Er dere attraktive?

[miamarlena]

Føler dere selv at dere er attraktive for andre mennesker?

Hvilke tanker har dere når dere ser dere uten klær i speilet?

Her går det litt opp og ned, prøver å gjøre mitt beste da

[Gjest norah]

Hva jeg føler er ikke alltid samsvarende med hva andre synes, sikkert både på pluss og minussiden. Kommer og litt an på hva man sammenlikner seg med. Ved siden av Monica Belluci-overhodet ikke i nærheten, ved siden av en skikkelig sliten radd- absolutt. Konklusjonen er vel et sted midt på treet:)

[Tulling]

Ja, jeg syns at jeg ikke ser så verst ut. Men enkelte dager er bedre enn andre

[Wildy]

Tja, si det... Klokka seks om morgenen, rett fra senga, gjerne midtvinters med skummetmelks-farge på kroppen, holdning som en muggen melsekk og grå i trynet, ikke veldig.

Gi meg en liten halvtime i fred og ro, frokost og en bøtte kaffe,en kjapp dusj, se da begynner det å ligne på noe. Ikke rasende vakker, og heller ikke noe som snur hoder på gaten, men helt normal.

Samboeren min synes heldigvis jeg er fantastisk vakker, men han er neppe helt objektiv. Kan det hjelpe av svigerinnen min er enig med ham?

Hva som er atraktiv er vel like forskjellig som alt annet, smaken er forskjellig. Men tror man kommer langt med å holde seg rimelig i form, ta vare på seg selv, og ikke minst, være fornøyd med seg selv.

[Cathrine88]

Å jada, men det er bare fordi jeg ser så snill ut. Man kan lure mange med et smil.

[Gjest PinkLeaf]

Sier som Tulling: Jeg er jevnt over fornøyd, og noen dager er jeg mer fornøyd enn andre. :-)

[Gjest Cosette]

Jeg håper da kjæresten synes det

[Anglofil]

Nei, og jeg ser meg helst ikke speilet uten klær på.

Mvh Yvonne

[Lunivere]

Noen dager ser jeg ut som narkoman på tiende året, andre dager er jeg riktig så søt. Så jeg er vel jevnt over fornøyd med det jeg har fått utdelt.

[Gjest Cosette]

Nei, og jeg ser meg helst ikke speilet uten klær på.

Mvh Yvonne

Trist å lese. Jeg håper du jobber med saken!

[Anglofil]

Trist å lese. Jeg håper du jobber med saken!

Vel, det er slik det alltid har vært, og det er ikke synd på meg. Jeg har en mann som liker meg for den jeg er og som synes jeg er attraktiv, og det er for meg det som teller. Jeg klarer meg fint uten å føle meg attraktiv.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Helt greit fornøyd, faktisk mest fornøyd naken. Mindre fornøyd med visse ting i ansiktet mitt. Bryr meg egentlig ikke så hardt om folk synes jeg er attraktiv, så lenge kjæresten vil ha meg

[Gjest SweetThing]

Stort sett fornøyd! Andre dager er jeg mer fornøyd enn andre, andre dager er jeg mindre fornøyd.

[Sinner]

Jeg vet at det er et par mennesker som synes jeg er veldig attraktiv og det er helt sikkert flere som synes jeg er veldig uattraktiv. På en generell basis så vil jeg tro jeg er sånn ca litt under midt på treet.

Kommer helt ann på smaken til den som skal vurdere det, jeg hadde ikke villet hatt meg selv ihvertfall

Når jeg ser meg selv naken i speilet har jeg en liten vane med å le og humre litt for meg selv og tenke stakkar kjæresten min.

[Gjest Cosette]

Vel, det er slik det alltid har vært, og det er ikke synd på meg. Jeg har en mann som liker meg for den jeg er og som synes jeg er attraktiv, og det er for meg det som teller. Jeg klarer meg fint uten å føle meg attraktiv.

Mvh Yvonne

Man trenger ikke føle seg som verdens peneste dame, men det er uhyre viktig å lære seg å akseptere seg selv og sin egen kropp (uavhengig av en partners mening), tilogmed være glad i den og nyte den, selv om den kanskje ikke når opp til idealene og hva samfunnet forteller oss er bra nok. Jeg tror at om man ikke lærer seg en slik aksept og kjærlighet til seg selv og sin egen kropp, så mangler man noe viktig på veien. Med litt arbeid kan alle lære seg å like det man ser i speilet - men det er bare min mening.

[Gjest True Khaleesi]

Ja, jeg føler meg attraktiv og det er veldig viktig for meg å føle meg akkurat slik. Jeg har alltid vært opptatt av utseendet og vil nok være det til jeg dør. Men det betyr ikke at utseendet er alt eller viktigst.

Jeg liker kroppen min veldig godt, men den er ikke optimal. Dvs den kan bli bedre. :-)

[Anglofil]

Man trenger ikke føle seg som verdens peneste dame, men det er uhyre viktig å lære seg å akseptere seg selv og sin egen kropp (uavhengig av en partners mening), tilogmed være glad i den og nyte den, selv om den kanskje ikke når opp til idealene og hva samfunnet forteller oss er bra nok. Jeg tror at om man ikke lærer seg en slik aksept og kjærlighet til seg selv og sin egen kropp, så mangler man noe viktig på veien. Med litt arbeid kan alle lære seg å like det man ser i speilet - men det er bare min mening.

Du har kanskje rett i det, men jeg ser nok litt annerledes på det enn andre. Jeg er jo ganske preget av mobbingen jeg gjennomgikk i den forstand, og den lærte meg tidlig å skille mellom utseende og ferdigheter. Derfor føler jeg stor aksept for meg selv som menneske, jeg mener jeg har mange positive sider og jeg har ingen problemer med å hevde meg selv i det daglige. Utseendet blir på en måte adskilt på den måten, og det gjør meg egentlig ingenting.

Forøvrig hender det selvsagt jeg føler meg flott, attraktiv og vakker, som f.eks da jeg giftet meg (første gang jeg virkelig følte meg vakker), eller når mannen min gir meg komplimenter.

Mvh Yvonne

[Miki]

Jeg er ikke attraktiv i det hele tatt, men gjør det beste ut av det uansett

[AnonymBruker]

Så langt kroppen går liker jeg den veldig godt ^^ Blir fasinert når jeg ser meg selv i speilet, må kike litt ekstra.

Det har noe med at jeg har følt meg stygg meste parten av livet mitt hittil. Har endelig begynt å tenke at det er da ikke så mye galt med meg at jeg må dekke ALL hud til med mest klær mulig, selv når det er sommer og sol med 40 varmegrader. Ting jeg var så missfornøyd med før var fargen på tærene mine, arr på knærene fra jeg var bitteliten, mikroskopiske fregner/fløflekker som man ikke kunne se uten å være helt oppi leggen/armene mine. Også er jeg veldig blek, så jeg har alltid følt at jeg lyser i mørket, og at små hårene på kroppen var kjempe synlig mot min lysehud.

Men sannheten er at jeg har nydelig hår, er veldig høy med veldig lange ben, en søt liten spretten rumpe, veldig smal midje og ganske "store" pupper i forhold til midjen. Det ikke vits å bli panisk ang små arr og flekker som nesten ikke synes, nettopp fordi de nesten ikke syntes, og mange gir meg komplimang for min lysehud, og kjæresten min elsker kroppen min.

Ansiktet mitt derimot klarer jeg ikke like. Hater profilen min, føler jeg har ingen hake, har store misfarget kanintenner så hater å smile, ekstremt smal overleppe i forhold til underleppen, "rar" hake, umulige øyenbryn, ufin hud... Er derimot fornøyd med nesa og øynene mine. Kjæresten innsisterer at jeg har ett nydelig ansikt også, men jeg må jobbe mye mer med meg selv før jeg blir OK med det.

[Djungelvrål]

For noen men sikkert ikke for alle, er typisk høy, mørk, slank, yppig og litt mystisk. Ser ikke helt norsk ut med litt skjeve øyne og veldig høye kinnben.. Men jeg holder meg bra for alderen heldigvis og blir bestandig tippet på minst 10 år yngre enn jeg er. Gode gener.

Føles meg mest attraktiv når jeg er pyntet til fest, skjelden i hverdagen.