Paranoid personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Jeg har lenge slitt med følelser, sjalusi, ydmykhet, nag, paranoide tanker osv osv. Det går veldig opp og ned. Har også lurt på om jeg sliter med noe... Sånn som jeg er kan jeg ikke tro er normalt, så har derfor googlet litt rundt og fant dette:

http://no.wikipedia.org/wiki/Paranoid_personlighetsforstyrrelse

Jeg kjenner meg så igjen i ALLE punktene som er symptomer på paranodi p.forstyrrelse. Kjenner meg så godt igjen og jeg ble nesten lettet. Lettet over at jeg nå vet hva som feiler meg. Hvorfor jeg er som jeg er. Men jeg kan jo ikke si at jeg har paranoid p.forstyrrelse før jeg har vært hos lege og evt. psykolog for å få det bekreftet. Men jeg er SÅ sikker på at jeg har det. Håper nesten jeg har det også, for da vet jeg hvorfor jeg er sånn. Mye bedre enn å gå rundt, uvitende og føle seg helt ødelagt. Nå vet jeg hvorfr jeg er sånn, og da føler jeg at jeg har litt mer kontroll på en måte. Vanskelig å forklare akkurat hva jeg mener...

Men er det noen der ute som har fått bekreftet at du/dere har paranoid personlighetsforstyrrelse? Hvordan gikk dere fram og går dere til psykolog? Har det hjulpet? Hvordan takler dere det?

Jeg sliter spesielt med paranoide tanker om utroskap etc. om min kjæreste. Kjæresten min er verdens snilleste, men jeg klarer likevel alltid å tenke mye dumt. Som at tenk hvis kjæresten min har en hemmelig kjæreste, eller kanskje han flørter med en på jobben. Jeg vil engang ikke at han skal snakke med andre jenter... Jeg har også vanskelig for å tilgi, selv om jeg sier selv at jeg har tilgitt, så bærer jeg fortsatt nag, selv om jeg ikke vil. Jeg klandrer den personen hele tiden.

Jeg har også vansker for å knytte meg til mennesker og har svært få venner, men ingen nære venner. Jeg føler meg også lett ydmyket osv. Dette er bare noe "enkle" ting som jeg sliter med, men er mere inne der som jeg ikke orker å skrive ned her.

[Gjest badeand1]

Alle punktene stemmer på meg også, men det betyr jo ikke at man har det.

Psykologen min sa at de fleste kjenner seg igjen i symptomer på forskjellige personlighetsforstyrrelser og at det tar flere år å utrede om man faktisk har en.

[AnonymBruker]

For å få en personlighetsforstyrrelsesdiagnose må man også oppfylle de generelle kravene til personlighetsforstyrrelse. Mange kan ha feks paranoide trekk, uten å ha en personlighetsforstyrrelse. De fleste vil nok kjenne seg igjen på et eller flere punkter til en personlighetsforstyrrelse, men det vil ikke bety at de har en diagnose fordiom. Det er fordi vi har forskjellige trekk ved personligheten vår. Det skal være ganske ille før det blir kalt en personlighetsforstyrrelse.

Jeg har to personlighetsforstyrrelsesdiagnoser, og har scoret mer enn nok poeng på SCID-II (en test som brukes som et hjelpemiddel for å diagnostisere personlighetsforstyrrelser) for paranoid pf. For min del er det en av mine andre diagnoser som mest sannsynlig gjør at jeg scoret så høyt på paranoid pf, for jeg oppleves ikke som spesielt paranoid. Jeg kjenner meg også igjen i alt det som står på linken din, og det du skriver i innlegget ditt.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fastlegen og få en henvisning til psykolog. Uansett om dette er en personlighetsforstyrrelse eller ikke, så høres det ut som om du kan ha godt av å få hjelp.

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ganske likt deg og fikk beskjed om at jeg hadde Borderline P.forstyrrelse, men en annen person jeg var i kontakt med ville sjekke meg for ADD. Det virkelig er slitsomt å ikke vite hva en har, jeg er ikke spesielt fornøyd med diagnosen jeg har fått heller, og føler at ingen av tingene hjelper meg slik de skal.. Jeg håper du kommer i kontakt med lege og dere finner ut av ting fortere enn jeg gjør. Men det er som regel ikke så lett med psykiskelidelser...

[Saltstang]

Alle kjenner seg igjen - om man har diagnosen er "hvor stor dose" ikke "om" man kjenner seg igjen.

[AnonymBruker]

Ca 15% av befolkningen fyller diagnosekriteriene til en personlighetsforstyrrelse, så det er ikke så uvanlig.

[Gjest Elyssa]

Jeg føler meg ganske likt deg og fikk beskjed om at jeg hadde Borderline P.forstyrrelse, men en annen person jeg var i kontakt med ville sjekke meg for ADD. Det virkelig er slitsomt å ikke vite hva en har, jeg er ikke spesielt fornøyd med diagnosen jeg har fått heller, og føler at ingen av tingene hjelper meg slik de skal.. Jeg håper du kommer i kontakt med lege og dere finner ut av ting fortere enn jeg gjør. Men det er som regel ikke så lett med psykiskelidelser...

Vil bare si at jeg har en venninne som har det slik. Fikk diagnosen biopolar og adhd som tenåring , mens nå har de gått over mot borderline.

Så er nok ikke så uvanlig at de 'blander' sammen de tingene.

[AnonymBruker]

Ca 15% av befolkningen fyller diagnosekriteriene til en personlighetsforstyrrelse, så det er ikke så uvanlig.

Det må vel være med enn 15 %? Jeg alene har jo funnet rundt femten stykker jeg fyller kriteriene til.

[AnonymBruker]

Det må vel være med enn 15 %? Jeg alene har jo funnet rundt femten stykker jeg fyller kriteriene til.

Det finnes ikke femten personlighetsforstyrrelser i ICD-10.

Mange vil kjenne seg igjen når de leser om en personlighetsforstyrrelse, fordi vi har forskjellige personlighetstrekk som kan stemme overens med dette. MEN, som nevnt før i tråden, man må i tillegg oppfylle de generelle kravene til personlighetsforstyrrelse.

Dette er heller ingenting man kan eller skal selvdiagnostisere seg med, det behøves fagfolk for å gjøre det.

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg har en venninne som har det slik. Fikk diagnosen biopolar og adhd som tenåring , mens nå har de gått over mot borderline.

Så er nok ikke så uvanlig at de 'blander' sammen de tingene.

Det blir advart mot å sette personlighetsforstyrrelsesdiagnoser før en person er voksen (20-22 år), fordi personligheten ikke er helt utviklet før det.