Trass, tannfrembrudd eller hva..?!

[AnonymBruker]

Hei. Velger å være anonym nå, beklager det. Og jeg skriver det her først som sist; jeg skal kontakte HS ang. dette, men hun er ikke tilbake på jobb før om to dager. Og jeg trenger råd!

Jeg har en sønn på 21 mnd. Han begynte med å trasse sent i sommer, men da var det overkommelig. Ikke lenge om gangen og det gikk ikke utover andre ting, som spising og soving. Nå derimot, er jeg rett og slett bekymret. Han kaster seg rundt som om alt rundt han skulle vært mykt å lande på, hodet smeller i gulvet og han hyler som besatt. Han kan være blid som ei sol det ene øyeblikket et sekund senere er ALT galt og han er ikke interessert i å høre på hva vi sier til han. Prøver å sette oss ned på hans høyde og snakke rolig, uten hell. Det eneste som hjelper når dette skjer er at vi gir han smokken og kosen og løfter han opp på fanget, men det er jo sikkert veldig dumt av oss å gjøre, for da tror at slik oppførsel er greit? Men ser ingen annen utvei, da jeg er redd han kommer til å skade seg når han kaster seg rundt slik han gjør.. Det hender vi lar han trasse og drive på uten å blande oss borti, da kan han drive på over et kvarter uten stopp, men han kommer ikke bort til oss da heller, vi må sette oss ned ved siden av han før han da krabber seg opp på fanget vårt.

Dette utløses veldig ofte når han skal spise eller når han vil gå inn på kjøkkenet der det er stengt av. Dette har ført til at han de siste dagene ha måttet sitte på fanget vårt for å få i seg mat, men uansett er det ikke mye mat han vil ha. Han har gått litt ned i vekt de siste ukene, fordi han har hatt flere dager med lite spising enn dager med god apetitt.

Jeg synes rett og slett at den lille gladgutten vår ikke virker glad lenger Han har jo perioder om dagen da han er blid og fornøyd, leker og ler, men synes det har blitt så mange av de sinte og trassige øyeblikkene..

Men nå har det seg slik også, at jeg tror at enten en eller flere av de bakerste tennene er i ferd med å komme, for han sikler veldig igjen (noe han ikke har gjort på mange mnd..) og peker på munnen sin og sier au. I natt våknet han mange ganger fordi han hadde vondt og han har ikke fått mer enn kanskje 8 timer søvn i natt, noe som selvsagt er alt for lite.

Jeg føler at ingenting hjelper og at jeg er en håpløs mamma. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg får så vondt av han også, og prøver å beholde roen når det står på som verst, men det er ikke lett. Det er mer mannen som ikke greier å bevare roen.

Gråter hver dag på grunn av det her, for jeg gjør alt som står i min makt for at sønnen vår skal trives og ha det godt og trygt.

Kunne sikkert beskrevet enda mer detaljert, men da hadde det blitt et veldig langt innlegg. Kan noen hjelpe meg..? Jeg beskriver mer om jeg blir spurt..

Hilsen fortvilet mamma

[AnonymBruker]

Stakkars dere!!

Får helt vondt av det du skrier..

Fant dette http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/helse/baby/article468794.ece Kansje du finner noen tips der? Lykke til og håper tennene kommer frem snart.

[AnonymBruker]

Jeg synes jeg kjenner igjen mye her i vår datters oppførsel for tiden. Hun er akkurat blitt to år gammel, og hver dag er helt uforutsigbar. 50 % av morgenene går alt fint, den andre halvparten er det hyling fra hun blir tatt opp av senga og til hun er levert i barnehagen. Hun kaster seg også bakover og hyler, nytter ikke å sette seg ned til henne og prate mildt eller spørre hva det er, nytter ikke å være streng, hun må bare rase fra seg, hyle til hun omtrent kaster opp, og tårer triller både hos henne og meg... Om morgenen nekter hun å ta av seg nattdrakta, om kvelden blir hun rasende når vi skal ta den på. Bleieskift kan være en sann prøvelse - andre ganger går det kjempefint.

Jeg blir så lei av og til at det er en stor glede å få lov til å gå på jobb, og sette henne i barnehagen (der er humøret mer stabilt, er hjemme hun slår seg vrang så ofte).

Lurer av og til på om naboene tror vi mishandler ungen vår pga all hylingen i det siste...

(Tror ikke det er tenner som plager jenta vår.)

Hvis det er veldig ofte (nesten hele tiden) at din sønn er slik, TS, kan det jo være greit å få det undersøkt. Bare for å få det utelukket, at det er noe fysisk som plager ham.

Vår datter har vært litt redusert pga en langvarig forkjølelse (hun er bittelitt snørrete og hoster litt om natten). Tror dette har hatt mye å si for det dårlige humøret hennes den siste tida. Kan det være at sønnen din også går og hangler med noe slikt, som påvirker dagsformen?

[Vibi]

Det høres jo ut som om det er tenner som plager han. Jeg ville gitt en stikkpille på kvelden før han skal sove, for å gjøre det litt bedre for han. Dette kan du jo ikke gjøre hver kveld, men når det står på som værst. Hvis han ikke sover godt om natta, blir han grinete og vrang om dagen også, det er jo logisk.

Du kan bruke dentinox i moderate mengder også, hvis han har noen effekt av det.

Det der med å kaste seg rundt, uten å bry seg med hva han lander på, eller om han kommer til å slå seg kjenner jeg godt igjen fra min egen gutt. Du får bare trøste deg med at det mest sannsynlig går over. Men det kan ta tid å få jeksler. Er det de første, eller er det toårsjekslene?

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som om det er tenner som plager han. Jeg ville gitt en stikkpille på kvelden før han skal sove, for å gjøre det litt bedre for han. Dette kan du jo ikke gjøre hver kveld, men når det står på som værst. Hvis han ikke sover godt om natta, blir han grinete og vrang om dagen også, det er jo logisk.

Du kan bruke dentinox i moderate mengder også, hvis han har noen effekt av det.

Det der med å kaste seg rundt, uten å bry seg med hva han lander på, eller om han kommer til å slå seg kjenner jeg godt igjen fra min egen gutt. Du får bare trøste deg med at det mest sannsynlig går over. Men det kan ta tid å få jeksler. Er det de første, eller er det toårsjekslene?

Han fikk en stikkpille i natt, rundt 00.30, men våknet igjen halv fire og ville ikke sove mer. Det endte med at vi måtte stå opp. Spise, leke og sove var uaktuelt. Dentinox prøvde vi også, men det tror jeg ikke hjalp i det hele tatt

Jeg går utifra at det er 2års jekslene, men jeg finner ikke noe tannkart, så jeg er faktisk ikke sikker. Han har iallefall 16 tenner nå, så det mangler jo bare 4. Hmm, da er det kanskje 1års jeksler da?

TS

[AnonymBruker]

Jeg synes jeg kjenner igjen mye her i vår datters oppførsel for tiden. Hun er akkurat blitt to år gammel, og hver dag er helt uforutsigbar. 50 % av morgenene går alt fint, den andre halvparten er det hyling fra hun blir tatt opp av senga og til hun er levert i barnehagen. Hun kaster seg også bakover og hyler, nytter ikke å sette seg ned til henne og prate mildt eller spørre hva det er, nytter ikke å være streng, hun må bare rase fra seg, hyle til hun omtrent kaster opp, og tårer triller både hos henne og meg... Om morgenen nekter hun å ta av seg nattdrakta, om kvelden blir hun rasende når vi skal ta den på. Bleieskift kan være en sann prøvelse - andre ganger går det kjempefint.

Jeg blir så lei av og til at det er en stor glede å få lov til å gå på jobb, og sette henne i barnehagen (der er humøret mer stabilt, er hjemme hun slår seg vrang så ofte).

Lurer av og til på om naboene tror vi mishandler ungen vår pga all hylingen i det siste...

(Tror ikke det er tenner som plager jenta vår.)

Hvis det er veldig ofte (nesten hele tiden) at din sønn er slik, TS, kan det jo være greit å få det undersøkt. Bare for å få det utelukket, at det er noe fysisk som plager ham.

Vår datter har vært litt redusert pga en langvarig forkjølelse (hun er bittelitt snørrete og hoster litt om natten). Tror dette har hatt mye å si for det dårlige humøret hennes den siste tida. Kan det være at sønnen din også går og hangler med noe slikt, som påvirker dagsformen?

Akkurat som å høre om situasjonen her, det er så trist og tungt Vet at naboene her har snakket om det med hylingen også og det er jo veldig kjipt..

Det er veldig ofte ja, iallefall hjemme. I barnehagen tror jeg det går fint. Det er slik at han kan sitte og leke med f.eks. duplo ganske lenge, og plutselig går noe galt og hylingen er igang. Han kan være blid og fornøyd på morgenen når vi står opp, helt til han f.eks. skal spise frokost og ikke får ta det med seg på stua og spise der. Det er altså mange tilfeller der han slår seg fullstendig vrang fordi alt ikke går slik han vil. Andre ganger kommer det helt ut av det blå, det er i disse tilfellene jeg blir helt i villrede

Ønsker forresten dere lykke til også, håper det snart ordner seg for dere

TS

[Vibi]

Han fikk en stikkpille i natt, rundt 00.30, men våknet igjen halv fire og ville ikke sove mer. Det endte med at vi måtte stå opp. Spise, leke og sove var uaktuelt. Dentinox prøvde vi også, men det tror jeg ikke hjalp i det hele tatt

Jeg går utifra at det er 2års jekslene, men jeg finner ikke noe tannkart, så jeg er faktisk ikke sikker. Han har iallefall 16 tenner nå, så det mangler jo bare 4. Hmm, da er det kanskje 1års jeksler da?

TS

Hvis han har 16 tenner fra før er det toårsjekslene. Du får ihvertfall trøste deg med det. Når disse er ute er det over på noen år. Huff, tenner er forferdelige greier. All min sympati til deg!

[AnonymBruker]

Hvis han har 16 tenner fra før er det toårsjekslene. Du får ihvertfall trøste deg med det. Når disse er ute er det over på noen år. Huff, tenner er forferdelige greier. All min sympati til deg!

Ok, det er da enda godt..

Tusen takk for det

Nå er jeg bare veldig, veldig spent på hvordan denne natta blir.. Krysse det som krysses kan for at han får sove godt

TS

[Skylight]

Hvis det roer han å bli tatt opp på fanget og kost med og trøstet med, så slutt nå ikke med dette. Barn i en "trassete" situasjon trenger trygghet og grenser rundt seg da de mister litt kontrollen over egen kropp og sinn. Ikke tenk på oppførsel. En 21 mnd gammel vet ikke hva oppførsel betyr ennå. Han er bare frustrert og forsøker å finne en løsning. Et godt trygt fang å sitte på er helt perferkt. Da vet han at han mor og far elsker han uansett og er den trygge voksne han trenger akkurat da...

Min kaster seg også ned på gulvet både hit og dit, men slår seg sjelden. Det er litt slik myk-stunts som jeg egentlig bare må le av, men han vil ikke opp på noe fang for trøst. Det som hjelper best her er avledning, forsøke å skifte fokus på noe helt annet spennende. Av og til krabber han furtent under bordet og da lat jeg han få være der, men forlater ikke rommet. De trenger å vite at de ikke blir forlatt når de har det vanskelig.

Tenner er tenner...

[Gjest *Røyskatt*]

Toråingen min hadde en slik periode. Klasket hodet i bakken, og var helt fra seg i raseri. Det nyttet ikke å prøve å roe, det gjorde bare situasjonen verre. Tok jeg ho på fanget eller holdt ho ble det enda verre. Når det sto på som verst måtte jeg bare sørge for at ho lå på ett trygt sted å kunne rase fra seg. Gjerne i lekegrinda siden den hadde myk matte.

Etterhvert som raseriet roet seg noe, kunne jeg gå bort, og spørre litt trist, om hun var lei seg? Svaret var som oftest da JA! Så kunne jeg spørre f.eks: er du lei deg i hjertet ditt? Innen da begynner tårene å forsvinne, fordi du gir de "lov til" og respons på at de er triste. Svaret pleide igjen å være JA. "Tror du det blir bedre med en klem?" på nytt ble ofte svaret JA!, og ho slengte seg opp for å få en klem. Så var det bra. Helvete til himmel på kortere tid. Etterhvert begynte hun å respondere på spørsmålene rundt om hun var lei seg, enten før raseriet virkelig kom, eller også midt i raseriet. Da kunne vi avverge hele greiene.

Nå har jenta mi blitt to år og to måneder, og får fortsatt trass og sinne, men ingen dunking med hodet eller helt hysterisk jente lenger. Vi kan nå plukke ho opp, spørre om hun er trist, spørre hvor tristheten sitter og klemme oss fra det verste. Men prosessen tar litt tid. jeg tror vi brukte en liten måned fra vi innførte dette, til vi kom dit vi er nå.