Når begynte det motsatte kjønn og legge merke til deg?

[AnonymBruker]

Hvor gammel var du da det motsatte kjønn begynte å legge merke til deg? (mener da ikke barneskole-kjæresteri)

Selv var jeg 14 da gutta la merke til meg, og 15 da eldre gutter snudde seg på gata. (Så jo ut som en 18-åring da jeg var 15 jeg da..)

[Gjest Bandit]

Jeg var sent utviklet og jentene begynte vel ikke å se på meg før jeg skjøt i været. Da var jeg vel 17.

[Gjest uAnonymBruker]

13-14

[Gjest Purple Haze]

Oi, det var tidlig for min del. Var veldig tidlig utviklet, og gutta begynte å kikke på meg da jeg var 10-11 år. Når jeg tenker tilbake,var vi veldig tidlig ute med kjæresterier da jeg var ung

[AnonymBruker]

18-19

Hvertfall som jeg registrerte:p Før det var jeg nerdete hestejente uten interesse for sminke eller kule klær. Var ei grå mus som aldri sa noe. Har et bra utseende og spenstig kropp fra naturens side, det hadde jeg da og, men utstrålingen og helheten gjorde ikke at gutta kikket så særlig.

Siste året på vgs derimot blomstret jeg opp. Begynte å pynte meg og fikk min første kjæreste. Fikk oppmerksomhet fra det motsatte kjønn og innså jeg ikke var stygg! Året etter var jeg med i Frk Norge og var regnet som en veldig pen jente blant venner og bekjente. Mange gutter kikket da og var interesserte, selv om jeg fremdeles innerst inne var den stille og usikre jenta.

Bedre sent enn aldri :gjeiper: Fikk foressten ikke pupper eller noe før nærmere 20-årsalderen heller:p Rumpa har jeg alltid hatt, men løse donergibukser fra Lindex var ikke de som fremhevet den best.

Hilsen nerdejenta som ble en svane (ouch, klisje!)

[AnonymBruker]

Husker ikke. Merker ikke noen spesiell oppmerksomhet.

[Gjest Katten.]

Det kommer helt an på. Har hørt at jenter har sett på meg før i tiden, uten at jeg selv har lagt merke til det. Det var først når jeg rundet 18 år og ble mer bevisst på kroppsspråk og mennesker at jeg selv la merke til det.

[Gjest BamseB]

Jenter, hvis dere forstår hva jeg skriver så prøv å gi meg et svar jeg kan forstå Jeg har ikke problemer med å komme i kontakt med jenter, jeg har en veldig åpen personlighet og spøker mye, men det stopper liksom der. Ved sosiale sammenkomster går det ikke lange stunden før jeg har snakket med alle jentene, problemet da er at jeg føler en slags mission accomplished og forlater åstedet.

Har aldri følt meg interessant er positivt beglodd av det motsatte kjønn.

Har liksom ikke tid til å vente på deres reaksjon på min væremåte og haster meg videre liksom....

Har hatt noen kjærester oppigjennom, men det er ons som ikke har tatt til vettet og reist dagen derpå

Skal jeg ta det mer med ro og slutte å overanalysere ting?

Jeg skulle nok vært jente...

[crs]

11-12 år. Ser nå at det egentlig var veldig tidlig...

[Gjest TheBasics]

14-15 år sånn ca.

[Gjest UngKalven]

Når jeg begynte å dusje.

[Gjest SemperFi]

Sånn ca 15, slutten av 9 klasse.

[Meridian]

Jeg er 30, og har ikke opplevd noe oppmerksomhet enda ... eller så legger jeg ikke merke til det. Men så ser jeg så forferdelig ung ut, de fleste tror jeg er 17-18 år...

Jeg får alltid gå i fred, så er heldig sånn

Endret 24. desember 2011 av Bølle

[Ivy]

Har aldri opplevd noen form for oppmerksomhet fra det motsatte kjønn bortsett fra når folk trenger hjelp med noe. :b

[She_Leiva]

Hadde fått noen blikk allerede i 12årsalderen, men det var ikke før jeg ble 16 (og ikke var singel lengre ) at de begynte og bli interesserte.

Tror det dreide seg om at jeg dro til Tunisia. Der fikk jeg helt uante mengder med oppmerksomhet, både fordi jeg er halt tunisisk selv og fordi jeg passer til den standarden de anser som vakkert fordi jeg har nord-afrikanske trekk og er lys i huden. Det ga en skikkelig boost på selvtilliten og gjorde at jeg fikk mye mer oppmerksomhet da jeg kom tilbake til Norge enn hva jeg noen gang hadde drømt om.

[AnonymBruker]

13-14 år, da jeg skjøt i været. Gikk fort fra 150 til 180cm på den tiden

[Mr.Omg]

[Sunchild]

Jeg er 30 og venter enda...

[solch]

14 år. Det var da eldre gutter (opp i 20-årsalderen) ført begynte å legge merke til meg. Først trodde de jeg var mye eldre enn hva jeg var, men de lot seg ikke stoppe av det akkurat...

[AnonymBruker]

Jenter, hvis dere forstår hva jeg skriver så prøv å gi meg et svar jeg kan forstå Jeg har ikke problemer med å komme i kontakt med jenter, jeg har en veldig åpen personlighet og spøker mye, men det stopper liksom der. Ved sosiale sammenkomster går det ikke lange stunden før jeg har snakket med alle jentene, problemet da er at jeg føler en slags mission accomplished og forlater åstedet.

Har aldri følt meg interessant er positivt beglodd av det motsatte kjønn.

Har liksom ikke tid til å vente på deres reaksjon på min væremåte og haster meg videre liksom....

Har hatt noen kjærester oppigjennom, men det er ons som ikke har tatt til vettet og reist dagen derpå

Skal jeg ta det mer med ro og slutte å overanalysere ting?

Jeg skulle nok vært jente...

Du må jo ta det med ro! Det viktigste er ikke å snakke med alle jentene liksom.. Finn ei som du føler passer, og snakk med henne. Leter du etter et forhold, er ikke ons rette veien å gå.