Hvorfor har aldri venninnen min sønnen sin lenger?

[AnonymBruker]

Min venninne og hennes samboer flyttet i fra hverandre for omtrent 6 mnd siden. De hadde en turbulent periode før de gikk i fra hverandre, og forholdet har gått down-hill lenge før de gikk.

Etter de gikk i fra hverandre vet jeg at min venninne måtte til megling med sin eks, angående hvem som skulle ha sønnen mest. Hun ønsket å ha han 60% og i meglingen hadde hun argumentert med at hun startet i nye studier og trengte pengene.

Eksen hennes hadde visst nektet for dette, og ment han skulle ha sønnen 60% i følge min venninne.

I ettertid så opplever jeg nå at hun aldri nevner sønnen sin, og at hun aldri har sønnen sin.

Hvorfor er det slik?

Hun sier ingenting om det, og hun virker litt dårlig rett og slett. I tillegg er hun ute og fester hele tiden, og har begynt å drikke midt på dagen hvis vi f.eks møtes ute for en kaffe, så tar hun seg alltid et glass vin.

Hun kan også si ting som at hun skal ha sønnen sin neste helg, men jeg opplever da at hun ikke har han allikevel. Det vet jeg ved at eksen hennes igjen skriver at sønnen deres er hos han, så hun lyver jo om at hun har sønnen.

Så trolig har hun ikke sønnen sin... i allefall ikke ofte.

Jeg forstår ingenting. Det skal jo mye til før man mister omsorgen for et barn. Hva kan egentlig ha skjedd her??

Det er også et tema jeg ikke føler for å ta opp med henne, annet enn at jeg ber henne roe seg litt med festingen for tiden, men det går inn det ene øret og ut det andre.

Hun har alltid vært litt glad i en fest, men har aldri vært som hun er nå. Det virker nesten som om hun drikker vekk problemene i livet sitt.

Hva skjer???

Hva må til for å miste omsorgen for sitt barn?

[AnonymBruker]

Du må nesten rett og slett spørre henne. Og kanskje også bemerke alkoholinntaket hennes. Det kan godt være hun ikke har det særlig greit nå.

[Gjest Bobler]

Hvorfor det er slik kan vel bare hun svare på?

Blir jo bare spekulasjoner uansett.

Er du så nysgjerrig, spør henne. Er du ikke nær nok til å kunne spørre, så la det ligge. Du har vel ikke noe med det uansett.

[Tabris]

Jeg lurer litt på hvordan du tror vi kan vite noe mer om dette enn deg?

[Aldrisur]

Hvis hun er venninnen din, skjønner jeg ikke hvorfor hun ikke kan fortelle deg det du spør oss om? I begrepet venninne inngår det vel nettopp at man betror seg til hverandre og viser omsorg og støtte?

Til spørsmålet ditt: Det kan være mange grunner til å miste omsorgsretten. Finnes ikke et fasitsvar her.

[AnonymBruker]

skjønner at dere ikke kan vite det, men mulig jeg kunne hjulpet henne?

som førstemann skriver så er det jo åpenbart at hun har det vanskelig nå, og både alkoholinntaket hennes og festingen hennes har jeg med flere tatt opp med henne.

vi er faktisk ganske nære, men hvis hun vil ha dette for seg selv, så er jo det et valg hun må få ta.

allikevel kunne man jo fått hjelp og støtte, og siden hun tvilsomt har sin sønn nå, så kunne man hjulpet slik at hun fikk han mer.

det jeg bare ikke forstår er at hun er faktisk en veldig allright jente, men siden hun har mistet sitt barn så kan hun ikke være så allright allikevel. jeg tror hun mangler en skrue eller ti, for jeg vet det skal mye til for å miste omsorgen for sitt barn, og hvor dum er man ikke om man bare gjør ting verre for en selv ved å drikke vekk problemene? nei da er det like så greit at sønnen blir hos sin far.

folk er rare. til og med ens nærmeste.

TS!!

[AnonymBruker]

Hva hvis hun er så deprimert over bruddet, samværsavtalen og det hele at hun faktisk ikke orker å ha sønnen sin? Og at hver gang hun sier at hun skal ha ham så er det egentlig planen, men hun trekker seg fordi hun ikke klarer det?

Snakk heller med henne du, prøv å støtt henne og få henne til å kutte ned på drikkingen. Det må uansett til!

[AnonymBruker]

Hvis hun er venninnen din, skjønner jeg ikke hvorfor hun ikke kan fortelle deg det du spør oss om? I begrepet venninne inngår det vel nettopp at man betror seg til hverandre og viser omsorg og støtte?

Til spørsmålet ditt: Det kan være mange grunner til å miste omsorgsretten. Finnes ikke et fasitsvar her.

jo, det finnes fasitsvar!!

eksempel: narkotika, alkohol, vold (psykisk og fysisk), samt mer. dette er flere fasitsvar.

jeg syntes flere går litt for mye i forsvar her, og håper jeg ikke har tråkket noen på tærne...

TS!

[AnonymBruker]

Hva hvis hun er så deprimert over bruddet, samværsavtalen og det hele at hun faktisk ikke orker å ha sønnen sin? Og at hver gang hun sier at hun skal ha ham så er det egentlig planen, men hun trekker seg fordi hun ikke klarer det?

Snakk heller med henne du, prøv å støtt henne og få henne til å kutte ned på drikkingen. Det må uansett til!

Jo, det hadde jeg trodd på hvis ikke hun valgte å gå, og hun valgte dette, såpass har jeg fått med meg.

Hun har vært drittlei fyren leeeeenge. Jeg syns veldig synd på henne, men hun ligger jo rundt med somaliere, pakistanere og blir med utenlandske menn hjem i helgene, så sååå kjipt har hun det ikke mtp samlivsbruddet. Så klart er det ikke gøy, og støtte får hun alltid!

TS!

[Aldrisur]

jo, det finnes fasitsvar!!

eksempel: narkotika, alkohol, vold (psykisk og fysisk), samt mer. dette er flere fasitsvar.

jeg syntes flere går litt for mye i forsvar her, og håper jeg ikke har tråkket noen på tærne...

TS!

Det var ikke meningen å gå i forsvar her TS, ei heller at du skal trenge å gjøre det. Det jeg mente er av ikke kan vite hvorfor hun har mistet omsorgsretten.

Fint at du står på og prøver å hjelpe henne!

[AnonymBruker]

Det var ikke meningen å gå i forsvar her TS, ei heller at du skal trenge å gjøre det. Det jeg mente er av ikke kan vite hvorfor hun har mistet omsorgsretten.

Fint at du står på og prøver å hjelpe henne!

sorry sorry.

TS!

jeg vil være ærlig her, og hugg gjerne hode av meg folkens.

jeg er glad i henne og vi er GODE venner... men hvis hun ikke har omsorgen for sin sønn så mener jeg det er en god grunn til dette, som igjen gjør at jeg tenker at hun kanskje ikke er helt "normal", ller hva jeg skal si... Vanskelig å forklare, men dere forstår vel hva jeg mener...

TS.

[AnonymBruker]

og en annen ting. som flere her skriver, at hvis vi er så gode venner ville hun vel sagt det. Nettopp, derfor får jeg vel mistanker om det verste. tror ikke hun slår, men mer at hun bruker stoff kanskje, og en slik venninne vil man jo ikke ha.

det jeg vil litt frem til er det at hun ikke er den jeg trodde.

TS!

[Fresi]

Jo, det hadde jeg trodd på hvis ikke hun valgte å gå, og hun valgte dette, såpass har jeg fått med meg.

Hun har vært drittlei fyren leeeeenge. Jeg syns veldig synd på henne, men hun ligger jo rundt med somaliere, pakistanere og blir med utenlandske menn hjem i helgene, så sååå kjipt har hun det ikke mtp samlivsbruddet. Så klart er det ikke gøy, og støtte får hun alltid!

TS!

Du virker ikke som en veldig god venninne.

Dessuten: Hvor har du det fra at hun har mistet omsorgsretten? Har det vært rettssak?

[AnonymBruker]

Du virker ikke som en veldig god venninne.

Dessuten: Hvor har du det fra at hun har mistet omsorgsretten? Har det vært rettssak?

nei, det har kun vært megling.

jeg bruker vel feil ord da. La meg si det slik: hun har ikke sønnen sin. Så mulig det blir rettsak da, og at han har sønnen inntil videre. hvem veit.

God venninne... nei ok det kan du ikke vite stort om så deg om det.

TS!

[Gjest Gjest]

Det finnes massevis av situasjoner der det oppstår kamper mellom foreldrene mht samværsmengde og der en taper og deretter trekker seg nesten helt bort. Det er for mange VELDIG tungt å tape retten til o ha samvær ofte. Det er massevis av eksempler gjennom årene der barn har savnet sine fedre pga at fedrene har trekt seg nesten HELT ut mht samvær etter bruddet. At kvinner kan gjøre et samme er derfor ikke overaskende. Det er veldig smertefullt for de fleste å bare treffe sitt barn en skjelden gang, og noen velger i slike situasjoner å beskytte seg selv ved å nesten ikke ha samvær i det hele tatt.

Hvis det er slik at far "vannt" kampen om omsorgen, mens mor og barn tapte er det utvilsomt barnet det går mest utover på sikt. Far straffer med andre ord barnet mer enn mor (selv om mor også synes å ta det veldig tungt).

Om du kan snakke med far og fortelle at både barnet og mor trenger mye samvær vil han kansje innse at at han gjør barnet en stor urett ved å frata det samvær med mor.

[Gjest Michelle82]

Kan det være hun ikke sier noe fordi du virker som en innpåslitsom nyskjerrigper? :gjeiper:

[Gjest gjest1]

Eller det er for vondt for henne å snakke om hvordan det er, at faren fikk hovedomsorg. At hun drikker mye og har sex med div menn er ikke et tegn på at hun har det bra, tvert imot.

[Gjest Gjest]

For det første så virker det som du ikke har peiling på noen ting som skjer rundt venninnen din, noe jeg finner rart med tanke på at dere skal være så nære.

Måten du snakker om henne på gjør at jeg tror denne venninnen din ikke synes du er en spesiell nær og god venninne og vil derfor ikke fortelle deg for mye.

Dette bekrefter du selv, synes jeg, med å si at viss hun bruker stoff så vil du ikke ha henne som venninne.

Va med og heller rekke ut en hånd til henne å hjelpe om hun skulle ha problemer?

Jeg har selv en venninne som havna "ut på det" og jeg gjorde alt jeg kunne for å få henne fra dette, selv om hun skjelte meg ut og ba meg passe mine egne saker, jeg valgte å tenke at hun ikke var seg selv når hun sa dette og hjalp henne å støttet henne uansett.

Bare måten du vinkler dette innlegge ditt mene jeg viser at du ikke er en god venninne bare veldig nysgjerrig og MÅ vite alt til enhver tid.

[AnonymBruker]

Det finnes massevis av situasjoner der det oppstår kamper mellom foreldrene mht samværsmengde og der en taper og deretter trekker seg nesten helt bort. Det er for mange VELDIG tungt å tape retten til o ha samvær ofte. Det er massevis av eksempler gjennom årene der barn har savnet sine fedre pga at fedrene har trekt seg nesten HELT ut mht samvær etter bruddet. At kvinner kan gjøre et samme er derfor ikke overaskende. Det er veldig smertefullt for de fleste å bare treffe sitt barn en skjelden gang, og noen velger i slike situasjoner å beskytte seg selv ved å nesten ikke ha samvær i det hele tatt.

Hvis det er slik at far "vannt" kampen om omsorgen, mens mor og barn tapte er det utvilsomt barnet det går mest utover på sikt. Far straffer med andre ord barnet mer enn mor (selv om mor også synes å ta det veldig tungt).

Om du kan snakke med far og fortelle at både barnet og mor trenger mye samvær vil han kansje innse at at han gjør barnet en stor urett ved å frata det samvær med mor.

Tviler på at faren her vil straffe henne. Han er en rettferdig mann. Det må være noe reelt og noe alvorlig. I tillegg vil ikke broren ha mye kontakt med henne lenger heller, og det er utrolig siden de har vært som erteris hele tiden.

Kan det være hun ikke sier noe fordi du virker som en innpåslitsom nyskjerrigper? :gjeiper:

Neppe. Spør aldri. Andre har spurt henne foran meg, og hun snakker det vekk.

Eller det er for vondt for henne å snakke om hvordan det er, at faren fikk hovedomsorg. At hun drikker mye og har sex med div menn er ikke et tegn på at hun har det bra, tvert imot.

Ja, og det forstår jeg, men skjønner du hvor jeg kommer i fra?

Som jeg sier... det skal mye til før en mister barnet, og da lurer jeg på: Hvem er egentlig venninnen min? Hun kan åpenbart ikke være den jeg trodde.

Jeg tror heller ikke det er et tegn på at hun har det bra, når hun holder på som hun gjør, men hadde hun giddet og tenkt lengre enn nesa så hadde hun IKKE holdt på slik, for det gjør IKKE saken bedre for hennes sønn.

TS!

[AnonymBruker]

For det første så virker det som du ikke har peiling på noen ting som skjer rundt venninnen din, noe jeg finner rart med tanke på at dere skal være så nære.

Måten du snakker om henne på gjør at jeg tror denne venninnen din ikke synes du er en spesiell nær og god venninne og vil derfor ikke fortelle deg for mye.

Dette bekrefter du selv, synes jeg, med å si at viss hun bruker stoff så vil du ikke ha henne som venninne.

Va med og heller rekke ut en hånd til henne å hjelpe om hun skulle ha problemer?

Jeg har selv en venninne som havna "ut på det" og jeg gjorde alt jeg kunne for å få henne fra dette, selv om hun skjelte meg ut og ba meg passe mine egne saker, jeg valgte å tenke at hun ikke var seg selv når hun sa dette og hjalp henne å støttet henne uansett.

Bare måten du vinkler dette innlegge ditt mene jeg viser at du ikke er en god venninne bare veldig nysgjerrig og MÅ vite alt til enhver tid.

hva søren? Hvis hun som mor velger å alkoholisere seg og så bruke stoff så sier dette mye! Jeg ønsker ikke å ha omgang med rusmisbrukere, spesielt ikke hvis hun i tillegg ikke får ha kontakt med sitt barn en gang.

Jeg har prøvd veldig mye angående henne, men det er som å snakke med en mongoloid. Kanskje det er derfor hun ikke har omsorgen? Gudene vet.

Hun har ikke fortalt noe til særlig mange. flere stiller henne direkte spørsmål, og hun skjuler dette åpenbart. Det er i og for seg greit, men det ene er da at man får ikke hjulpet henne, og det andre er at hun må da skamme seg noe sinnsykt. Hadde hun hatt sitt på det rene, så hadde hun "spilt med åpne kort" og gått med hode hevet. Når hennes egne familiemedlemmer tar avstant, DA klinger det noen bjeller...

TS.