Trassalder

[Gjest lilletroll]

GIVE ME STRENGTH!!! Nå tror jeg datteren år har beveget seg inn i trassernes alder....hun er bare to år og 4 mnd, men etter å ha lest litt har jeg skjønt at det vel egentlig er helt vanlig tid å begynne med. Nå har tiden kommet hvor hun skal teste grenser og være vanskeligst mulig....og hun som har vært en ENGEL helt frem til nå...aldri noe tull, og supergrei å ha med å gjøre....men det har endret seg nå...synes ikke vi gjør noe annet enn å kjefte om dagen...er jo selfølgelig fortsatt mye kos, men vi begynner å bli frustrerte både pappan og meg....HJELP!! Hvordan kom dere andre gjennom dette, og enda mer viktig: Hvor lenge varte denne trassen og uttestingen????

Jeg vil ha tilbake englebarnet mitt!! :-?

[Gjest Madam Felle]

Englebarnet ditt er nok long gone nei da bare tuller med deg

Når ting slutter er vel individuelt, men hun kommer til å teste mer om hun får viljen sin igjennom av og til. Noe må du la henne få lov til, for det er jo en del av det hun skal læres til å bli. Nemlig selvstendig. Barn er som sagt forskjellige, og det finnes ikke noe fasit på noen, men du vil lære mer og mer fra dag til dag, og dermed takle det bedre og bedre, dag for dag.

Konsekvent er vel hovedkluet.

Ikka akkurat noen gode råd, men men.

[Tirill]

Det som er så kjekkt nå, er at den "første" trassen (kan så klart komme tidligere, men det er ikke alle som er så heldige) kommer da i to-års alderen. Så går den over til tre års trass. Som varer til fem års alderen. Så begynner en trass som man kaller "overgang til skole alder"... Som varer til en er 12 år. Så begynner ten-åran...

Puh, gleder meg til ungan er ute av heimen ;-)

(egentlig ikke)

[murmeldyret]

Min erfaring med lillepia mi på litt over 2 år:

Hun startet trassen allerede ved 1,5 år. Trodde jeg skulle bli gal innimellom. Som tidligere nevt er det nok lurt å være kosekvent. Hun får ikke lov å skrike seg til viljen sin. Selvfølgelig er det dager da i bare ikke orker være like konsekvent

Vi har hatt mange dager med mye skriking og sutring. Der det kan se ut som hun bare MÅ protestere på absolutt alt for å teste grenser, og ingen avledning har hjulpet. Ofte har vi bare latt henne skrike til hun selv vil komme å få trøst. Men de siste ukene har vært fantastiske. Derfor velger jeg å tro at vi ihvertfall delvis har lykkes i vår takling av hennes "trass".

Jeg håper denne gode perioden varer en stund. Men jeg vet jo at det vil gå opp og ned, og at nye trassperioder vil komme.

Lykke til!

Det vil komme bedre perioder igjen

[Gjest Anonymous]

Trassen rudt 40 er verst.

[mammaheidi]

hei jeg har nettopp funnet kvinneguiden og ble medlem med en gang.

det er nemelig slik at jeg har en gutt på 2 år som har kommet i trass alderen og jeg trenger hjelp! meg og faren holder på å bli gal av å kjefte på ham hele tiden vi føler at vi ikke har gjort noe annet hele julen. jeg trenger noen råd om hvordan vi skal takle denne situasjonen.

[mammaheidi]

hei jeg har nettopp funnet kvinneguiden og ble medlem med en gang.

det er nemelig slik at jeg har en gutt på 2 år som har kommet i trass alderen og jeg trenger hjelp! meg og faren holder på å bli gal av å kjefte på ham hele tiden vi føler at vi ikke har gjort noe annet hele julen. jeg trenger noen råd om hvordan vi skal takle denne situasjonen.

[Gjest Kajsa-krabat]

Slutter de ikke med trassalder når de flytter ut??? Ha ha ha... Kjenner på problemet selv om dagen, jenta vår er to år og 3 mnd..... "Eg ska gjør det!" er blitt en vanlig morgenrutine. Men jeg prøver å se det positive i det, hun har sine egne meninger, hun får til ting hun vil få til, hun viser at hun har en egen personlighet, med andre ord; Vi har friske barn! Tenk om de bare satt der passiv mens vi kledde på de, tenk om de bare gapte da de var sultne og ikke kunne holde sin egen gaffel... Jeg er lykkelig over en frisk datter og teller til hundre maaange ganger om dagen...Lykke til!

[Tirill]

hei jeg har nettopp funnet kvinneguiden og ble medlem med en gang.

det er nemelig slik at jeg har en gutt på 2 år som har kommet i trass alderen og jeg trenger hjelp! meg og faren holder på å bli gal av å kjefte på ham hele tiden vi føler at vi ikke har gjort noe annet hele julen. jeg trenger noen råd om hvordan vi skal takle denne situasjonen.

Dette er noe vi har vært igjennom også... Jeg måtte sette meg ned å finne ut hva jeg egentlig sa nei til. Blandt annet så måtte jeg kutte ned på "nei" når grunnen var at jeg ikke orker.

Og samtidig så måtte jeg finne ut hva jeg kjeftet for... Var det ting han gjorde i trass, som likegreit kunne "la gå usett" (om du skjønner hva jeg mener) Det er ikke alt som er verd å kjefte for. Ignorer en del, så vil du fort se at poden ikke finner det gøyalt å gjøre sånnt likevel...

Ikke noe kjeft = ikke noe oppmerksomhet...