hun skønner altså jeg hva jeg gjør, og at det ikke var vanskelig or dem å sette til side de 3 barnebarna de hadde! to fra min side og en fra min søsters.

hun ville ikke ha kontakt med oss, hvis ikke vi ringe henne!!

er det normalt at en mor og bestemor sier sånn? forresten det er ikke første gang hun forklarer hvor enkelt det er å legge barn og barnebarn til side.

er dette normalt?

hva mener dere?

ovverreagerer jeg når jeg gjennom tiden har fått nok og ikke har lenger de samme følelsene en mor datter skal ha?

takk for at du tok deg tid for lese, det ble veldig kronglete, men j r veldig irritert.

[AnonymBruker]

Kanskje du skal prøve å få litt mer avstand fra henne, og i stedet for at du nå forventer at hun skal ringe være glad for at hun hodler seg unna. Høres ut som en slitsom personlighet, som jeg selv ville vært glad jeg slapp for mye av.

[Gjest Nuppdupp]

neste gang tar duu telefonen og sier hvor syk du er og hva som feiler deg.. ellers blir hun nok fornærmet

[Gjest UngKalven]

Høres ikke bra. Har selv møtt personer som er ganske lik det du beskriver moren din som. De er forventene istedet for imøtekommende på et slags vis. Kan nesten bli litt provosert av det, men det er samtidig ganske vanskelig å "angripe" fordi de på en måte sier ting som du må godta. Litt egoistiske og feige, lite forståelsesfulle.

[solch]

Sorry, men skjønte ikke dilemmaet ditt?

[rachel who]

Man skrive gjerne litt fort når man er irritert. Da kan det fort bli litt for mange feil. Prøv å forklar deg på nytt, så kanskje du får bedre respons? Eller kanskje det bare var godt å få det ut?

[Bernardette]

Du klager fordi moren din ringer deg, når hun vet du er syk (så syk at du endte på legevakten) og dermed sikkert bekymret når du ikke svarer, også klager du når hun ikke ringer.

Hva vil du egentlig?

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger. Diskusjon rundt språk bør gjøres i språkforumet.

Yvonne (mod)

[AnonymBruker]

ts her,

ser at jeg dessverre har skrevet masse feil, men men

kort fortalt vil ikke min mor ha kontakt med oss lenger fordi hun forventer at jeg skal ringe henne å " beklage" jeg skjønner ikke selv hva hun vil men forsto det slik at jeg har gått for langt da jeg svarte at du kunne jo ringt til min manns mobil da jeg ikke svarte på min tlf. Hun har ved flere anledninger sagt at hun har ikke vanskelig for å " sette til side" barna sine noe jeg finner meget rart med tanke på at jeg er mor selv og elsker barna mine. Nå har hun sagt til min søster aråt hvis ikke jeg unnkylder meg vil hun ikke se barnebarna sine for det hadde hun ikke noe som helst problem å klare. hun hadde også sagt at hvis jeg og min mann er glad i barna våres hadde vi ringt henne!!!!

Det er dessverre ikke første gangen hun lager kaos av ingenting, da har jeg alltid beklaget selv om det var hennes feil, men jeg føler nå nok er nok egentlig. Jeg har fått nok av dem så for meg hadde passet fint og droppet kontakten helt, men tenker mye på barn mine og deres forhold til dem.

Er det jeg som er helt klin..... her ?

hva synes dere om hennes språkbruk når det gjelder å til side sette barn og barnebarn?

hva synes dere jeg burde gjøre?

[AnonymBruker]

Jeg har igjen kommet i et dilemma, med mine foreldre, eller rettere sagt min mor. jeg er en jente på 35 år med 2 barn og mann. min mor og far er henholdsvis 61og 64.

både jeg og mannen har vært syke den siste uka, den ene dagen ringe hun meg kansje 10 ganger mens var halv våen med blant annet feber. j orket rett og slett ikke å svare.

senere på kvelden haver j hos legevakten og da j kommer hjem kl 22 hører j at hun klager i tlf til min mann om hvorfor vi ikke svarer tlf!! han stakkar sier at han ikke hadde mottat anrop av dem og at han har vært på jobb, hos legen legen osv......han visste jo ikke at hun hadde ringt eg så mange ganger.

jeg fikk røret og snakket med henne mas var det siste j ville høre etter at jeg hadde kommet hjem med mye smerter her og der. i tillegg hadde jeg nok med syk mann, hals og øre betennelse , bihulebetennelse og nyrebekkebetennelse alt sammen på en gang og 2 barn. j forklarte kort at hun kunne ringt min mann hvis hun var så beskymret, så blir hun rasende og svarer nei det kunne hun ikke, j skulle svart som jeg gjør nå!!!

etter det altså i 6 dager har hun ikke ringt for å se om vi lever...... ikke det at j forventer det men håper dere skjønner hvor j vil.( er hun ikke lenger beskymret).hun ville ikke være med oss på julaften og ringte ikke barna heller!

idag hører jeg via min søster at hun sier det er på tide at jeg skjønner hva jeg gjør, og at det ikke var vanskelig for henne og pappa å sette til side de 3 barnebarna de hadde! to fra min side og en fra min søster.

hun ville ikke ha kontakt med oss altså hun vil droppe kontakten totalt med hele min familie hvis ikke jeg ringer og beklager, for som nevt før det å glemme oss var ikke så vanskelig som vi tror.

er det normalt at en mor og bestemor snakker slik? forresten det er ikke første gang hun forklarer hvor enkelt det er å legge barn og barnebarn til side.

er dette normalt?

Jeg har igjen kommet i et dilemma, med mine foreldre, eller rettere sagt min mor. jeg er en jente på 35 år med 2 barn og mann. min morof far er henholdsvis 61og 64.

både jeg og mannen har vært syke den siste uka, den ene dagen ringe hun meg kansje 10 ganger mens j lå der og var dårlig. j orket rettog slett ikke å svare. senere på kvelden haver j hos legevaktenog da j kommer hjem kl 22 hører j at hun klager i tlf til minn mann om hvorfor vi svarer tlf!! han stakkar sier en set er ingen som har ringt meg på mobilen, og at han har vært på jobbhos legen osv.......til ingen nytte.

jeg snakket med henne og var så sliten etter å ha vært hos legn og smerter så mas var det siste j ville høre. hadde nok med syk mann og als og øre betennelse , bihulebetennelse og nyrebekkebetennelse alt sammen på en gang og 2 barn. j sa at men hvis u har vært så beskymret kunne du ikke ring t min mann på mobil? så blir hun rasende og svarer nei der kunne hun ikke, j skulle svart som jeg gjør nå!!!

Etter det altså i 6 dager har hun ikke ringt for å se om vi lever...... ikke det at j forventer det men håper dere skjønner hvor j vil.

Hun ville ikke være med oss på julaften og ringte ikke barna heller!

Idag hører jeg via min søster at hun sier det er på tide at hun skønner altså jeg hva jeg gjør, og at det ikke var vanskelig or dem å sette til side de 3 barnebarna de hadde! to fra min side og en fra min søsters.

Hun ville ikke ha kontakt med oss, hvis ikke vi ringte henne først og bemerket at vi hadde gjort feil, dette måtte vi forstå og hun orket ikke oss mer og hadde fått nok av meg pga gjenntatte i hennes øyner dårlug oppførsel hos oss. Det må fort sies hun har alltid raskt blitt klar over hvem sin feil det var, og har mer eller mindere nevnt det, men det største problemet er at hun mener hun aldri gjør feil!!

Er det normalt at en mor og bestemor sier sånn? forresten det er ikke første gang hun forklarer hvor enkelt det er å legge barn og barnebarn til side.

Hva mener dere?

Overreagerer jeg når jeg gjennom tiden har fått nok og ikke har lenger de samme følelsene en mor datter skal ha?

Takk for at du tok deg tid for lese, det ble veldig kronglete, men j r veldig irritert.

TS her, har rettet litt etter mye skrive feil.

overreagerer jeg når jeg gjennom tiden har fått nok og ikke har lenger de samme følelsene en mor datter skal ha?

takk for at du tok deg tid for lese, det ble veldig kronglete, men j r veldig irritert.

[Manolo]

Mulig jeg misforstår noe her, men kunne du ikke bare tatt telefonen, sagt at "jeg er syk, men ringer når jeg er bedre"? Problem solved.

Er du klar over hvor mange mennesker som skulle ønske de hadde foreldre som bryr seg nok til å ringe når man er syk? Ja, moren din overdriver litt når hun sier at hun ikke vil ha kontakt osv. Det er nok mest såret stolthet som snakker. Mamma hadde blitt veldig bekymret hvis hun visste at jeg var syk, og ikke hadde tatt telefonen.

Jeg synes du skal ringe din mor og beklage oppførselen din.

[AnonymBruker]

Ringer du din mor av og til for å høre hvordan det går? Eller er det bare hun som ringer deg?

[juni]

Jeg skjønner deg godt, hadde noe litt lignende med min mor for noen år siden.

Hun var så "offer" og klarte overhodet ikke å se hvor ekstremt sliten og stresset jeg var, syntes bare veeeldig synd på seg selv. Jeg hadde også bare unnskyldt meg hele veien, helt til det en dag bare var nok. Da klikket det for meg og jeg fortalte henne med klare ord hva jeg mente og at jeg ikke fant meg i det. Jeg mente hver eneste ord. Jeg trodde faktisk hun ville forstå det når hun fikk tenkt litt på det, men det var veldig naivt fra min side. Pappa ringte etter en uke og ba meg pent om å si unnskyld, for mamma var så lei seg. Det klarte jeg bare ikke når hun fortsatt ikke hadde skjønt bæret. Det gikk seg til etterhvert, og hun har heldigvis skjerpet seg. Jeg ser at mange ikke forstår ditt dilemma og sikkert heller ikke mitt, for sett utenifra kan det virke som en bagatell, mens det faktisk føles som psykisk terror.

Hva med å skrive et brev til din mor og forklare forskjellige hendelser uten at hun får sjangsen til å blokke ørene eller å motsi deg? Antagelig er hun lei seg og trenger hjelp til å forstå, selv om hun ikke skjønner det selv.

Lykke til!

[Gjest MorAase]

Din mor er urimelig.

[AnonymBruker]

Mulig jeg misforstår noe her, men kunne du ikke bare tatt telefonen, sagt at "jeg er syk, men ringer når jeg er bedre"? Problem solved.

Er du klar over hvor mange mennesker som skulle ønske de hadde foreldre som bryr seg nok til å ringe når man er syk? Ja, moren din overdriver litt når hun sier at hun ikke vil ha kontakt osv. Det er nok mest såret stolthet som snakker. Mamma hadde blitt veldig bekymret hvis hun visste at jeg var syk, og ikke hadde tatt telefonen.

Jeg synes du skal ringe din mor og beklage oppførselen din.

Hun visste jeg ikke var i form, hvorfor skal jeg ta tlf når hun kunne ringt min mann?

Hun ringte til og alle de gangene for egentlig å forsikre seg at jeg ikke trengte hjelp slik at hun kunne dra til svinesund som planlagt!!! Dette fortalte min søster. Som sagt er det ikke første gangen hun gjør sånn. Hun er alltid et offer.