Azure Skrevet 19. desember 2011 #1 Skrevet 19. desember 2011 (endret) Om man skulle bestemme seg for at for eksempel kvinnen i ekteskapet skal være hjemme med barn en del år. Si det for eksempel hadde blitt 20 år ute av jobbmarkedet. Så en dag bestemmer de for å skilles. Da sitter jo kvinnen dårlig i det i forhold til permisjon. Noen som har valgt at en skal være hjemme og hvordan har dere ordnet dere i forhold til dette? Hvordan er praksisen rundt dette valget nå for tiden. Det er jo utrolig ugunstig for den som er hjemme om ting skulle gå skeis senere. Ønsker gjerne informasjon, erfaring eller synspunkter angående dette. Edit: svar gjerne også i forhold til om en jobber færre prosenter. Endret 19. desember 2011 av Azure
Gjest Evans Skrevet 19. desember 2011 #2 Skrevet 19. desember 2011 http://www.jurk.no/ De har (dessverre) mange saker som omhandler nettopp dette. Du kan på siden deres laste ned både samboeravtale og testament. Når det gjelder ekteskap er det rettspraksis på at fordelingen skal skje etter hvor mye den hjemmeværende har bidratt i hjemmet, jf Husmorsdommen fra 1970 en gang. Men det må da en rettsak til hvor det er usikkert hvor mye man faktisk kommer til å sitte igjen med. Det beste, og mest riktig, er derfor å inngå en skriftlig avtale med ektefellen om hvordan en eventuelt fordeling skal skje. Sett en pris på hvor mye ditt arbeid i hjemme skal være, så kan fordelingen regnes ut der etter. Jeg vil anbefale deg til å kontakte Jurk. De vil kunne hjelpe deg med å sette opp en avtale som tar for seg alle de viktige punktene, samt at de vil opplyse deg om alle dine rettigheter. Håper du går inn for å lage en solid avtale! Mvh Ann-Han
Lammelåret Skrevet 20. desember 2011 #4 Skrevet 20. desember 2011 I noen få år utgjør det ingen forskjell med tanke på pensjonspoeng (kontakt Nav for detaljer), men det er litt kjedelig dersom du blir syk og ikke kan jobbe, du får ikke mye å leve av da. Og med en del år utenfor betalt arbeidsliv kan det være vanskelig å komme tilbake til det. Den utdannelsen du en gang tok er utdatert og du gir signaler til barna dine om at yrkesliv ikke er "nødvendig", men at det er greit å bli forsørget, det øker skillet mellom menn og kvinner økonomisk, materielt og kulturelt. Vil du virkelig det?
Azure Skrevet 21. desember 2011 Forfatter #5 Skrevet 21. desember 2011 Jeg har ikke barn enda, men er bare litt nysgjerrig så hvordan folk som har en slik ordning gjør det om de har forsikret seg mot slike ting. Har ingen anelse hva jeg ønsker når jeg får barn. De skal uansett noen dager i barnehage. Det kan like godt være at jeg aldri kan tenke meg å være hjemme med barn. Det er jo veldig vanskelig å vite nå. Men en ting jeg føler på nå er at jeg ønsker ikke for barna mine å bli hentet halv 5 i barnehage, hjem å lage middag, leke bittegran så kveldsmat og så i seng. Men vet jo aldri hva situasjonen er om noen år og hvordan jeg stiller meg til situasjonen da. Var bare som sagt nysgjerrig på hvordan de som var hjemmeværende eller jobbet mindre hadde ordnet seg og om de i det hele tatt hadde det.
Rosalie Skrevet 21. desember 2011 #6 Skrevet 21. desember 2011 Men man trenger jo ikke være hjemmeværende i 20 år for å slippe så mye stress i småbarnsperioden, da. Man kan fint begynne å jobbe deltid når man syns barna er store nok til å begynne i barnehagen. Å sikre partenes økonomi i et forhold, er kun noe partene må avtale seg imellom. Det kan være lurt å bruke en uavhengig advokat når man setter opp disse avtalene, som t.d. kan være at den med inntekt setter inn penger på pensjonssparing samt betaler uføre- og livsforsikringer til den uten inntekt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå