Sliten av 2 MA's

[AnonymBruker]

Hvor mange MA's må en kvinne i gjennom?

Det er utrolig slitsomt å gå gravid med alt som det innebærer, i 10 og 11 uker, for så å oppleve at embryoet døde inne i magen, og det merkes først et par uker etterpå...

Så må en på sykehuset for utskraping i narkose.

Litt av en påkjenning, gang på gang!!

Spørsmålet er:

Hvor mange MA's (eve ntuelt SA's) skal en kvinne måtte tåle?

[wahaj]

Er det ikke 3 stk før man får utredning?

Trist er det, en god klem til deg

[Vera Vinge]

Jeg føler veldig med deg. Og så er det sånn at man må ha hatt tre stk etter hverandre for å få utredning i det offentlige, hvis du lurer på det.

Jeg var i dine sko i jula i fjor, og følte virkelig at alt jobbet i mot meg. Nå sitter jeg her året etter, med termin om under to uker. Jeg tenkte at to MAer måtte bety noe galt med meg, men på sykehuset sa de at det like gjerne kunne skyldes skikkelig uflaks. Og i mitt tilfelle ble heldigvis en stor sorg snudd til enorm glede, sannsynligvis en enda større glede enn om alt hadde gått av seg selv på første forsøk. Så ikke gi opp håpet.

[AnonymBruker]

De som opplever det 3-6 ganger må jo da bli helt knust....

[GammelKaktus]

Hadde en venninne som mistet 3 ganger, hun hadde det skikkelig jævlig når det sto på... Men så ble hun gravid etter den siste MA'en og da fikk hun plutselig babyer på rekke og rad 4 stykker på 4 år. Håper det ordner seg for deg og

[AnonymBruker]

Hva sier legene liksom er grunnen til så mange MA's?

1 gang bør det jo virkelig klaffe....8 MA's på rappen blir jo veldig merkelig om kvinnen (og mannen) er sunn og frisk.

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men hvordan kan dere bli lei dere av SA og MA? Det er bare en liten celleklump som dør. Er som regel de som ikke er levedyktig som dør uansett.

[Vera Vinge]

Unnskyld meg, men hvordan kan dere bli lei dere av SA og MA? Det er bare en liten celleklump som dør. Er som regel de som ikke er levedyktig som dør uansett.

Ja, hadde det ikke vært kjekt om følelser og fornuft hang sammen på den måten... Jeg følte ikke at jeg mistet et barn da jeg spontanaborterte, men det var likevel vondt på en måte det er vanskelig å beskrive.

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men hvordan kan dere bli lei dere av SA og MA? Det er bare en liten celleklump som dør. Er som regel de som ikke er levedyktig som dør uansett.

Det er ikke alltid bare en celleklump,og med SA'en eller MA'en mister man også gleden, forhåpningene og drømmene om akkurat DET barnet som graviditeten kunne ha resultert i. Det er da lov å sørge over det som kunne ha blitt, vel? Selv om en SA eller MA oftest betyr at noe har vært galt med utviklingen hos fosteret (selv om det ikke alltid er tilfelle, for noen ganger er det f.eks. problemer med mors hormonproduksjon som skal opprettholde graviditeten), så er det mange som instinktivt knytter seg til det blivende liv alt fra de får positiv test.

Du har vel neppe strevd med å bli gravid, vært gravid i det hele tatt eller hatt et sterkt ønske om å få barn, som kan si noe såpass ufølsomt på et forum hvor folk ønsker å bli gravid og få barn.

Jeg har vært ektremt heldig og blitt gravid veldig lett, og har bært frem et velskapt barn og er over halvveis med nestemann, og ikke har jeg opplevd SA eller MA. Det er jeg veldig takknemlig for, og jeg føler med de som strever og de som mister ønskebarna sine.