Er en mann som aldri vil ha barn aktuelt for deg?

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri i livet tenke meg å ha barn, dette er noe jeg er så og si 100% sikker på så kommer til å sterilisere meg når jeg blir 25. (Tråder som dette gjør at jeg ser nødvendigheten i det: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=614707 )

Grunnen til dette er at det er helt andre ting jeg har lyst til å spendere fritiden og livet mitt på, alt fra fridykking, yoga, musikk og GOD mat i det vanlige til å svømme med delfiner eller reise noen måneder.

Livet med småbarn og kjøring frem og tilbake fra fotballtreningen der du ikke har tid til verken hverandre eller seg selv frister bare ikke i det hele tatt, er så mange andre ting jeg mye heller bruker tiden på.

Jeg vet at de aller fleste jenter innerst inne er verpesjuke men kunne gjerne tenkt meg å høre hvordan de som ikke er det har lyst til å spendere livene sine og hvilken valg de har tatt.

[AnonymBruker]

For meg er de de mest aktuelle, da jeg aldri vil ha barn selv heller!

[AnonymBruker]

For meg er de de mest aktuelle, da jeg aldri vil ha barn selv heller!

Samme her. Det er faktisk et must at han ikke vil ha barn. Og ferdig sterilisert er jo perfekt.

[AnonymBruker]

Jeg er 27, ALDRI hatt lyst på barn, da jeg var 23 ble jeg i lag med verdens beste type som er steril, av eget ønske. Fantastisk, vi slipper å tenke på prevensjon og kan bare kjøre på..

[Thorn]

Nei, en mann som er 100 % sikker på at han ikke vil ha barn er uaktuell for meg. Jeg har lyst på barn, så da må det bli sånn.

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg en av dem som er 100% sikker på at jeg aldri vil ha barn, men jeg er ganske sikker. Jeg tror det finnes like mange årsaker til å velge å ikke få barn som det finnes mennesker som ikke vil ha barn.

For min del koker det ned til to ting. 1: At jeg ser for meg et meningsfylt liv uten barn, 2: At jeg personlig ikke vil ha barn uten at jeg er helt sikker på at jeg har nok å tilby dette barnet.

Mange vet at de vil/må ha egne barn, jeg er ikke en av dem. Jeg har mange interesser, venner, familie, og mye å bruke tiden min på. Jeg tror ikke man blir ensom uten barn.Det sier seg selv at det å få barn er et enormt ansvar, og en del av meg liker friheten uten barn.

Min personlige mening er at mange får barn uten å ha nok å tilby barnet. Jeg vet at mange vokser med ansvaret det er å ha et barn og at man skal være forsiktig med å dømme folk som får barn i selv en vanskelig livssituasjon. For meg er det derimot uaktuelt å få barn uten at jeg er helt sikker på at jeg har økonomi, overskudd og alt som trengs. Jeg er utdannet til å jobbe med barn, og er veldig glad i barn, så det er altså ikke det at jeg avskyr barn. Overraskende mange ser ikke denne forskjellen.

Ser for meg et rikt liv, med mennesker jeg er glad i rundt meg likevel. Jeg håper selvsagt å finne en mann som deler dette synspunktet. Som jeg sa innledningsvis så er jeg ikke 100% sikker på at jeg ikke vil ha barn noensinne. Årsaken er jeg vet at man utvikler seg som menneske, og at det noen ganger inkluderer å ombestemme seg. For min del iallefall.

Skulle jeg møte en mann som ikke ønsker barn, så ville jeg slått meg til ro med det. Jeg ser på det som forferdelig å prøve å overtale noen som ikke vil ha barn til å få barn. Av alle mulige årsaker.

Men man vet aldri om man vil utvikle seg i samme retning som den man møter uansett, på noe område i livet. Men jeg tror man kommer langt med ærlighet, kommunikasjon og gode intensjoner.

For meg er det altså ikke som det skrives i hovedinnlegget, at jeg "innerst inne har et ønske om å verpe", for det har jeg ikke.

[Kassiopeia]

Nei, absolutt ikke. Jeg vil ha barn, og vil ikke kaste bort tiden min med en mann som ikke ønsker samme framtid som meg.

[Gjest True Khaleesi]

Hadde aldri vært aktuelt for meg nei.

Jeg synes også det er svært umodent å sterilisere seg når man er 25. Stakkars deg dersom du endrer mening etter fylte 30.

[AnonymBruker]

Hadde aldri vært aktuelt for meg nei.

Jeg synes også det er svært umodent å sterilisere seg når man er 25. Stakkars deg dersom du endrer mening etter fylte 30.

Umodent?? hvorfor det? Vist man er sikker på noe i livet og en gir utrykk for det så er det mer modent å gjøre en insatts for livet faktisk blir som en planlegger, i stede for å tilfeldigvis, uheldigvis knulle på seg et par barn man ikke har tenkt.. Kalles ansvar, jeg mener det er modent.

[AnonymBruker]

Umodent?? hvorfor det? Vist man er sikker på noe i livet og en gir utrykk for det så er det mer modent å gjøre en insatts for livet faktisk blir som en planlegger, i stede for å tilfeldigvis, uheldigvis knulle på seg et par barn man ikke har tenkt.. Kalles ansvar, jeg mener det er modent.

Enig her, det er voksent gjort. Og for en mann er det jo faktisk eneste måten å være sikker på at han ikke blir far mot sin vilje.

[Gjest True Khaleesi]

Umodent?? hvorfor det? Vist man er sikker på noe i livet og en gir utrykk for det så er det mer modent å gjøre en insatts for livet faktisk blir som en planlegger, i stede for å tilfeldigvis, uheldigvis knulle på seg et par barn man ikke har tenkt.. Kalles ansvar, jeg mener det er modent.

Jeg forstår synspunktet ditt, men jeg mener at sjansen er stor for at han kommer til å angre. Man forandrer seg gjennom hele livet, og det faktum at han vil reise og oppleve verden framfor å få barn akkurat nå, vil kanskje endre seg i løpet av 10-15 år.

Jeg mener at dette er en beslutning av meget seriøs karakter og at det er lite gjennomtenkt å gjøre noe så drastisk i så ung alder.

[Lunivere]

Jeg er ikke 100 % sikker på om jeg noen gang vil ha barn, noen dager heller jeg mot et liv som ikke er A4, der jeg kan reise og oppleve mye uten å ha et barn å tenke på. Andre dager er jeg så verpesjuk at jeg vil ha baby der og da.

Så en mann som aldri vil ha barn, hadde vært aktuell for min del da jeg kan se for meg et meningsfylt og bra liv uten barn.

[Kassiopeia]

Jeg forstår synspunktet ditt, men jeg mener at sjansen er stor for at han kommer til å angre. Man forandrer seg gjennom hele livet, og det faktum at han vil reise og oppleve verden framfor å få barn akkurat nå, vil kanskje endre seg i løpet av 10-15 år.

Jeg mener at dette er en beslutning av meget seriøs karakter og at det er lite gjennomtenkt å gjøre noe så drastisk i så ung alder.

100 % enig!

[AnonymBruker]

Det viktigste for meg er å finne den rette, om han vil ha barn eller ikke er ikke så farlig. Jeg ønsker i utgangspunktet ikke barn selv, men det kan hende jeg endrer mening dersom jeg møter en mann som ønsker det.

[AnonymBruker]

Jeg forstår synspunktet ditt, men jeg mener at sjansen er stor for at han kommer til å angre. Man forandrer seg gjennom hele livet, og det faktum at han vil reise og oppleve verden framfor å få barn akkurat nå, vil kanskje endre seg i løpet av 10-15 år.

Jeg mener at dette er en beslutning av meget seriøs karakter og at det er lite gjennomtenkt å gjøre noe så drastisk i så ung alder.

Men alle er ikke deg True Khaleesi.. Men jeg har skjønt av andre barn/ikke barn trådene her at de som ønsker seg barn har vansker for å se situasjonen fra noen andre sitt synspunkt. Alle ønsker seg ikke barn, og mange vil reise og se verden enten de er 25 eller 35. Det kan og handle om at man har gjerne mer stabil økonomi når man er 35 enn 25, og får en helt annen opplevelse da. Jeg er forresten samme ab som skrev kommentar 4. Og jeg er overlykkelig for typen min, det er så ufatelig mange ting man slipper å tenke på. Alle tenker ikke som deg, det er faktisk folk som ikke vil ha barn. Men når man sier det får man alltid til svar ”bare vent et par år, så skal du se” dummeste svarene man kan få. Jeg vet vel selv hva som er riktig i mitt eget liv. Nå sier ikke jeg at ts skal gjøre dette, men jeg sier at om han velger det så er det noe han har mest peiling på. Jeg mener det er være å få et barn man ikke har planlagt, ikke vil ha som ikke er ønsket, enn å ta valget om å ikke få barn. Det vil si, jeg mener det er mye mer modent å ta ansvar for eget liv og andres enn å ikke gjøre det.

[Vera Vinge]

Tja, jeg har vel aldri forsvart min måte å oppdra ungene mine på, men jeg har prøvd å sette meg inn i TS sin mors reaksjon på sin datters kokkelering mens hun var ute.

Har ikke opplevd det selv, men jeg har opplevd å komme inn på kjøkkenet etter at mine sønner har laget seg mat og det har ikke alltid sett så veldig fint ut.

Synes oppriktig synd på barn som er så tandre at de ikke tåler å bli fortalt at de ikke får lage mat uten å rydde og vaske etter seg. Heldigvis så er både jeg og mine barn robuste nok til å takle irettesetting og forklaring på hvordan vi skal oppføre oss på et kjøkken.

Tror ikke barn har vondt av å lære at kjøkkenet skal forlates i den stand det var da de kom dit.

Nei, jeg ville aldri ha innledet et forhold til en som uttalte at med 100% sikkerhet aldri ville ha barn. Folk kan forandre mening, men når jeg selv ønsker meg barn, ville jeg ikke sett noen fremtid i et forhold til en slik mann.

Men, en annen grunn til at jeg ville unngått forhold med en mann som uttalte noe sånt, er at det i mine ører høres litt umodent ut. Å være så bombesikker på et så stort spørsmål når man kun har levd i voksenlivet i noen få år, vitner for meg om en type skråsikkerhet og lite fleksibilitet, som for meg er lite attraktivt.

Jeg vil forresten legge til at jeg (selvsagt) ikke mener det er umodent å ikke ønske seg barn, eller tidlig ha en følelse av at barn ikke er noe man vil ønske seg. Men å være så skråsikker at man steriliserer seg når man er 25, blir noe helt annet.

Endret 20. desember 2011 av Vera Vinge

[Likevekt]

Mitt råd er å ikke gjøre noe som ikke kan reverseres iallefall. Må være forferdelig hvis man plutselig en dag angrer og ikke kan få gjort noe med det.

Det kjipe med å ikke ha familie er at man med stor sannsynlighet ender sine dager ensom. Dessuten sies det at man gjennom sine barn opplever en ny barndom, og kanskje igjen gjennom barnebarn. Men enig at det er veldig ansvarlig gjort å sørge for at man ikke får barn før man er klar for det. Barn fortjener og trenger å være ønsket og elsket.

Endret 20. desember 2011 av Likevekt

[gira97]

gjør du det er du rett og slett en komplett idiot ! Hadde aldri i verden blitt sammen med deg nei.

[Gjest True Khaleesi]

Men alle er ikke deg True Khaleesi.. Men jeg har skjønt av andre barn/ikke barn trådene her at de som ønsker seg barn har vansker for å se situasjonen fra noen andre sitt synspunkt. Alle ønsker seg ikke barn, og mange vil reise og se verden enten de er 25 eller 35. Det kan og handle om at man har gjerne mer stabil økonomi når man er 35 enn 25, og får en helt annen opplevelse da. Jeg er forresten samme ab som skrev kommentar 4. Og jeg er overlykkelig for typen min, det er så ufatelig mange ting man slipper å tenke på. Alle tenker ikke som deg, det er faktisk folk som ikke vil ha barn. Men når man sier det får man alltid til svar ”bare vent et par år, så skal du se” dummeste svarene man kan få. Jeg vet vel selv hva som er riktig i mitt eget liv. Nå sier ikke jeg at ts skal gjøre dette, men jeg sier at om han velger det så er det noe han har mest peiling på. Jeg mener det er være å få et barn man ikke har planlagt, ikke vil ha som ikke er ønsket, enn å ta valget om å ikke få barn. Det vil si, jeg mener det er mye mer modent å ta ansvar for eget liv og andres enn å ikke gjøre det.

Jeg ser hva du sier og jeg forventer ikke at alle ønsker seg barn. Jeg ønsket meg jo heller ikke barn og var veldig sikker på et liv uten barn og at det var det beste for meg.

Men så skjedde "uhellet". Det beste uhellet jeg har opplevd.

Jeg sier ikke "bare vent noen år du" eller "hadde du hatt barn så hadde du sagt noe annet", men faktum er at en del som er så unge ikke vet helt hva de selv ønsker i fremtiden. Det må jo være totalt grusomt å endre mening, også evner man ikke å få det til. Det er umulig å reversere en vasektomi, mens ønsket om å få egne barn kan vokse seg sterkere enn man trodde var mulig.

Jeg mener fortsatt at vedkommene er for ung til å ta slike beslutninger og mitt råd er å vente. Hva han velger å gjøre må han selvsagt bestemme selv, men rådet mitt vil stå uendret.

[AnonymBruker]

Mitt råd er å ikke gjøre noe som ikke kan reverseres iallefall. Må være forferdelig hvis man plutselig en dag angrer og ikke kan få gjort noe med det.

Det kjipe med å ikke ha familie er at man med stor sannsynlighet ender sine dager ensom. Men enig at det er veldig ansvarlig gjort å sørge for at man ikke får barn før man er klar for det. Barn fortjener og trenger å være ønsket og elsket.

Fy søren så egoistisk, å få barn fordi man skal ha selskap på sine eldre dager… Så hva viss barna studerer og bosetter seg utenlands etc. I dag er det vanligvis det offentlige som tar seg av de eldre, og jeg ser ikke noe galt i det, jeg besøker min mor som er på gamlehjem, men jeg kunne aldri tenkt meg å ta meg av hun på full tid. Og jeg besøker hun slettes ikke ofte, for vi bor på forskjellig kant av landet. Foreldre som forventer at barna skal ta seg av dem bør tenke seg litt om.

Å få barn er og en avgjørelse en tar som ikke kan omgjøres, og for å snu det på hodet: dere bør ikke få barn og ta en slik avgjørelse som ikke kan gjøres om. Tenk å få barn så angrer man, ja hva gjør en da. Er denne situasjonen bedre? Desuten er det mange måter å få barn på, men når en først har fått de, er det et valg på livstid.