Gaver til familie

[Gjest Lisa]

Jeg er enslig og har en søster med 3 barn. Det kom tydelige signaler om hva barna burde få til jul. Alt lå i prisklassen 400-500 kroner. I tillegg ønsket foreldrene til barna seg noe til en 500-lapp.

Jeg ville jo ikke skuffe barna, så de fikk sine ønsker oppfylt. I tillegg kjøpte jeg den gaven foreldrene ønsket seg. Totalen endte på rundt 1800 kroner.

Ble litt matt da jeg pakket opp gaven fra hele familien dems og det bare var noe til rundt 200 kroner.

Selvsagt er det tanken som teller, men jeg synes det er litt drøyt å "kreve" så dyre gaver til seg selv når jeg ble sittende igjen med en gave til en brøkdel,

Er det jeg som er urimelig når jeg tenker slik?

[Gjest Apophis]

Vel, det er ingen som tvinger deg til å kjøpe så dyre gaver då, du velger selv.

[Gjest Lisa]

Vel, det er ingen som tvinger deg til å kjøpe så dyre gaver då, du velger selv.

Der er sant, men da jeg spurte foreldrene hva det var de og ungene ønsket seg fikk jeg en veldig konkret liste i retur.

Du kan gjerne kalle meg dum som valgte å handle basert på denne ønskelisten, men jeg trodde i mitt stille sinn at de kanskje la seg på samme nivå i stedet for å "utnytte" meg på denne måten.

[Gjest O___o]

Minner litt om da jeg kjøpte et Pilgrim-armbånd til 500 til ei venninne og fikk 3 gelélys fra Nille tilbake.

Vanligvis reagerer jeg med 'ikke tenk på det' - 'det er tanken som teller og ikke prisen ' i situasjoner hvor det åpenbart er STOR forskjell, og hvor giver blir litt forlegen. Men i dette tilfellet med henne virket det som å være verdens mest naturlige ting, å få gaver i den prisklassen - og gi noe til under 50,- tilbake...

[Gjest Doh]

Neste år gir du billige ting til de. Synes de burde gi noe fint til rundt 500 tilbake når de bare ønsker seg ting i den prisklassen selv.

[AnimalFarm]

Neste år gir du hele familien en geit!

[Brunhilde]

Ønsket du deg noe av dem, da? Neste år får du ønske deg noe dyrt, vet du!

[Gjest Purple Haze]

Jeg hadde samme problemstilling tidligere. Ikke at brorfamilien min ønsket seg dyre ting, men det var åtte personer jeg måtte kjøpe gave til, og flere ganger fikk jeg en fellesgave fra alle åtte. Føltes ikke greit, da jeg var enslig mor og hadde dårlig råd.

Løsningen ble å komme til enighet om at vi kuttet ut gaver oss voksne i mellom. Veldig greit.

Du må jo ikke kjøpe det som står på ønskelista. Sånn sett kan du skylde deg selv for at du brukte for mye penger på disse gavene.

[Labello]

Det er ikke noe MUST å gi dem det de ønsker seg?

Hva med å gi barna en gave de kan dele på?

(om det ikke er forstor aldersforskjell)

Og foreldrene trenger ikke en stor ting uansett, spør du meg..

[Gjesten]

Nå aner jo ikke jeg hva slags forhold du har til din søster, men hadde dette vært meg om min bror ville jeg rett og slett tatt det opp med ham. På en helt enkel og ukranglete måte, men jeg ville nevnt at ønskene var litt over hva jeg hadde tenkt til (eller råd til å) bruke, og at det hadde vært fint med litt fler alternativer/mer moderate ønsker neste år.