Religion i hverdagen

[Ina Marlène]

Jeg blir så irritert over religion! Jeg er selv ateist. Jeg skjønner ikke at folk ikke kan holde slikt for seg selv. Det skal ikke gå utover andre, skal det? Det er en privat mening du kan holde for deg selv. Det er ikke fordi jeg har svart og rødt hår at jeg går bort til de mørkeblonde og innbiller meg på hvorfor de burde ha hår som meg. Det er faktisk bare det samme ... Om du er enig eller ei. Jeg synes det er så irriterende hvordan folk gjør dette på. Jeg var på besøk hos en kristen familie, og de skulle be alle sammen sann plutselig og så ble de så forbanna på meg fordi jeg ikke ville. Men unnskyld, jeg ber ikke heller dem å ikke gjøre det, fordi jeg synes det er det som er riktig, samme som de synes at å be er det som er riktig.

Jeg er veldig dårlig å uttrykke meg med slikt, og jeg blir misforstått av alle religiøse. De tror jeg hater dem. Noe til hjelp??

[AnonymBruker]

Herregud, vis respekt.

[Ina Marlène]

Herregud, vis respekt.

Det er det jeg prøver å si. Folk misforstår meg -.-

[Gjest Nuppdupp]

si at neste gang kommer du ikke med mindre de slutter å prakke på deg religion. det funket for min del så kan de velge om de vil ha deg der eller ikke. ganske frekt å tvinge en person om å be til gud når det strider mot det en tror

Endret 25. desember 2011 av Nuppdupp

[Ina Marlène]

si at neste gang kommer du ikke med mindre de slutter å prakke på deg religion. det funket for min del

Får vel prøve ^^

[Gjesten]

Vel, hvis du ikke tror, er jo bønn bare å snakke ut i løse luften. Og det er vel ikke så farlig å gjøre hvis det betyr noe for denne familien?

Jeg mener ikke det er riktig at de skal prakke på deg religionen sin, men samtidig bør du vise respekt når du er i deres hjem. Det er greit nok at du ikke begynner å prate til Gud, men å deklarere ditt hat for religion i et religiøst hjem er ikke særlig veloppdragent.

[AnonymBruker]

Og jeg er lei av ateister som mener at de er så mye bedre og skal fremstille troende som dumme. Også skal de prakke på ateismen sin. De kan da vel vise respekt for at noen tror på gud eller hva det måtte være.

Ja jeg vet det er mange religiøse som er i overkant misjonerende, men ikke alle er det. Mange har bare lyst å leve i fred med sin tro og ikke mase så mye om det.

[Ina Marlène]

Og jeg er lei av ateister som mener at de er så mye bedre og skal fremstille troende som dumme. Også skal de prakke på ateismen sin. De kan da vel vise respekt for at noen tror på gud eller hva det måtte være.

Ja jeg vet det er mange religiøse som er i overkant misjonerende, men ikke alle er det. Mange har bare lyst å leve i fred med sin tro og ikke mase så mye om det.

Hvorfor tror alle at ateister er en haug men klagende drittunger? Jeg hater slik. Altså, nå vurderer du meg i forskjell ut av religion, og det- er ikke særlig rettferdig. Det jeg prøver å si er at jeg føler med krenket ned av mast og tvang av andre religioner; jeg har ikke akkurat helt skylda på deg. Når religiøse ikke har respekt for at jeg ikke tror på Gud, så er det ikke rart at de ikke får respekt for at de tror på Gud, ikke sant?

Ingen har sagt at jeg skylder på alle religiøse. Jeg prøver bare å få fram de som gjør det.

Endret 25. desember 2011 av Ina Marlène

[Yoshi]

Jeg er rundt religiøse mennesker ganske ofte og jeg opplever ingen av dem slik. Selv ikke misjonærer. Er jeg på besøk og familien ønsker å be bordbønn, så har de faktisk spurt meg på forhånd om det er greit at de ber bordbønn. Ville aldri nektet dem det, men de forvente heller ikke at jeg skal delta. Jeg sitter bare stille til de er ferdige. Har vi besøk selv, sier jeg at vi ikke har bordbønn, men om de ønsker det kan de ta en stille inni seg først.

Om noen hadde prøvd å "tvinge" meg med på bønn, så hadde jeg nok bare sagt nei takk. Lev og oppfør deg som et godt eksempel på at det er mulig å være lykkelig og ha et bra liv uten Gud så ser de etterhvert at de ikke har grunn til å prakke på deg noe og at du ikke kommer til å bli omvendt.

[Sarhann]

Du høres litt ut som jeg var før. Jeg er også ateist, og har vert religiøst sint i mange år. Etter at jeg ble tryggere på meg selv, fant jeg mer ro, og blir ikke vippet av pinnen av en bønn. Jeg følger George Carlins tre bud, og det fungerer veldig bra for meg. Spesielt det trede bud; Du skal holde din religion for deg selv. Føler meg ikke lenger angrepet av andres religion.

http://www.youtube.com/watch?v=p-RGN21TSGk

[hulaboer]

Herregud, vis respekt.

Ja, ateister må respektere religiøse. Religiøse, derimot, trenger ikke å respektere ateister.

[Bachata]

Det at du ikke er veldig flink til å uttrykke deg, og kanskje blir litt "hissig" selv, kan kanskje være en medvirkende årsak?

Jeg sier ikke at det må være slik, men jeg tror både det å bli misforstått og det å misforstå kan få frem irritasjon som egentlig ikke trenger å ha så mye med manglende respekt for hverandres tro.

Jeg er ikke kristen selv, og det er helt feil for meg å skulle be en oppsatt bønn på en måte og en form jeg ikke tror på. Men om noen jeg er sammen med skal be, så sier jeg ingenting, jeg senker bare hodet litt, lukker øynene og tar det som en liten ro for meg selv.

Jeg aksepterer jo at DE ber, f.eks før maten, og har ingen interesse av å nekte dem det. Så det å skrike opp om at "nei, jeg ber ikke altså!" ville vært unødvendig.

Jeg ville heller ikke "bare snakke ut i løse luften", som det ble nevnt her av en annen, fordi det ville være falskt og feil for meg og MIN tro.

Men det å bare være stille, senke hodet litt, mest i respekt for dem som ber, og bare trekke oppmerksomheten litt innover i meg selv og finne ett rolig øyeblikk, skader verken meg, min tro eller de som ber.

Jeg kan nok også ta ganske stor avstand fra å skulle bli presset til å gjøre noe religiøst som jeg ikke tror på. Min tro, altså ikke noen organisert religion, er alvorlig for meg, lik ateisme kan være ett bevisst og veldig seriøst valg for deg. Det er viktig for meg at min tro blir respektert for akkurat det, MIN tro. Slik jeg respekterer alle andres tro eller ikke tro.

Men alt trenger ikke føre til diskusjoner eller forklaringer, det er litt det med å velge dine kamper. Av og til er det viktig å si ifra, andre ganger kan det være riktig å bare tie og være rolig uten ord til de andre er ferdig med det di gjør.

[Gjest SummerJudith]

Jeg blir så irritert over religion! Jeg er selv ateist. Jeg skjønner ikke at folk ikke kan holde slikt for seg selv. Det skal ikke gå utover andre, skal det? Det er en privat mening du kan holde for deg selv. Det er ikke fordi jeg har svart og rødt hår at jeg går bort til de mørkeblonde og innbiller meg på hvorfor de burde ha hår som meg. Det er faktisk bare det samme ... Om du er enig eller ei. Jeg synes det er så irriterende hvordan folk gjør dette på. Jeg var på besøk hos en kristen familie, og de skulle be alle sammen sann plutselig og så ble de så forbanna på meg fordi jeg ikke ville. Men unnskyld, jeg ber ikke heller dem å ikke gjøre det, fordi jeg synes det er det som er riktig, samme som de synes at å be er det som er riktig.

Jeg er veldig dårlig å uttrykke meg med slikt, og jeg blir misforstått av alle religiøse. De tror jeg hater dem. Noe til hjelp??

Hva har du med hva andre tror på? pass på deg selv c: hvem lar det gå utover andre? jeg kjenner MANGE religiøse ingen er sånn, ikke snakk om ting du ikke vet noe om :L

[hulaboer]

Hva har du med hva andre tror på?

Det at de prøver å presse det på henne.

[Snop]

Jeg ser helt ærlig ikke problemet med å ta en "stille stund" mens noen ber før maten. Én ting er så klart om de faktisk ber deg direkte om å si noe eller delta aktivt, men om det er fritt fram til å bare sitte der og lukke øynene eller se ut i løse luften og tie stille synes jeg det er uproblematisk.

Spesielt du som er ateist og tror at bønn uansett er tomt snakk burde kunne klare det, når jeg som kristen og kjenner på dette på et dyptgående (spirituelt, om du vil) plan kan takle religiøse handlinger fra alle religioner så lenge jeg slipper å aktivt delta selv i dette.

Jeg vil også legge til at jeg aldri, verken ved bordbønn eller noen som helst bønn (selv ikke i de mest alvorlige stunder) har følt noe som helst press til å verken delta eller engang folde hendene og late som om jeg bryr meg, om jeg der og da ikke føler at det er rett for meg. Det hender ofte at jeg sitter helt "normalt" og henslengt og bare kikker rundt i rommet mens jeg venter på at de som ber skal bli ferdige - det gjelder enten det er formelt, uformelt, rundt bordet, i kirka, hjemme, med venner, med fremmede, samme søren

Jeg ville også reagert dersom noen oppfordret til "bønn under tvang". Så jeg tror og håper at de opplevelsene du har hatt er misforståelser og/eller ikke er representative for hvordan det vanligvis er hos kristne.

Men jeg synes du har en litt vanskelig og på grensen til ufin måte å ordlegge deg på her i denne tråden, og jeg vil være forsiktig med å trekke konklusjoner siden jeg aldri har møtt deg, men hvis det er sånn du møter de fleste kristne/religiøse så forstår jeg at det kan være vanskelig for de å snu det andre kinnet til, til enhver tid... Men for all del, det kan godt hende dette bare er en utblåsning og at du ikke er sånn til vanlig... jeg ville bare lufte det.

[AnonymBruker]

dems hjem - dems regler.

[Brunhilde]

dems hjem - dems regler.

Deres hjem - deres regler?

Nei, ingen kan faktisk tvinge meg til å be, det er noe jeg selv velger om jeg vil gjøre eller ikke. For meg er ikke en bønn adressert til en eller annen gud "bare ord" - derfor velger jeg det bort i alle sammenhenger.

Jeg ber ikke, jeg sier ikke trosbekjennelsen om jeg er i kirken (ja, noen ganger går jeg i kirken av respekt for andre ) og jeg vil ha meg frabedt misjonering.

Så enkelt er det. For meg.

[AnonymBruker]

Deres hjem - deres regler?

Nei, ingen kan faktisk tvinge meg til å be, det er noe jeg selv velger om jeg vil gjøre eller ikke. For meg er ikke en bønn adressert til en eller annen gud "bare ord" - derfor velger jeg det bort i alle sammenhenger.

Jeg ber ikke, jeg sier ikke trosbekjennelsen om jeg er i kirken (ja, noen ganger går jeg i kirken av respekt for andre ) og jeg vil ha meg frabedt misjonering.

Så enkelt er det. For meg.

da får du gå ut. i mitt hjem er det ikke lov å nevne noe som har med religion å gjøre i det hele tatt, for det er jeg som setter reglene her, de som ikke retter seg etter det sparker jeg på hodet og ræva ut. jeg synes religiøse har like stor rett til å sette de reglene de selv vil i sine jeg, å da får jeg bare de å følge dem, eller burde jeg bli sparket på hodet og ræva ut fra dem hjem.

[Brunhilde]

da får du gå ut. i mitt hjem er det ikke lov å nevne noe som har med religion å gjøre i det hele tatt, for det er jeg som setter reglene her, de som ikke retter seg etter det sparker jeg på hodet og ræva ut. jeg synes religiøse har like stor rett til å sette de reglene de selv vil i sine jeg, å da får jeg bare de å følge dem, eller burde jeg bli sparket på hodet og ræva ut fra dem hjem.

Og i mitt hjem hadde du ikke en gang kommet innenfor døra før du hadde lært deg skikkelig rettskriving.

[AnonymBruker]

Og i mitt hjem hadde du ikke en gang kommet innenfor døra før du hadde lært deg skikkelig rettskriving.

Bra!! ditt hjem dine regler!!!