Venner med problemer?

[Gjest Emira]

Vi har et vennepar, som etter fleres mening sliter med diverse problemer. De har vært sammen i 8 år, og forholdet deres stagnerte for nesten like mange år siden. De bor i en liten leid leilighet, og uten noen særlige forpliktelser selvom de er 29 og 33 år gamle. Alle vet at hennes ønske er å kjøpe hus, og å gifte seg. Men kommunikasjon er et stort problem for disse to. Det meste går på det overfladiske plan, og hun "deler" liksom hans interesser for Action-filmer, motorsykler, playstation osv. (Personlig tror jeg neppe dette egentlig er hennes interesser). Vi som kjenner disse tror at hun også ønsker seg barn innerst inne, men fordi han sier han ikke vil ha barn, vil hun aldri tore å si at hun ønsker seg det. Hun er veldig glad i han, men ser nok ikke at det snører seg sammen, og at hun etter all sannsynlighet aldri vil få det livet hun drømmer om med han. Vi som har kjent disse i noen år, har faktisk mistanker om at han kan være homofil. Han tør bare ikke å gi dette tilkjenne, og er derfor ikke ute etter å finne seg noen ny dame. Han har nok dårlig selvfølelse, men prøver desperat å være litt "ovenpå". Alkoholen begynner å styre livet hans, og dermed hennes. Det kan aldri være en helg uten alkohol/sprit. De drar faktisk fra gode venner de ikke ser for ofte, for å komme seg hjem så det kan drikkes. De kan aldri reise noen steder bare de to, for å "dyrke" kjærligheten. De må alltid ha med en kompis eller et annet par som "anstand". Kanskje er han redd for at hun skal forvente seg noe romantikk? Jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe det fatt overfor min venninne. Hun er ofte like overfladisk i praten som han, og det kan være vanskelig å vite om du bør prøve å si noe, eller om du bare skal la det ligge. Jeg og min mann begynner i allefall å bli lei av den overfladiske feste-praten etc. (Dette minner mer om når vi var 19 år), og jeg trives ikke med en venninne som ikke er seg selv, og alltid desperat skal være enig med han om "alt". Noen som har erfaringer fra noe lignende, eller som har noen råd og meninger??

[Fakse]

Det er uansett ikke lurt å blande seg for mye inn i andre sitt forhold, selv om det fra utsiden ikke ser ut til å fungere. Om dere har problemer med å forholde dere til dem, så la heller være. Om hun eller han spør om råd eller hjelp, så vær ærlig, men ellers er det best å la være å si noe. Hun kommer uansett ikke til å bryte før hun selv er klar for det.

[¤¤Ginger¤¤]

Ikke bland dere opp i andres forhold.

La dem styre med sitt.

Så lenge det ikke er mishandling inne i bildet, bør dere være forsiktige med å antyde noe som helst overfor noen av dem.

Hun må selv finne ut av om hun ønsker å leve i dette forholdet eller ikke, og at andre skal legge seg opp i det når hun ikke har nevnt noe blir helt feil.

Dere antar, dere tror, men dere vet ikke hvordan de to har det når det ikke er andre tilstede.

[Gjest Madam Felle]

Når jeg leser innlegget ditt er det første jeg reagerer på er at du hele tiden sier tror. Du tror hun ønsker ditt og tror hun øsnker datt.

Hva sier hun til deg om dere er så gode venner?

Hvordan kan du vite hva hun egentlig vil om hun ikke har sagt noe til deg?

Hvem er du som skal bestemme hva de skal gjøre og hvordan de skal være?

Dere lager opp deres egne meninger om folk uten å vite noenting, for ut i fra det du skriver har dere et ganske overfladisk forhold til hverandre. Om han er homofil eller ikke har ikke dere noe med, og dere bør i hverfall ikke spre slike rykter. men på den andre siden lurer jeg litt på hvorfor dere tror han er homofi? Er det måten han snakker på? eller er det måten han kler seg på? eller er det måten han ser på andre gutter på? Noe må det jo være siden du kommer med slike utsagn.

På meg virker det som om du er en som bare må legge deg i andre sine saker. Skravlakjerring som vi kalte det når vi var små. Hva dere tror og mener er dere sak, men å skulle ta ting opp med henne fordi du vil at hun skal være annerledes blir for dumt.

Du kan snakke med henne om at du er lei av at dere ikke kan ha dypere samtaler, men ikke om hvordan de lever livet sitt. Lev livet ditt som du vil, og ikke forvent at alle andre skal være som deg.

[Gjest Emira]

På meg virker det som om du er en som bare må legge deg i andre sine saker. Skravlakjerring som vi kalte det når vi var små. Hva dere tror og mener er dere sak, men å skulle ta ting opp med henne fordi du vil at hun skal være annerledes blir for dumt.

Hva vet vel du om jeg er en skravlakjerring? Jeg prater stort sett aldri om dette til noen. Jeg ville heller aldri satt ut noen rykter om han er homofil, såpass vett har jeg da. Men jeg ser jo at hun ofte ikke har det bra, og at hun aldri tør si i mot han på noen områder. Jeg kaller det heller å ville bry seg. Men ut i fra de svarene jeg har fått, ser jeg jo at det nok er best å la det ligge. For ikke å tråkke i salaten. Så får vi heller la være å omgåes de så mye.

[Mann 40]

Noen som har erfaringer fra noe lignende, eller som har noen råd og meninger??

Det kan være at venninnen din ville synes det var fint om du spurte henne om det virkelig var dette hun ville. Hvis du har rett i dine antagelser, har hun sannsynligvis i årevis grublet over forholdet hun er i. Forstår deg slik at du mener hun trenger en partner med et litt større register å spille på, evne til å reflektere og diskutere osv. Kanskje hun ville sette pris på at noen hadde sett henne og hennes behov, kanskje dette ville være en en hjelp til å foreta seg noe, hvis det er det hun ønsker.

Jeg kan ikke gi noen direkte råd, men jeg synes i hvert fall ikke at det ville være åpenbart galt av deg å ta dine tanker om forholdet opp med henne på en varsom måte.

[Gjest Madam Felle]

På meg virker det som om du er en som bare må legge deg i andre sine saker. Skravlakjerring som vi kalte det når vi var små. Hva dere tror og mener er dere sak, men å skulle ta ting opp med henne fordi du vil at hun skal være annerledes blir for dumt.

Hva vet vel du om jeg er en skravlakjerring? Jeg prater stort sett aldri om dette til noen. Jeg ville heller aldri satt ut noen rykter om han er homofil, såpass vett har jeg da. Men jeg ser jo at hun ofte ikke har det bra, og at hun aldri tør si i mot han på noen områder. Jeg kaller det heller å ville bry seg. Men ut i fra de svarene jeg har fått, ser jeg jo at det nok er best å la det ligge. For ikke å tråkke i salaten. Så får vi heller la være å omgåes de så mye.

Nå må du huske at jeg svarer bare ut i fra det jeg leser, og da blir svarene mine deretter. Det er veldig vanskelig å vite alt som foregår, og en kan gjerne komme med skarpe svar enkelte ganger. For som jeg leser første innlegg virker det på emg som at du ikke aksepterer at din venninne har de interessene du har. Men saken stiller seg annerledes om du ser på henne at hun ikke har det bra.

Prøv å snakk med henne når du har henne på tomannshånd, men trø varsomt. Du kan for eksempel spørre henne om det er noe som bekymrer henne, for hun ser litt lei seg ut eller noe. Du sprø, men samtidig legger du det over til henne om hun vil svare eller ikke. Det er mye lettere å sitte på utsiden å se på tingene, enn det er for henne som er midt i det. men vil hun ikke se det selv, er det ikke mye du kan gjøre med det. Da får du enten velge om du vil fortsette å være der for henne, eller ha mindre med henne å gjøre.